Harald Hegstad

Hvorfor døper vi?

Dåpstallene i Den norske kirke peker nedover, og kirken forsøker å få flere til å velge dåp. – Men hvorfor døper vi egentlig, spør MF-professor Harald Hegstad i sin forskning.

Harald Hegstad er dr. theol. / professor i systematisk teologi ved MF.
Hans faglige kompetanseområder er kristen dogmatikk (troslære) og ekklesiologi (kirkeforståelse)

Kirken forsøker å snu de negative dåpstallene gjennom informasjonskampanjer og ulike tiltak for å gjøre det mer attraktivt å døpe.

– Slike tiltak er viktige, men det er like viktig å tenke gjennom hvorfor man døper. Her har fagteologien en viktig oppgave. Vi må både stille de rette spørsmålene og formulere svar, sier Harald Hegstad som er professor i systematisk teologi. Han holder på med et forskningsprosjekt for å bidra i denne sammenhengen. Prosjektet er støttet med trosopplæringsmidler fra Kirkerådet. Resultatet skal presenteres i en bok om dåpens teologi.

Et felleskristent dåpssyn
Selv om dåpen står sentralt i kirken, er det ikke utgitt noen samlet framstilling av luthersk dåpsteologi på norsk siden 1978.

– I mellomtiden har det skjedd mye, ikke minst på det økumeniske feltet – i forholdet mellom ulike kirkesamfunns forståelse av dåpen. Tradisjonelt har luthersk dåpsteologi gjerne vært utformet i polemikk mot andre kirkers teologi om dåpen, ikke minst mot et baptistisk dåpssyn som avviser dåp av små barn. I de siste tiårenes økumeniske samtaler mellom kirkesamfunnene har man i større grad tatt utgangspunkt i det man kan si felles om dåpen, uten å fornekte at det fortsatt finnes forskjeller, forteller Hegstad.

Hans prosjekt handler derfor om å formulere en teologisk forståelse av dåpen som både kan gjelde som uttrykk for en luthersk dåpsteologi og som orienterer seg mot det økumeniske og felleskristne.

– En orientering i retning av det felleskristne betyr ikke minst at det er nødvendig å arbeide med de tekstene som alle kirkesamfunn oppfatter som normative, nemlig de bibelske tekstene om dåpen, sier forskeren.

Dåpen som tegn
Et sentralt perspektiv i Hegstads prosjekt er forståelsen av dåpen som tegn. Som et sakrament, en hellig handling, peker dåpen ut over selve handlingen. Hvordan man forstår dåpens karakter av tegn, er derfor en viktig faktor i forholdet mellom ulike dåpsforståelser.

– Mens noen tenker mer symbolsk om det som skjer i dåpen (at dåpen peker på en frelse som gis på annen måte), tenker andre mer sakramentalt og realistisk (at frelsen gis i og med selve dåpen). I økumenisk sammenheng har det vært en klar utvikling i retning av en mer sakramental forståelse: dåpen er ikke bare et symbol som peker på noe annet, men gir del i det som den peker på, forklarer Hegstad. Dette utelukker likevel ikke at dåpen samtidig viser utover seg selv: Mot en frelse som en enda ikke har fått fullt ut del i, men som først blir fullt virkeliggjort i det fremtidige Guds rike, forklarer Hegstad.

Begivenhet og prosess
Dette betyr at dåpen både er en hendelse der det skjer noe avgjørende i forholdet mellom mennesket og Gud, og et tegn på en prosess som varer livet ut hos den døpte.

– Dåpens livslange betydning var et viktig perspektiv i Martin Luthers forståelse av dåpen, men er også et økumenisk viktig tema. Prosessperspektivet på dåpen peker bl.a. på betydningen av at dåpens gave stadig må mottas i tro, at den døpte må læres opp i troen (trosopplæring) og inkluderes i fellesskapet i kirken, sier Hegstad.

Gjennom prosjektet håper Harald Hegstad å bidra til en tenkning om dåpen der den ikke bare blir en isolert begivenhet, men en handling som skaper mening og identitet for mennesker i dag.

– Målet er også å bidra til at dåpen i større grad blir noe som forener kristne, heller enn noe som splitter dem.