Hvor skal grensen gå nå?

Skal foreldre eller politikere sette grenser for dagens reproduksjonsmuligheter? MF-forsker Eivor Andersen Oftestad stiller spørsmålet i boken «Vi lager barn».

Eivor Oftestad Andersen, forsker ved MF.

Hva er et barn – og hvem skaper det? I boken «Vi lager barn» tar Eivor Andersen Oftestad leseren med på en kulturhistorisk reise gjennom de siste 500 års syn på reproduksjon. Andersen Oftestad er forsker i kirkehistorie ved MF.
– Jeg håper at boken kan bli et bidrag til en bredere debatt om hva et barn er, og hva det er å skape nye mennesker. Vår forståelse av det har alltid stått i en politisk og historisk sammenheng, men dét er det ikke alltid like lett å være bevisst, sier Andersen Oftestad.
Hun fremhever viktigheten av å kjenne de lange linjene.
– Uten historiske perspektiver vil en ikke forstå hvilke endringer vi står ovenfor. Vi må vite hvor vi kommer fra for å forstå hvor vi går.

Barn som livsfrukt
Skildringer av enkeltmennesker går som en rød tråd gjennom boken. Hvordan var levekårene, hva våget de å mene, hvilke livsomveltende valg sto de overfor – og hva kunne samfunnets sanksjoner være? Ekteparet Else og Joachim Grubbe følges gjennom ekteskapsinngåelse, svangerskap og fødsel. I deres samtid, tidlig protestantisk kultur på 1600-tallet, ble barn sett på som livsfrukt. Gud ga barn til kvinnen og mannen i ekteskap.
– Datidens teologiske syn på barn var at barnet var Guds eiendom. Foreldrenes oppdrag var delegert fra Gud. Barn var noe som var gitt utenfra.
Oftestad mener det kan være et viktig apropos til vår egen tid.
– Barn forstått som livsfrukt handlet om at barnet ideelt sett var et unikt fellesprodukt fra to individer som sto i en spesiell relasjon. Når det gjelder vår tids syn på reproduksjon: Hva betyr det for vår kultur å forkaste disse forestillingene, spør Oftestad.

Barseldød og gapestokk
– Er det noe som har overrasket deg underveis i arbeidet med boken?
– Jeg ble veldig overrasket da jeg leste Katti Anker Møllers egne notater hvor hun beskriver sitt forhold til Aasta Hansteen, og deres teologiske samtaler. Det var veldig gøy å finne inne på spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket. Det overrasket meg kanskje også litt hvor tungt det var å skrive om tidlig moderne tid – hvor stikkord er barseldød, ugifte mødre, gapestokk og tukthus.

"Peppermø"
Når industrisamfunnet og deretter den postindustrielle velferdsstaten trådde frem, ble barneavl etter hvert samfunnets ansvar. Forståelsesmodellene for barneproduksjon ble mer sosialøkonomiske enn bibelske. Samtidig ble ugifte barnløse kvinner kalt «peppermø» og ikke sjelden latterliggjort. Kun mødre var fullverdige kvinner.

Meningen med barn
– I tillegg til temaene unnfangelse, svangerskap og fødsel, er forståelsen av barnløse gjennom historien et fruktbart perspektiv. Her ser vi stor endring, fra oppfordringen om å være «åndelige foreldre» til mobbingen av peppermøene. og til i dag,  hvor mulighetene og perspektivene er helt annerledes, sier Andersen Oftestad.
Løsningen de barnløse – frivillige eller ufrivillige – velger i dag, synliggjør sentrale dimensjoner ved hvordan vår kultur har endret oppfattelsen av «meningen» med barn, ifølge Andersen Oftestad.
– I kapitlene Utenfor ordningen møter vi de som faller utenfor sin samtids premiss for reproduksjon. I den tidlige kulturen handlet det om barn som ble laget utenfor ekteskapsordningen. I vår tid handler det om barn med spesielle avvik.
 

Boken er også omtalt her:
Minervanett: "Fra Adam og Eva til barnedesign", 16.08.16
Dagen: "Ønsker debatt med bok om barn", 18.08.16
Vårt Land: "Ut mot bioetisk legevelde", 18.08.16
Klassekampen: "Ønskebarnet", 19.08.16.

Slippdebatt finner sted på Kulturhuset, Oslo, 24. august.

Illustrasjon: Anette L'orange