religion, debatt, meninger, fakta, tro, islam, buddhisme, kristendom, kristen

Hva sies og ties om religion i 2016?

Les hva et knippe fagfolk mener om vårens religionsdebatt.

Fakta: 

Audun Toft

 

 

 

 

 

 Iselin Frydenlund
 

 

 

 

 

 

 

 

Berit Aalborg
Foto: Erlend Berge, Vårt Land

Olav Elgvin​
Foto: Fafo
 

 

 

 

 

Saken finner du også i siste utgave av Lys og liv, som du kan lese i sin helhet her.

Flere slår fast at religion er skadelig

Audun Toft. Stipendiat ved MF, religionsvitenskap.

− Hvordan vil du beskrive religionsdebatten så langt i 2016? 
− Mye av debatten har dreid seg om hva religion er. I en del av den kraftigste kritikken forstås religion som et enhetlig fenomen, der det handler om hva man tror på og hvilke kilder man har til denne kunnskapen. Dette har blitt imøtegått med at et så snevert religionsbegrep røper manglende kunnskap. Felles for de siste måneders religionsdebatt er at islam og kristendommen rammes likt. Det er religion i seg selv som diskuteres. Parallelt går en rekke ulike debatter der islam og kristendommen kritiseres mer generelt. Islam kobles til konflikt, vold og ekstremisme, og får slik hardest medfart.

− Hvordan omtales religiøse mennesker i debattene?
− Flere av vårens religionskritiske artikler gikk langt i å slå fast at a) religion bygger på usanne forestillinger, og b) religion er skadelig. En følge av dette er at religiøse mennesker blir fremstilt som mindre intelligente, eller i alle fall at de har manglende evne til kritisk tenkning. Videre at de på ulike måter representerer et problem for det moderne samfunnet. Dette er en fremstilling religiøse mennesker ikke kjenner seg igjen i. Dermed polariserer debatten. Det blir mer en debatt om definisjonsmakt enn om innhold.

− Er det grenser for hva vi kan si om religion i norsk offentlighet i dag?
− Det meste kan sies, og er også blitt sagt. Ennå er redaktørenes funksjon, som dørvoktere for hvem som slipper til, en viktig faktor. Samtidig gir nye debattfora et stadig bedre utvalg av ulike stemmer. Kanskje er det en tendens at kristne stemmer, særlig unge kristne stemmer, er underrepresentert.

Få unge kristne våger seg frempå

Berit Aalborg. Politisk redaktør, Vårt Land.

− Det er mye større åpenhet nå enn da jeg var ungdom. Dette er på godt og vondt. Min tenåringsdatter diskuterer religion med sine muslimske venner. De har åpne diskusjoner, hvilket er bra. Det er blitt lettere å få folk til å si ja til Vårt Lands «Min tro»-intervju. Og det er få tabuer igjen. Det negative i dag er at folk kan bli veldig respektløse. Nylig fikk jeg en e-post der en voksen kvinne kalte muslimer for voldsaper. Vi må utfordre folk til å snakke om religion på en ordentlig måte. Nå er ytringsfrihetsdebatten gått dit hen at folk sier skjellsord om andres religion. Slikt bør en holde seg for god for.

− Hvilken rolle bør politikere ta i en religionsdebatt?
−  De bør være gode eksempler ved å snakke respektfullt om andres livssyn. Både politikere og samfunnsdebattanter bør si ifra når noen blir for drøye.

− Er unge, kristne stemmer underrepresentert i norske medier?
− Det letes mye etter unge, kristne stemmer i media. Dessverre er det ikke så mange unge som tør å snakke offentlig om egen tro. Jeg skulle ønske flere kunne våge det. En del kristne er konfliktsky og synes det er krevende å delta i debatter om tro. Det er også en forsiktighetskultur i mange kristne miljø. Noen Vårt Land-abonnenter mener vi er for konfliktorienterte. Men, meningsbrytning er sunt. Vi skal ha rom for ulike meninger.

Negative beskyldninger hagler

Iselin Frydenlund. Seniorforsker ved PRIO og postdoktor ved MF, religionsvitenskap

− Hvordan vil du beskrive religionsdebatten så langt i 2016?
− Medienes dekning av religion er sensasjonspreget. Hvis jeg får noe på trykk i dagspressen om buddhisme, er det som regel fordi det kan knyttes opp mot noe som oppfattes som sensasjonelt. Eksempelvis at buddhismen kan ha politisk betydning, kan få voldelige utslag eller at diskriminering av muslimer i buddhistiske majoritetsland finner sted. Det er altså hjemlige diskusjoner om religion som styrer hva jeg får på trykk om buddhisme i Asia. Problemstillinger tilknyttet samtidsislam oppfattes som særlig relevante av redaksjoner. Skal jeg skrive innlegg om forskning på religion i dag, må jeg derfor helst knytte det til islam for å få spalteplass.

− Hvilken respons møter du når du skriver innlegg om religion?
− Som forsker med spesialfelt på vold og religion er det min oppgave å formidle at religion ikke alltid er en fullverdig årsaksforklaring for krig og konflikt, ei heller for selvmordsbombing. I en artikkel i Dagbladet har jeg vist til at sekulær ideologi har stått bak 40 prosent av selvmordsbombing på 1980 og 1990-tallet, og at katolske kristne tidligere har stått bak slik krigføring. Da haglet negative beskyldninger mot meg. Jeg ble beskyldt for å være islamapologet og for å ville ‘unnskylde’ selvmordsbombing i islams navn. Debatten blir fort veldig stygg. I dette tilfellet ble Dagbladets kommentarfeltet raskt stengt. Den erfaringen er nok betegnende for hva du kan møte dersom du trekker frem nyanserende perspektiv i en religionsdebatt.

Religion på godt og vondt

Olav Elgvin. Forsker ved Fafo og stipendiat ved Universitetet i Bergen

Tilnærming til religion:
− Jeg nærmer meg religion med min identitet som en empirisk orientert forsker. Med «forskerhatten» på, er det ett spørsmål som er viktigere enn alle andre: Hvordan skal vi forklare hva som skjer i samfunnet? Som privatperson nærmer jeg meg religion på en annen måte. Jeg vokste opp i en dypt religiøs familie, som misjonærbarn i Jerusalem. Jeg så daglig hvordan religion kunne gi mening i folks liv, og hvordan det kunne inspirere folk til å gjøre gode ting. Men jeg så også hvordan religion kunne få folk til å utføre grusomheter i Guds navn.

Oppsummering av forskning:
− Religion er ikke bare bra eller bare dårlig, ut fra forskningsbildet i dag. Det er både-og. Noen ganger har det positive konsekvenser at folk har religiøse forestillinger, mens det har negative konsekvenser i andre tilfeller.

Fremtidens debatt om religion:
− Dersom religiøse snakker om ateister eller folk med andre religioner på en negativ måte, kan religiøs tro komme til å spille en negativ rolle. Men dersom ikke-troende snakker om religiøse på en negativ måte, er det nettopp det som kan komme til å skje. Mennesker som føler seg angrepet har en tendens til å gå i forsvar, og til å vise negativitet tilbake.

Religion er en parasitt på den verste delen av menneskehjernen, skrev kommentator Aksel Braanen Sterri i Dagbladet (23.03.16) Teksten ovenfor er utdrag fra Elgvins svar, publisert i Aftenposten (16.04.16)