Finnes fri vilje?

Prof. Atle O. Søviks nye bok om fri vilje utfordrer hjerneforskere, filosofer og andre som avviser den frie vilje.

Boken er tilgjengelig her.

Stadig flere hjerneforskere og filosofer hevder at vi ikke har fri vilje. Påstandene har MF-professor Atle O. Søvik gått etter i sømmene. Resultatet er en ny teori om fri vilje.

Plass til fri vilje?
— Hjerneforskerne Patrick Haggard, Sam Harris og Wolf Singer mener fri vilje ikke eksisterer, og viser særlig til tre typer funn.  Det første er eksperimenter som lar forskere forutsi valg før forsøkspersonene selv er bevisste på sine valg, forteller Søvik.
Det andre er forsøk som viser at folk er forvirret om sine egne grunner til å handle. Hvis man stimulerer hjernen deres og får kroppen deres til å bevege seg, så tror de at det er de selv som har valgt å gjøre det. Det tredje er at kroppen generelt synes helt styrt av årsakskjeder i hjernen, altså en serie hendelser hvor alt som skjer har naturlige årsaker.
— Det synes da ikke være plass til noen person med kontroll, fri vilje og ansvar.

Definisjonsspørsmål
Men, hva inngår egentlig i begrepet fri vilje? I boken Free Will, Causality and the Self argumenterer Søvik for at mennesker har fri vilje i ganske sterk forstand av begrepet.
— En vanlig forståelse av begrepet er at det må være opp til oss å velge blant alternativer, slik at vi er opphavet, eller kilden, til valget. Så kan selvsagt alle delene av denne definisjonen diskuteres videre.
Søvik mener det er interessant å diskutere hvor frie mennesker er, og om det er rimelig å holde mennesker ansvarlig for sine handlinger.
— Utfordringen er så å gi et begrunnet svar på disse spørsmålene, siden fri vilje i utgangspunktet synes umulig, sier Søvik.

Viljefrihet
Noe av det vanskeligste å forstå med fri vilje, er at alle valg synes å være bestemt av tidligere og tilfeldige årsaker. Hvordan kan personer da være fundamentale opphav til sine egne valg? Søvik angriper dette problemet ved å foreslå at personers selv kan bygges gradvis ved at tanker og erfaringer lagres som minner i selvet og påvirker senere valg, som igjen gir nye erfaringer som lagres i sinnet.
— Da får du et selv som over tid former seg selv og forårsaker nye handlinger, sier Søvik.
Han fortsetter:
— Da blir det også meningsfylt å holde slike personer ansvarlige for sine handlinger for slik å påvirke dem til å handle bedre i fremtiden.

Les mer om sinnet som naturlig årsakskjede, våre kjerneselv og gradvis bygging av fri vilje i kronikken på forskning.no.