Fellesskap heller enn tilknytning

– Det har vokst frem en mengde menigheter i Norge de siste årene. Deltakerne kan være medlemmer i ulike trossamfunn. Det er det lokale kristne fellesskapet som er viktig, sier Erling Birkedal, forsker ved MF.

Fakta: 

Erling Birkedal er prosjektleder/første-
amanuensis på MF. Hans fag-/forskningsfelt er praktisk teologi og menighetsutvikling i folkekirken.

Det siste året har Erling Birkedal forsket på ulike former for nye menigheter i Norge. Han har spesielt interessert seg for menigheter der en stor del av deltakere er medlemmer i Den norske kirke (Dnk), uten at menigheten har en formalisert avtale med Dnk eller et annet trossamfunn.

– Jeg har gjort et dypdykk i Normisjon, en av de organisasjonene som tradisjonelt har hatt nært forhold til Dnk. Jeg har intervjuet et utvalg ledere og analysert deres sentrale dokumenter. Målet har vært å forstå utvikling, tenkning og praksis i Normisjon sine menigheter, spesielt sett i relasjon til Dnk, sier Birkedal.

En endring av kirkelandskapet
Birkedal registrer at kirkelandskapet er i ferd med å endre seg, og da spesielt gjennom en mengde mer eller mindre selvstendige menigheter.

– Disse dannes av immigranter med ulike etnisk og språklig tilhørighet. Det er økumeniske menigheter / kristne fellesskap uten tilknytning til noe større trossamfunn.

I Normisjon er det dannet cirka 30 menigheter de siste årene. Dette er menigheter som samles til gudstjeneste søndag formiddag, med forvaltning av sakramentene (nattverd og dåp).

– Menighetenes kombinerer gudstjenester og tradisjonelt lavkirkelig bedehuskultur. Det er relativt stabile stedsfellesskap. Deltakere yter betydelig egeninnsats ved frivillig arbeid og givertjeneste, uten at dette er et medlemskrav. Det utvises økumenisk åpenhet. Lederne ser fordeler ved ikke å være trossamfunn, slik at deres deltakere kan være medlemmer i ulike trossamfunn. Det er det lokale kristne fellesskapet som er viktig, forteller Birkedal.

Religiøst og kirkelig mangfold – mindre lojalitet til tradisjoner
Birkedal mener at endring i det kirkelige landskapet avspeiler endringer og trender i samfunnet.

– Det er større demografisk mangfold i samfunnet, noe som fører til større variasjon av menigheter. Det er også en stor grad av teologisk pragmatisme, og teologi skapes nedenfra. De yngre generasjonene er pragmatiske og noen søker å forme noe nytt som fungerer lokalt, heller enn å gå inn i tradisjonelle menigheter, sier han.

Kirke og bedehus
Birkedal forteller at menigheter i Normisjon har flere likhetstrekk med menigheter i Dnk når det gjelder basis, visjon og virksomhet.

– For deltakerne er det praktisk med «alt under ett tak», et kristent fellesskap med ord og sakrament. Den tradisjonelle «ellipsemodellen», med både kirke og bedehus er flere steder i ferd med å bli til selvstendige sirkler.

Birkedals forskning viser at det er en variasjon i ønske om nærhet og samarbeid med Dnk blant Normisjons ledere. Noen ønsker nær og avtalt relasjon, mens andre ønsker distanse.

– Jeg registrerer vegring mot å bli «underlagt et biskoppelig tilsyn». Samtidig er flere ledere ordinerte prester i Dnk og formelt under biskopens tilsyn. Noen har relativt tett kontakt med soknemenigheten blant annet gjennom konfirmasjonsundervisningen.

Utfordringer til folkekirken
Birkedal mener at kunnskap om hva som skjer i Normisjon og andre kristne miljø er nyttig.

– Mine funn kan leses som en utfordrer til Dnk, som synes å måtte velge mellom to strategier. Kirken kan på den ene side innta en restriktiv linje, der nåværende regelverk for valgmenigheter opprettholdes. En konsekvens av dette kan bli at menighetsfellesskap utenom soknemenigheten søker tettere tilhørighet seg imellom, og eventuelt utvikles til et nytt trossamfunn. Eller: Dnk kan betrakte seg som en mangfoldig og bred bevegelse, med rom for avtalt relasjon til en variasjon av menighetsfellesskap. I en slik strategi kan det være mer relevant å tydeliggjøre forskjeller heller enn å tilstrebe likedanning. Dette kan gi grunnlag for å se hvordan en best kan utfylle hverandre for å fremme felles visjon med «Mer himmel på jord».

Nytt forskningsfelt
Det er relativt mange som forsker på menigheter innen Dnk. Men hittil har det vært lite oppmerksomhet på denne typen menigheter som Birkedal har forsket på det siste året. Han går nå videre i forskningen på dette feltet sammen med andre.

– Det blir til en artikkelsamling om endring i kirkelandskapet i de skandinaviske land. Her utforskes endringsprosesser i folkekirkene og dannelse av nye menigheter i randsonen til folkekirkene i Danmark, Sverige og Finland, i tillegg til Norge. Dette er planlagt som et temanummer i Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap.

Les mer om Erling Birkedals funn i artikkelen "Alt under ett tak" i Tidskrift for Praktisk Teologi nr. 1/18, og i artikkelen "Forholdet mellom folkekirken og organisasjoner" i Lys og liv nr. 2/18.