Freske av kirkemøtet i Nikea fra det sixtinske kapell, Vatikanet

Kirkemøtet i Nikea.

Freske av kirkemøtet i Nikea fra Det sixtinske kapell, Vatikanet. Foto: commons.wikimedia.org

En uenig kirke – gjennom alle tider

– Det er ikke mulig å svare entydig på hva «kirken alltid har sagt» eller hva «kristne gjennom alle tider har ment» om noe som helst, sier kirkehistoriker John Kaufman.

John Kaufman er førsteamanuensis i teologihistorie og tidlig kristendom ved MF. Han er avdelingsleder for teologi og kirkelig utdanning og leder fagseksjonen for historie.

For tiden skriver førsteamanuensis Kaufman bok. Temaet er det han forsker på: Oldkirkens mangfoldige teologi og praksis.

– Kristne, både som individer og som grupper i kirker og kirkesamfunn, har sagt og ment svært mye forskjellig om omtrent alt det går an å ha en mening om innen kristendommen, også i den første kristne tiden, sier Kaufman.

Gjennom alle tider?
Han viser til debattinnlegg i den kristne dagspressen der man av og til kan lese setninger som: «Kristne har alltid ment … »; «Bibelen sier tydelig at … »; «De første kristne mente at …» og så videre. Både sentrale og mer perifere kristne læresetninger og praksiser diskuteres.

– De siste årene har innleggene i media ofte handlet om forståelsen av hva ekteskap er. Men innleggene kan også handle om dåp og nattverd, om frelse og fortapelse. Og, det kan handle om noe så sentralt som hvem Gud og Jesus er.

Kaufman sier at flere av skribentene kan begrunne sine synspunkt med at «de første kristne» eller «kirken i alle tider» har ment én ting om saken.

– Disse argumentene er svært problematiske. Begge forutsetter en tanke om at sannheten enkelt kan defineres ut fra fortiden – ut fra hva de første kristne opprinnelig skal ha sagt, eller ut fra hva kirken eller kristne angivelig «alltid» har sagt.

Mangfold blant de første kristne
– Finnes det ikke et klassisk kristent svar på spørsmålene «Hvem er Gud Fader» og «Hva er Guds forhold til skaperverket»?
– Det «klassiske» svaret vil være at Gud er treenig, og at Gud Fader er den gode skaperen som vi frelses til. Dette tror de fleste kristne i verden i dag. Men også en så sentral læresetning som denne ble til gjennom debatt og diskusjon. På 100-tallet var det ikke gitt at dette faktisk ville bli kirkens lære. Noen kristne argumenterte for at skaperen var ond og at Jesus kom for å frelse oss fra skaperen.

Kaufman sier at det å finne ut hva «de første kristne» sa om en konkret sak, og så å rette seg etter dette, ikke er enkelt.

– Nettopp fordi man da på forhånd må velge hvilke av de tidlige kristne man vil lytte til. I den tidlige kristendommen var det nemlig et mangfold, det var diskusjoner, det var uenighet, og det var ikke gitt på forhånd hvem som hadde rett. Dagens forskning på den tidlige kristendommen legger stor vekt på dette mangfoldet. Den første kristne tiden er ikke «den ubrutte kirkes tid», men er nettopp en tid med ulike standpunkter, sterk uenighet og langvarig diskusjon.

Kaufman sier altså at det ikke er mulig å svare entydig på hva «kirken alltid har sagt» eller hva «kristne til alle tider har ment» om noe som helst.

Fundamental diskusjon
– Selv om det innenfor et enkelt kirkesamfunn ofte vært en viss grad av enighet, har regelen også der vært diskusjon og utvikling, heller enn uforanderlighet. Jeg kommer ikke på et eneste spørsmål hvor jeg ærlig kan si at jeg tror de som selv definerer seg som kristne til alle tider har vært enige. Heller ikke på et så fundamental spørsmål som «Hvem er Gud?». Det eneste måtte kanskje være en helt banal setning om at Jesus Kristus er viktig for kristen tro. Men det blir så overfladisk at det blir intetsigende. Så fort man spør «Men hvem var denne Jesus?», kommer diskusjonene og mangfoldet, sier Kaufman.

Som historiker og teolog jobber Kaufman derfor med spørsmålene: «Hvordan kan vi utforske og formidle dette mangfoldet som kristendommen alltid har bestått av?» og «Hva betyr dette mangfoldet for kirken og troen i dag?».

Utvikling over tid
Kaufman forsker og underviser i det som kalles oldkirken, kristendommens første 5-6 århundrer. Når han nå skriver bok om oldkirkens mangfoldige teologi og praksis vil innfallsvinkelen være at man i alle teologiske spørsmål kan spore både mangfold og utvikling over tid.

– Alt som de kristne har trodd og praktisert, har blitt til i ulike konkrete kontekster. Det har vært uenighet, og troen har endret seg over tid. Dette har ofte ført til harde diskusjoner og fordømmelser. Samtidig har det i enkelte spørsmål eksistert uproblematisk mangfold. Det som imidlertid aldri har eksistert, er en uforanderlig og enhetlig kristen tro og praksis som omfavner alle som kaller seg kristne.

Kaufmans bok vil belyse tilblivelsen og utviklingen av sentrale kristne praksiser og læresetninger i de første fem århundrene etter Kristus.