«Han er Frelser miiiiiiin, han er Frelser min!» Men hva er det vi går eller står her og synger! Denne opplevelsen slo plutselig ned i meg, og har siden kommet tilbake som bølger av forskrekkelse og fryd. Koret av familiemedlemmer samlet til julefeiring, eller skolebarn med foreldre og søsken på juletrefester. Mennesker med høyst varierende tilhørighet til kirken og dens budskap samlet til julekonsert i kirken, eller til kirkelige handlinger. Tonene tar bolig i kroppen, vi bruker stemmen og former ordene. «Han er Frelser min!». Vi holder hverandre i hendene (forhåpentligvis også etter korona) og postulerer:  «… går vi til paradis med sang!»

LK 14-2021
Skrevet av Hege Fagermoen

Uavhengig av formulert tro eller ikke-tro, uavhengig av tilhørighet til kirke og menighet: sammen deler vi sterke uttrykk for tro, håp, kjærlighet, livserfaringer, sorg, glede, tilhørighet og fellesskap med Gud og hverandre. Til og med i vår postmoderne tid! Dette er det ufattelig vakre og mystiske med salmer. I salmesangen skapes det felles rom, uavhengig av hva den enkelte tenker, tror, erfarer, eller ellers opplever tilhørighet til.

I salmesangen skapes det felles rom, uavhengig av hva den enkelte tenker, tror, erfarer.

Salmer er kunst som gis til fellesskapet og kan tas med ut i den enkeltes hverdag. Den kan være et kulturuttrykk, en lengsel, en bønn, en bekjennelse. «Syng en salme, du mamma», kunne sønnen min si da han var liten hvis jeg var stressa eller lei meg i en grå og slitsom hverdag. Over en alt for stor haug med flekkete barneklær, skitne gulv eller overveldende arbeidsoppgaver på jobben kunne strofer fra «Med Jesus vil eg fara…» virke slik at kroppen samlet seg, dagen løftet seg, og nærværet av noe større pakket seg rundt meg. Salmen gir språk og retning til hva dette større er.

I denne utgaven av Luthersk kirketidende gleder jeg meg stort over å få presentere fire norske salmediktere i vår tid! Som de fleste av Luthersk kirketidendes lesere er de teologer, to av dem jobber som prester. Og som mange teologer og prester gjennom tidene tar de ordene videre til forening med toner. Slik gjør de ordene og tekstene tilgjengelige for oss, til bruk i våre liv og fellesskap.

Et prisme

Jeg har kalt Ingrid Brækken Melve et prisme av en salmedikter. Ofte bruker hun kjente salmetoner. Når de fylles med hennes tekster er det som om hun lyssetter kjente rom med nye farger som speiler både tiden og evigheten. Hun kombinerer hverdagsliv og lengselen etter eller erfaringer av det hellige. I samme setninger og åndedrag drar hun oss inn i det helt nære og ut i det kosmiske, ned i det sårbare og oppover i den uovervinnelige kjærligheten. Gled deg til hennes artikkel, der hun tar oss med inn i refleksjonene rundt sin salmediktning og deler noen av salmene sine!  

Handling og håp i vår tid

En annen viktig stemme i vår tid er Sindre Skeie. Teolog og musiker, salmedikter, forfatter, og en tydelig stemme i offentligheten når det gjelder vår tids største utfordringer: mennesker på flukt og klimakrisen, og alt det som ligger bakenfor av drivkrefter. Med eksistensielt alvor gir han oss bønnespråk som kaller oss til handling, og viser oss veien til håpet. I dette bladet får vi dele salme, preken og bønn som ble skrevet til Klimamessen i Oslo Domkirke den 26. august i år.

De ordløse erfaringene

I intervjuet med Jan Terje Christoffersen møter vi en salmedikter som har skrevet og oversatt salmer i snart 30 år. Med musikalsk bakgrunn fra visebølgen på 70-tallet, og deretter rock og roots, var det jazzmessene i Studentmenigheten i Oslo på tidlig 90-tall, og prestetjeneste i Larvik som forløste salmediktningen. I tillegg til en variert prestetjeneste er han liturgiker. Det er ikke vanskelig å få øye på i salmene hans. Christoffersen vever ofte kirkerommet, liturgien, naturen og livserfaringer sammen, gjerne sine egne erfaringer i møte med andres. Han tar oss med inn i de mest smertefulle opplevelser og erfaringer livet kan by på, slik han for eksempel har møtt det gjennom Kirkens bymisjon, eller Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep. Det vi nesten ikke orker å ta i mot ord om eller sette ord på, henter han gjennom salmene inn til fellesskapets eie og gjør på et vis håndterbart i møte med liturgien og kirkerommet. Men han bøyer seg også helt ned, og hjelper oss å få øye på Gud og det hellige i dem som alltid har vært der gjennom historien og som er her nå: de små, de slitne og forlatte, flyktningene. Vi får tre salmer fra tre tiår, og en spennende samtale!

Himmel og ankerfeste

Marita Bjørke Ådlands salmetekster har gitt og gir himmel og ankerfeste for liv og tro. Noen av de mange salmene hun har skrevet er utgitt. Ved å dele ferske salmer så raust på sosiale media har hun også gitt mange av oss farge og dybde til dagen, eller til store hendelser i livet. I artikkelen «Syng i stille morgonstunder (og elles når det passar)» får vi lese om hennes forbilder, og ta del i hennes refleksjoner over salmer generelt, og egen salmediktning. Vi får dele to salmer, en nattverdssalme og en dåpssalme. Her får vi se hvordan hun nærmest stiller seg ved siden av oss, peker på elementene i handlingene og sier: se! Dette er det som skjer nå! Dette skjer med deg, med oss!

Preludium

Dette året feirer vi Hauge-jubileum. Den 5. april 1796 fikk han sin store kallsopplevelse da han sang salmer mens han arbeidet på åkeren hjemme. Ordene og tonene som han hadde med seg fra det syngende fellesskapet fikk liv og traff hans hjerte slik vi kjenner resten av historien. Takk til stadig nye salmediktere som øser ut ord og toner til våre liv som kan åpne våre hjerter.

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg:

Hic sunt dracones: Salmediktning mellom ensomhet, fellesskap, samtid og tradisjon

«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»

Intervju med Jan Terje Christoffersen: «Når ord og toner møtes, skapes liv og tro»

Syng i stille morgonstunder (og elles når det passar)

Frå kylie til gloria

Månedens salme

Søndagsteksten

2. søndag i advent

3. søndag i advent

4. søndag i advent