Etterspørselen etter dåp i Den norske kirke har vært større enn vanlig i høst. Et gledelig etterslep, kalte kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen det i sin orientering på Kirkerådets møte i slutten av september. Til avisen Vårt Land sa hun i etterkant: «Det er veldig, veldig positivt at folk kjem tilbake til kyrkja. At etterspurnaden er større enn vanleg, er heilt openbert.»

LK 13-2021
Skrevet av Kjersti Gautestad Norheim

Gjenåpning

Gjenåpningen av landet kom etter nærmere halvannet år med strenge restriksjoner. I mange kirker har det blitt feiret at sperrebånd kan fjernes og deltakerlister legges bort. Dørene kan nå stå på vidt gap, og avstandskravene er parkert. Men gjenåpningen har mange steder også brakt med seg en viss uro. Uroen går på hvorvidt folk kommer tilbake til kirken. Denne uroen er ikke ubegrunnet. Tallene på både gudstjenestedeltakelse og dåpssøkning i Den norske kirke har vært synkende i flere år. Parallelt med nedgangen har både GDPR-regler og ny tros- og livsynssamfunnslov gjort det vanskeligere for kirken å nå ut til sine medlemmer, for eksempel med invitasjon til dåp.

Og selv om det er klart at dåp i høymessen fortsatt gir det klareste uttrykket for at den som døpes, døpes inn i et fellesskap, er det viktig for kirken å lete etter måter å ivareta de gode erfaringene vi har hatt i en annerledestid.

Da den nye tros- og livsynsloven trådte i kraft ved årsskiftet, var det ikke lenger mulig for tros- og livssynssamfunn å hente ut informasjon om medlemmer fra Folkeregisteret. Endringen i lovverket rammer Den norske kirke hardt. En søknad om å utforme en lovhjemmel, som ville gitt kirken mulighet til å nå ut til alle sine medlemmer, har blitt behandlet i Barne- og familiedepartementet. Deres konklusjon er som følger: «Det har vist seg svært krevende å utforme en lovhjemmel og en løsning for tilgang til Folkeregisteret for tros- og livssynssamfunn som ivaretar likebehandling av tros- og livsynssamfunnene, privatlivets fred og personvern.»

Aksjon Dåp

Når kirken ikke lenger kan hente informasjon om sine medlemmer fra Folkeregisteret, blir utfordringen å finne nye måter å nå ut til alle kirkens medlemmer på. Spørsmålet om hvordan vi kan nå ut med dåpsinvitasjon til medlemmer, tilhørende eller andre som ønsker dåp, var noe av utgangspunktet for at Bergen kirkelige fellesråd sammen med Bjørgvin bispedømme i høst satte i gang Aksjon Dåp. Etter inspirasjon fra Stavanger bispedømme er det laget små filmsnutter som på hver sin måte inviterer til dåp. Disse filmene skal i løpet av høsten sendes på kinoer i nærområdet. Menigheter oppfordres til å sette i gang lokale tiltak, og flere steder skal det for første gang i høst arrangeres det som kalles åpen dåpsdag, eller drop-in-dåp som det også kalles. Kreativiteten er stor. Det er bra, ikke minst i et samfunn hvor den religiøse berøringsangsten synes å ha fått fotfeste flere steder.

Nå som gjenåpningen er et faktum, er det også viktig at Den norske kirke tar samtalen om hvilke rammer dåpsgudstjenester skal og bør ha. Det er ikke lenge siden det var diskusjoner om hvorvidt det skulle være lov med egne dåpsgudstjenester i forlengelse av høymessen søndag formiddag. Diskusjonen ble ikke mindre da enkelte menigheter begynte å invitere til lørdagsdåp. Pandemien har imidlertid åpnet dette spørsmålet på radikalt vis. De siste halvannet årene har vi døpt på både hverdager og helligdager. I noen dåpsgudstjenester har vi kunne være mange, i andre bare noen få. Familie og venner har deltatt via zoom, Face- Time eller videoer som har vært tatt opp og sendt rundt i ettertid. En av de sterkeste dåpsopplevelsene mine var fra en fredag ettermiddag. Vi var bare fem stykker tilstede. Det var dåpsbarnet, mor og far, én fadder og meg. Vi har, med biskopens tillatelse, feiret dåp hjemme i hagen til dåpsbarnets familie. Mange familier har også meldt tydelig tilbake at det var ekstra sterkt å ha hele kirken for seg selv. Enkelte har til og med gitt uttrykk for at dåpen opplevdes ekstra personlig når det ikke var det en bestemor kalte for «samlebåndsdåp». Hvordan erfaringene fra pandemitiden vil prege dåpspraksisen til Den norske kirke i fremtiden, er et stort spørsmål. Og selv om det er klart at dåp i høymessen fortsatt gir det klareste uttrykket for at den som døpes, døpes inn i et fellesskap, er det viktig for kirken å lete etter måter å ivareta de gode erfaringene vi har hatt i en annerledestid. Om vi synes hjemmets rolle i dåpsopplæringen bør styrkes, for eksempel, så er jo det å faktisk feire dåpen i hjemmet en unik mulighet. Det er ikke så vanlig hos oss, men vi trenger ikke se lenger enn til våre søsterkirker i Finland og Estland før hjemmedåp eller små, enkle dåpsseremonier i kirken utenom høymessetid er det vanligste. Det er denne samtalen Den norske kirke må ta i tiden som kommer, også for å kunne være tydelige på hvilke rammer dåpshandlingen har overfor alle som ønsker å feire dåp i kirken.

Mulighetsrom

I intervjuet med avisen Vårt Land understreket kirkerådsdirektøren viktigheten av å la dåpen fortsatt ha høy prioritet. Det er en god påminning, men dersom kirken fortsatt skal kunne tilby enkeltdåp for dem som ønsker det, kan arbeidstidsordningen skape utfordringer. Sagt på en annen måte, om kirken skal være tilgjengelig for flest mulig, kan det medføre mer arbeid for oss som er ansatt. Mange dåpsgudstjenester etter høymessen søndag vil føre til ekstra overtidsbetaling for både prester og fellesrådsansatte. Dette finnes det ordninger for, og de må i så fall kommuniseres godt utover i systemet. En løsning kan være at flere prester får mulighet til å søke seg over på lederavtaler hvor timer ikke telles på samme måte. Det går også an å be om overtidsbetaling, slik direktøren selv peker på i intervjuet med avisen. For de menighetene som hevder at de fortsatt ikke har kapasitet til å ta imot alle som melder seg til dåp, har kirkerådsdirektøren et annet tips: «Då kjem eg» sier hun. Og kanskje er det slik vi skal tenke nå. For vi har et mulighetsrom. Kirkene er åpne. Mange ønsker å komme til dåp, og kanskje er det nå ordinerte prester som arbeider på både bispedømmerådsplan, i akademia eller i sentralkirkelige råd skal ut og delta i dåpsdugnaden.

Døp dem og lær, sa Jesus. Og hver gang vi feirer dåp blir vi minnet om hvorfor vi gjør det. Vi døper fordi vi i dåpen blir gitt Den hellige ånd, født på ny og tatt inn i Guds troende menighet. Over hvert menneske som blir døpt lyder Guds stemme – slik den gjorde det i Jesu dåp: «Du er min sønn, du er min datter, den elskede som jeg har glede i.»

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg:

Der kristne samfunn kjempar for å overleva

Ten Herren med glede! Engasjert trusliv i Den norske kyrkja

Alternativt forslag til organisering av lokalkirken

Politisk

Månedens salme

Bokmelding

Søndagsteksten

Allehelgensdag

25. søndag i treenighetstiden

Søndag for de forfulgte

Domssøndag/Kristi kongedag

1. søndag i advent