Hans Nielsen Hauge er utvilsomt en av de viktigste enkeltpersonene i nasjonal og kirkelig historie i Norge. I år er 250-årsjubileet for hans fødsel blitt markert på ulikt vis. Markeringene har fulgt kjente spor når det gjelder de bilder av Hauge som har blitt tegnet opp, men har samtidig reist en interessant debatt om forholdet mellom disse Hauge-bildene og den «historiske Hauge». Gjennom flere artikler i dette nummeret ønsker Luthersk Kirketidende å bidra både til bildene og til diskusjonen.

LK 12-2021
Skrevet av Harald Hegstad. 

At en diskusjon om hvem Hauge «egentlig» var, i det hele tatt kommer opp, er i seg selv et tegn på hans betydning. Slik sett deler han skjebne med andre betydelige historiske skikkelser. Tenk bare på diskusjonen om de ulike bildene av Luther og av reformasjonen, eller om de konkurrerende perspektiver på Olav den hellige. At det ikke er urimelig å sammenlikne Hauge med disse to, finner vi et belegg på i Frogner kirke i Oslo, som nettopp er utsmykket med figurer av Olav, Luther og Hauge.

Konflikten mellom Hauge og den etablerte kirke er en viktig påminnelse om aldri å overse det dynamiske elementet i kirkens historie.

Ulike Hauge-bilder

At Hauge for lengst er plassert i et slikt selskap, viser hans betydning som nasjonalt og kirkelig ikon. Et slikt ikon er det de færreste som tar avstand fra eller kritiserer, i stedet forsøker man å tegne det i sitt eget bilde. Å undersøke disse bildene og bruken av dem kan være vel så interessant som å studere den historiske personen. Bildene av Hauge har i seg selv vært betydningsfulle faktorer i ettertiden. Den bevegelse som først og fremst har trukket veksler på Hauge, er de lavkirkelige vekkelsesbevegelsene. Her er det Hauges forkynnervirksomhet og hans dannelse av lokale vennesamfunn som har vært viktige forbilder. Samtidig har hans ønske om å forbli innenfor statskirkens rammer, vært et viktig premiss for. disse organisasjonene – i alle fall inntil nylig.

I forbindelse med jubileet har en annen side ved Hauges virksomhet blitt trukket fram, nemlig hans næringsvirksomhet og rolle som gründer. At NLA Høgskolens avdeling for økonomiutdanning har fått det velklingende navnet «Hauge School of Management» viser et betydelig potensial for en slik bruk.

Den "fremmede" Hauge

Selv om de ulike Hauge-bildene i fortid og nåtid kan være interessante å studere, er det tross alt jubileet for den historiske personen Hans Nielsen Hauge vi markerer i år. I iveren for å finne sider ved ham som kan passe inn i vår tid, kan man komme i skade for å overse sider ved ham som framstår som fremmed og annerledes. Noe av dette har man med god grunn latt ligge. Andre ting kan kanskje representere et kritisk potensial som vi bør våge å ta inn over oss.

Et eksempel er Hauges botsforkynnelse som etter hvert ble mindre fremtredende i de bevegelsene som mente seg å være hans etterfølgere. Her kom en mer evangelisk «kom som du er»-forkynnelse til å dominere. I dag kan en slik forkynnelse lett blandes med en «du er god nok som du er»-mentalitet, og dermed resultere i en tannløs, «feel good»-kristendom. For Hauge var kristentroen åpenbart en alvorlig sak som krevde omvendelse og oppgjør. Kanskje ligger det en impuls til kritisk ettertanke for oss her?

På baksiden av dette nummeret av LK gjengir vi den eneste salmen av Hauge som finnes i Norsk salmebok. Den ble skrevet julaften 1799 mens Hauge satt i rådhusarresten i Trondheim. I salmeboken er salmen plassert blant salmene for Stefanusdagen – martyrdagen. Det bør minne oss om at den samme kirke og den samme stat som i dag trykker Hauge til sitt bryst, i sin tid utsatte ham for religiøst begrunnet forfølgelse. Forfølgelsen av Hauge bør være en påminnelse om egne blindflekker i møte med det som virker fremmed og bryter med det etablerte. Selv om vi i dag ikke setter omreisende predikanter i arresten, har majoritetskirken fortsatt mye makt på ulike plan. Med makt og innflytelse følger også et etisk ansvar.

Det dynamiske element i kirkehistorien

Konflikten mellom Hauge og den etablerte kirke er også en viktig påminnelse om aldri å overse det dynamiske elementet i kirkens historie. Hauges virksomhet begynte som kjent med en kraftfull åndelig opplevelse mens han arbeidet på åkeren hjemme i Tune. I kirkens historie har vi ofte sett en vekselvirkning mellom det faste og institusjonelle på den ene siden og det dynamiske og spontane på den annen side. I en statskirkelig lutherdom har vel utvilsomt det faste ofte dominert på bekostning av det dynamiske og spontane. Selv om vi tror at Ånden også virker gjennom det faste og institusjonelle, må vi også være villig til å se Åndens virke i det som virker fremmed og annerledes. Mye som en gang var spontant og annerledes, er i ettertid blitt institusjonalisert og domestisert. Slik gikk det også med arven fra Hauge. Men kanskje kan historien om Hauge likevel minne oss om å se etter Åndens virke der vi minst venter det?

Fortellingen om Hauge er også en påminnelse om hvilken betydning enkeltmennesket kan ha i historien. Selv om han levde i en brytningstid, fikk hans personlige innsats stor betydning. Det som betyr noe i utviklingen i kultur- og samfunnslivet, er ikke bare de store trender og bevegelser. Enkeltpersoner kan faktisk gjøre en forskjell. I et kristent perspektiv henger dette også sammen med troen på at Ånden virker gjennom den enkelte. Selv om ikke noen av oss skulle bli en ny Hauge, er det en viktig påminnelse om at hva du eller jeg gjør faktisk kan gjøre en forskjell.

Til å hjelpe oss til å komme nærmere Hauge og arven etter ham, har vi i dette temanummeret fått hjelp av gode skribenter. I sine artikler løfter Andreas Aarflot, Helje Kringlebotn Sødal, Jostein Garcia dePresno, Kristin Norseth, Bernt T.Oftestad og Svein Granerud fram kjente og ikke fullt så kjente sider ved Hauge, og de ser bruken av Hauge i et kritisk perspektiv. Slik kan vi få enda bedre forutsetninger for å nærme oss et nasjonalt og kirkelig ikon.

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg:

Hans Nielsen Hauge - vekkelsesstrateg og samfunnsbygger

Underkommuniserte sider ved Hauge-arven

Er det den konfliktskapende eller fredssøkende Hauge som bør feires?

Hans Nielsen Hauge i går og i dag. "Snakker" de sammen?

Hauge utfordrer fortsatt

Flodhesten og deg

Søndagsteksten

20. søndag i treenighetstiden

21. søndag i treenighetstiden

22. søndag i treenighetstiden

Bots- og bønnedag