Spiritualitet i trosopplæringen

I Plan for trosopplæring – GUD GIR VI DELER– understrekes det allerede i innledningen at en viktig oppgave i en fornyet trosopplæring er å legge til rette for at tro kan praktiseres. Men på hvilken måte kan trospplæringen være med på å ta i bruk og utvide kirkens reservoar av trospraksiser og åndelige øvelser?

Hvorfor er trospraksiser så viktige? Tro og trospraksiser henger sammen med det store, litt krevende begrepet spiritualitet. Spiritualitet handler om menneskers erfaringer av en åndelig dimensjon ved tilværelsen og er ofte blitt oppfattet som en motsats til tilværelsens materielle og fysiske sider. Selve begrepet spiritualitet, åndelighet, understreker at det handler om ånd og sjel. Samtidig handler spiritualitet om så mye mer. ”Spiritualitet involverer helt og fullt menneskers fysiske kropper, ikke bare deres ånd og sjel,” hevder den amerikanske sosiologen Meredith McGuire i boken Lived religion. Og ritualer er i denne sammenhengen en kroppslig forankring av religion, understreker McGuire. 

Trospraksiser, ritualer og åndelige øvelser kan gi hjelp til at troen forankres, også i våre kropper. II arbeidet med barn og ungdom i kirken og gjennom trosopplæringen har vi gode muligheter for å benytte oss av kirkens reservoar av hellig lek. Det er fokus for dette temanummeret hvor Marianne Bergsjø Gammelsæter i sin artikkel tar for seg arbeidet med stillhet ved hjelp av kristuskransen, pilegrimsvandring og gudsrikeleiken. Eiel Holten skriver om labyrintens historie, hvordan den kan bygges og vandres, men ikke minst hvordan den kan være med og vise oss veien hjem. Labyrint er også temaet i Anne Anker Bolstads artikkel som har fått overskriften ”Gi oss leken og labyrinten tilbake!” Til slutt forteller Amund Nyhammer Hosøy hvordan ungdomsarbeidet han arbeider i, er blitt preget gjennom jevnlig bibellesning og bruk av den gamle bibellesningsmetoden lectio divina, åndelig lesning.

”Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro,”sa Tomas til de andre disiplene da de fortalte ham at de hadde sett den oppstandne Kristus. Da Jesus igjen viste seg for disiplene, var Tomas også tilstede, og Jesus sier til ham: ”Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!” Tomas fikk både se, høre, kjenne og føle at Jesus var Kristus den oppstandne, o gdet resulterer i at Tomas bryter ut i trosbekjennelsen: ”Min Herre og min Gud!”

Spiritualitet involverer helt og fullt våre fysiske kropper, ikke bare vår ånd og sjel, men ritualer, åndelige øvelser og trospraksiser som repeteres igjen og igjen, kan være med på å forankre troen og gi oss glimt av den oppstandne Kristus som kommer oss i møte.

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg:
Rom for stillhet?
Labyrinten - en øvelse i å finne veien hjem
Gi oss leken og labyrinten tilbake
Nå betyr bibellesningen noe for min hverdag

Månedens salme

Søndagsteksten:
2. søndag i treenighetstiden
3. søndag i treenighetstiden
4. søndag i treenighetstiden

Fra bispedømmerådene