Hva er Den norske kirkes holdning til sosiale medier? Er vi fascinert av mulighetene, men frustrert fordi det er vanskelig å henge med på utviklingen og finne ressursert il å utnytte dem? Eller kjenner vi også på mer komplekse utfordringer? 

LK 08-2018
Skrevet av Fredrik Saxegaard

Det er i alle fall blitt overtydelig at de nye mediene ikke er nøytrale arenaer, men at de setter betingelser, etablerer samtalekulturer og både åpner og stenger kommunikative ferdselsårer i samfunnet.

Tre tilnærminger

I dette nummeret har vi utfordret tre skribenter til å belyse noen av disse dilemmaene. Kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, Ingeborg Dybvig, følger opp sin artikkel fra nr. 6 i fjor ved å ta oss tettere på redaksjonelle avgjørelser hun og hennes medarbeidere tar. Burde Den norske kirke laget en egen kirkelig emneknagg knyttet til  #metoo? Hvordan sortere mellom målgrupper, ”budskapsfokus” og de ulike sosiale mediene? Hvordan forholde seg til samtaleklimaet som preger kommentarfelt og tråder?

Kapellan i Gamlebyen og Grønland menighet, Sjur Atle Furali, startet i 2012 facebookgruppen Prekeskapet. Raskt ble dette et sentralt forum for utveksling av prekener, men også mye mer! Sammen med Aud Irene Svartvasmo og Harald Hauge beskriver Sjur Atle noen av de utfordringene gruppa har stått overfor, når en bl.a. merket at en helt åpen gruppe ikke tjente formålet, eller når en har måttet jobbe med takt og tone i trådene.

Petter Normann Dille er kapellan i Skårer menighet og har markert seg som engasjert bidragsyter på ulike sosiale medier. I sin artikkel gir han gode råd til norske menigheter for hvordan vi bør være til stede på disse arenaene.

Fra lokale torg til sosiale medier

Dybvig gir impulser til å løfte temaet ytterligere når hun stiller kritiske spørsmål ved de sosiale mediene som kommunikasjonsarenaer overhodet. Dels spør hun hva det gjør med oss å skulle være ”på” og bli avhengige av ”likes”. Dels tar hun opp det problematiske i den teknologien (og økonomien!) som driver SoMe. Denne påpekningen har ikke blitt mindre aktuell etter at Dybvig skrev sin artikkel, med den pågående skandalen knyttet til hvordan Cambridge Analytica hentet ut data fra Facebook for å muliggjøre påvirkning av bl.a. presidentvalget i USA.

Det er lett å være dommedagsprofet. Jeg undervurderer ikke at nye stemmer og diskusjoner, som ikke hadde fått rom i tradisjonelle medier, har fått utfolde seg på Facebook. Likevel: Slik mange lokale torg nå i praksis er flyttet inn på lokale kjøpesentre, skyves også samfunnets ”informasjonstorg” fra et mangfold av avis- og mediehus til det monolittiske Facebook. Selvsagt var både aviser og TV-kanaler en uren blanding av børs og katedral. Men de vedsto seg i det minste sitt redaktøransvar, og de representerte et mangfold av eiere og interesser. Så langt gjør Mark Zuckerberg ingen av delene. Dette er en stor utfordring for både kirke og samfunn, men det er per i dag svært få forslag på bordet, som viser en fruktbar vei fremover.

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg:
Digitale dilemma - også i kirken
Det norske prekeskap
6 punkter om kirken og sosiale medier

Søndagsteksten:
Kristi himmelfartsdag
Søndag før pinse
Grunnlovsdag
Pinseaftan

Fra bispedømmerådene