Jeg har vært på tur med kateketer, menighetspedagoger og prester til Wittenberg selveste reformasjonshøsten. Opplevelsen av møter med et sted og med rom der selveste Martin Luther levde og virket ga sterke inntrykk, både for den enkelte og til tjenesten.

LK 17-2017
Skrevet av Hege E. Fagermoen

Inspirert av den voldsomme drivkraften i Luthers lengsel etter en nådig Gud var det godt å tenke dypt, høyt og stort sammen om på hvilken måte Martin Luthers spørsmål etter en nådig Gud gjelder oss i dag. Ikke minst for akkurat denne faggruppen som jobber med trosopplæring og kirke-skolesamarbeid kan det være vanskelig å gjenkjenne ropet om en nådig Gud for barn og unge. Det kan virke rimelig å avskrive søken etter en nådig Gud som avleggs, en annen tids spørsmål, Martin Luthers egen lengsel. Han som opplevde at jo frommere han levde, desto mer avstand ble det til Gud. Jo mer han strevde for å være god nok, desto strengere hørte han Guds dom over seg og sine forsøk.

Det kan være lett å tenke at det ikke er noe som gjelder i vår tid. Syndenøden er borte. Søken etter en nærværende,nådig og kjærlig Gud er ikke der. Nå er det andre spørsmål som krever helt andre svar, som gjelder. Men er det så enkelt? Hvis vi forstår synd som noe som skiller oss fra Gud, skaperverket, medmennesket og oss selv – er det ikke egentlig ganske lett å få øye på både en lengsel og en drivkraft som er på ville veier? Lengselen etter perfeksjonisme, som gjør at mennesker tror de må kjøpe kosmetiske inngrep for å bli vakrere, mer elskverdige, sett. ”Generasjon prestasjon” som måler sin verdi i hvor godt de gjør det, både sosialt og faglig – som får høye skuldre, utmattelsessymptomer, angst og depresjoner.

Det er sant: Veldig få vil selv si at alt dette er uttrykk for lengselen etter en nådig og kjærlig Gud. Men gir vi som kirke muligheten til å formulere det? Til å gjenkjenne lengselen, til å adressere den? Jeg tror vi gjør det, og jeg tror enda mer på at om vi blir oss bevisst at det er en del av det å være kirke i verden, så kan det bli en enda tydeligere vei hjem til Gud, skaperverket, hverandre og oss selv for enda mange flere. For det er ikke minst vi selv som er vår strengeste og mest ukjærlige dommer, slik også Martin Luther opplevde det, selv om han trodde det var Gud.

Artikkelen om et kinesisk kristent perspektiv på nåden i dette nummeret av Luthersk kirketidende viser at det ikke er så langt fra Kina til Norge, som kilometerne kan tilsi. Det er store kulturelle forskjeller, ja, men drivkreftene i det å bli sett, anerkjent, elsket, satt fri til å være den en er, de er ikke så forskjellige. Det er en tankevekkende og inspirerende artikkel til å reflektere over nåde på norsk. Martin Luthers møte med en nådig Gud var en avgjørende drivkraft i de store omveltninger som skulle skje i vår del av Europa, med ringvirkninger ut over også vår del av verden. Jeg tror det ligger en enorm drivkraft i alle de bestrebelsene som gjøres for å bli perfekte, for å prestere sitt beste, når den drivkraften kan gis ord og retning, når den kan anerkjennes og møtes med evangeliet, med Jesus Kristus, med nåden som rekkes oss – som en gave.

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg:
Et kinesisk kristent perspektiv på "frihet i Guds nåde"
Hvor er jeg - hvor står du?
Mennesker er ikke til salgs!

Månedens salme

Ord av Luther

Søndagsteksten
23. sundag i treeiningstida
24. søndag i treenighetstiden
Kristi kongedag/domssøndag

Fra bispedømmerådene