Menighetsråd i 100 år

Menigheter kan være store og ressurssterke, og de kan være små. De kan ha menighetsråd med visjoner og kompetanse, eller de kan slite med å finne et minimum av motiverte til sine nominasjonslister. Variasjonene kan skape uklare forventninger til hva et menighetsråd generelt sett skal være. De store forskjellene i geografi, størrelse, ressurser og engasjement har vært en hard nøtt å knekke i arbeidet med kirkelig organisering siden prosessen ble dratt i gang for snart 20 år siden. Det meste av utredninger siden da har fremhevet soknet som nivå og menighetsrådet som et avgjørende organ i en eller annen form. Det har imidlertid vært krevende å tegne ut ordninger som kunne tildele rådene nok ansvar til å gi reell handlekraft, men ikke mer ansvar enn et alminnelig råd kunne bære.

Skal kirken lykkes bedre i å rekruttere mennesker til å ta ansvar i menighetene, må ledelsesrollene i soknet være tydeligere definert enn tilfellet er i dag.

Roller og ansvar lokalt i soknet

I forlengelsen av fjorårets nylansering av prostimodellene, la Kirkerådet nylig frem to delutredninger med søkelys på ansvar og ledelsesfunksjoner i sokn og menighetsråd. Om prostimodellen av gode grunner blir lagt til side som rammeverk, ligger det likevel interessante refleksjoner i disse dokumentene. Delutredning tre skisserer modeller for organisering og ledelse av virksomheten lokalt i soknet. Delutredning fire drøfter hvilket ansvar som med nødvendighet må forvaltes i soknet, selv om arbeidsgiveransvaret og annen myndighet forankres høyere opp i strukturen. Mye kan diskuteres i forslagene som legges frem, men det er verd å merke at begge tar viktige skritt for å tydeliggjøre ledelsesroller og ansvar lokalt i soknet.

Skal kirken lykkes bedre i å rekruttere mennesker til å ta ansvar i menighetene, må ledelsesrollene i soknet være tydeligere definert enn tilfellet er i dag. Det gjelder for menighetsrådene så vel som for prestetjeneste og daglig ledelse. Det kan også være grunn til å se nærmere nettopp på samspillet mellom disse rollene. Norsk kirketenkning har siden 1980-tallet vært båret av en refleksjon om «samvirket mellom embete og råd», begreper som løftes frem også i de nevnte delutredningene. Ofte har balansen og fordelingen av makt vært tema når disse begrepene har blitt brakt på bane. Kanskje er tiden inne for i enda større grad å se på det dynamiske samspillet som kan utfolde seg innenfor dette samvirket.

Samspill og arbeidsform

Samarbeidet i et menighetsråd kan ha sine gode og mindre gode dager. Fra tid til annen hører jeg likevel sokneprester tale inspirert om folkekirkelige menighetsråd, hvor kunnskap, engasjement og myndighet vokser med tiden og oppgavene. Hvor roller utfyller hverandre og samspillet etter hvert blir viktigere enn posisjonen den enkelte har. Finnes det nøkler som kan åpne for de gode prosessene på en måte som gjør dem til mer enn tilfeldige følger av personkjemi og enkeltpersoners samarbeidsevner?

Demokrati er viktig for kirken på mange nivåer. Demokratiske prosesser kan også bli ulike alt etter hva slags saker som står på dagsorden. Det har imidlertid også betydning hva slags organisatoriske forbilder prosessene formes etter. Det er ikke likegyldig om forbildet er kommunestyret, bedriftsstyret, organisasjonsstyret eller et kreativt arbeidende foreningsstyre. Sakspapirer og prosesser må være tilpasset formålet. Det aktualiserer spørsmålet om hva slags arbeidsformer som er mest tjenlige for at menighetsrådene skal fylle sine funksjoner best mulig.

For noen uker siden lanserte Kirkerådet nye verktøy for utvikling av «Helhetlig menighetsplan». Planarbeid kan for noen oppleves som et byråkratisk pliktløp hvor resultatet blir papirer som ender i en skuff. Det kan også bli en involverende prosess som gir energi og retning for det flere går sammen om å gjøre. Et menighetsråd skal ikke legge planer hele tiden, og heller ikke gjøre det uten tanke for tid, krefter og hvem som skal sette tiltak ut i livet. Når premissene er tilstrekkelig avklart, kan arbeidet med helhetlige menighetsplaner få fram dynamikker som er vesentlige både for rådet og menigheten som helhet. Den inkluderende og kreative planprosessen kan sånn sett stå som eksempel på en arbeidsform som får fram rådenes potensial på sitt beste.

Denne utgaven av Luthersk kirketidende viser eksempler der menighetsrådene har spilt en utpreget viktig rolle i kirke og lokalsamfunn. Muligheten for å fylle en slik rolle vil styrkes dersom rådenes mandat tydeliggjøres gjennom det pågående arbeid med kirkelig organisering. I tillegg gjelder det at rådene utvikler en arbeidsform som er tilpasset formålet og hvor kulturen preges av en vilje til å spille hverandre gode. Her kan presten spille en særskilt viktig rolle. Det forutsetter imidlertid at presten har en så klar ledelsesrolle at hun eller han er i posisjon til å myndiggjøre andre.

Valg av tema for dette nummeret har konkret bakgrunn i et jubileumsseminar for menighetsrådet som ble holdt på MF den 4. februar i år. Seminaret inneholdt en rekke interessante innlegg hvorav fire vil bli gjengitt i dette nummeret og fire vil komme i Luthersk kirketidende nr. 6 i 2022. Mens bidragene i sistnevnte nummer vil drøfte menighetsrådenes rolle i dag, vil vi i dette nummeret ha særlig øye for menighetsrådene i et historisk perspektiv:

Harald Hegstad ser på samspillet mellom ekklesiologi, kirkesosiologi og kirkedemokrati med linjer fra innføringen av menighetsrådsloven fram til i dag. Torleiv Austad beskriver hvordan menighetsrådene inntok en langt mer aktiv rolle enn tidligere kjent med sin motstand mot nazistyret og delaktighet i kirkekampen under andre verdenskrig. Olaf Aagedal ser på menighetsrådenes rolle i de konfliktene som gjerne oppstår i perioden etter en kirkebrann. Og, til sist, Signe Bock Segaard peker på hvordan menighetene bidrar til den kulturelle og sosiale sammenhengskraften i lokalsamfunnet, og hvordan valgordningene understøtter en folkekirkelig representativitet. Videre fremhever hun verdien av at rådsmedlemmene opplever at de er del av et kollegialt organ basert på åpenhet og at ingen meninger fortrenges av frykt for de andres blikk.

I tillegg til temanummerets artikler byr vi på tekstgjennomganger og vår faste klimaspalte – denne gangen ved Jan-Olav Henriksen. Vi ønsker dere god lesning.

Mens vi ber om fred.

Temanummer: Menighetsråd i 100 år

Øvrig innhold:

Artikler

Menighetsrådet – representant for soknet eller for menigheten?

Menighetsrådene under okkupasjonen

Kyrkjedemokrati etter kyrkjebrann

Menighetsrådsvalg i demokratiperspektiv

Økologisk leseevne

Månedens salme

Søndagsteksten

Palmesøndag

Skjærtorsdag

Langfredag

Påskenatt/ottesang

Påskedag