Hva skal vi snakke om etter #Metoo?

Den 15. oktober i fjor postet den amerikanske skuespilleren Alyssa Milano følgende twittermelding: ”Forslag fra en venn – Hvis alle kvinner som er blitt seksuelt trakassert eller misbrukt, oppgir Me Too som status, gir vi kanskje folk en forståelse av hvor stort dette problemet er.” Meldingen kom som en reaksjon på overgrepsanklagene mot filmprodusenten Harvey Weinstein. Det tok ikke lang tid før sosiale medier eksploderte. Under emneknaggen metoo ble hundretusenvis av historier om seksuell trakassering og overgrep delt. Kampanjen bredte om seg og ble raskt et globalt fenomen. Kvinner fra hele verden, i alle aldre og med bakgrunn i et utall ulik ebransjer har stått frem med sine historier. Kampanje nhar synliggjort hvor utbredt seksuell trakassering og overgrep mot kvinner er, og det har fått konsekvenser. Flere har måttet gå fra sine stillinger; blant de mest kjente har vært den tidligere nevnte filmprodusenten Harvey Weinstein og den engelske forsvarsministeren Sir Michael Fallon.

Ulike kampanjer

I kjølvannet av metoo-kampanjen har ulike bransjer opprettet bransjespesifikke underkampanjer. Norske skuespillere har startet kampanjen #stilleforopptak, musikere har stått fram under emneknaggen visyngerut eller nårmusikkenstilner, restaurantansatte har gått sammen om kampanjen notonthemenu, IT-bransjens svar er emneknaggen #systemdown, og godt over 3000 norske leger og medisinstudenter har samlet seg under kampanjen #utentaushetsplikt. Også innenfor kirken har kampanjen vekket engasjement, og den 24. november lanserte prester i Svenska kyrkan sin kampanje under overskriften  #vardeljus.

Bruken av uttrykket me too i denne sammenheng oppsto ikke i Alyssa Milanos tweet i oktober. Det stammer fra sosialarbeideren Tarana Burke fra Harlem i New York. I 1997 møtte hun den 13 år gamle jenta Heaven. Hun fortalte Burke sin historie, en historie som omhandlet seksuelt misbruk og gjentatte overgrep begått mot henne av nære omsorgspersoner. Burke ble overveldet over de grufulle detaljene i det jenta fortalte. I 2006 stiftet hun organisasjonen Just Be med ønske om å hjelpe minoritetsbarn som hadde opplevd tilsvarende seksuelle overgrep som Heaven, og for å fortelle dem at de ikke var alene, tok hun i bruk mottoet: ”Me Too”. Mottoet ble ikke laget som en emneknagg for en viral kampanje, men som et slagord som var ment å bruke for å la overgrepsutsatte få vite at de ikke er alene.

Videre debatt må til

#metoo-kampanjen har oppnådd målsetningen om å synliggjøre utbredelsen av seksuell trakassering og overgrep. Det har vært viktig, og for mange frigjørende. Men i fortsettelsen er det avgjørende at den leder til en videre debatt om hvordan seksuell trakassering og overgrep kan avverges og forebygges. I den forbindelse kan det være viktig med noen avklaringer.

En viktig avklaring i denne sammenheng handler om maktaspektet. Kampanjen hadde sitt utspring i en helt konkret sak. Det handlet om Harvey Weinstein, en mann med stor makt, som valgte å misbruke denne makten. Seksuell trakassering handler om makt, om maktmisbruk. Det er avgjørende å ta med maktaspektet for å kunne få en skikkelig debatt om hvordan vi kan forebygge og avverge at seksuell trakassering og overgrep finner sted. Det er misforstått fromhet ikke å skulle snakke tydelig om makt. Også i kirken trengs det steder hvor det går an å snakke åpent og tydelig om at makt finnes, om hvem som har den, og hvordan vi forholder oss til den. Det er avgjørende at formelle maktstrukturer er tydelige og transparente. Det te gir ingen garanti for at ikke trakasse ring og overgrep finner sted, men det kan gjøre det lettereå avdekke maktmisbruk.

Et annet punkt ved #me too-kampanjen som kan trenge en avklaring, er kjønnsaspektet. #metoo hadde trakasserte og overgrepsutsatte kvinner som sitt siktemål. Det meste tyder på at det er klart flest kvinner som utsettes for seksuell trakassering og overgrep. Likevel, en for ensidig forståelse av sammenhengen mellom kjønn og trakassering kan sementere en forståelse av kvinner som offer og menn som overgripere. En slik sementering av kjønnsroller kan være med på å svekke kampen for likestilling og føre til at vi glemmer at overgrep handler om makt og maktmisbruk.

Sette grenser og respektere andres

Et hovedpoeng i den videre samtalen må være at både jenter og gutter trenger hjelp til å sette egne grenser og lære seg å respektere andres grenser. Den kongolesiske legen Dennis Mukwege kom med en utfordring i sitt hovedforedrag til generalforsamlingen i Det lutherske verdensforbund i fjor. I en sterk appell fortalte han om sitt arbeid mot seksualisert vold, og om hvordan voldtekt brukes som våpen i krig. Han stilte forsamlingen følgende spørsmål: Hva er det vi lærer guttene i våre kirker? Det er et helt avgjørende spørsmål, men jeg vil utvide spørsmålet: Hva er det vi lærer både guttene og jentene i våre kirker? Hvordan gir vi dem hjelp til å sette egne grenser og ikke minst til å ha respekt for andres grenser? På hvilken måte kan vi som arbeider i kirken, være trygge voksne og gode forbilder for dem? Hvordan setter du grenser i møte med seksuelt nedsettende språkbruk? Hvordan forholder du deg til russelåter som insinuerer seksuell utnytting av unge jenter? Vi trenger å lære våre unge gutter og jenter om grenser, grensesetting og respekt. Det kan gjøres på mange måter, men det bør gjøres igjen og igjen.

I ungdomsarbeidet i menigheten hvor jeg jobber, har vi forpliktet oss overfor menighetsrådet på å la samtalen om grenser, om seksuell trakassering og overgrep være et fast punkt på programmet.På oppstartsturen for ungdomslederne hver høst går vi gjennom kjørereglene for å avverge og forebygge seksuell trakassering og overgrep. I forkant av konfirmantleir har vi nye gjennomganger, og vi har utarbeidet regler som skal sikre både deltakere og ledere så godt vi kan. På leder -kurs for fjorårskonfirmanter går vi gjennom det samme. Ideelt sett kunne en tenke at dette skulle være unødvendig, men det er det ikke. For dersom vi tenker at seksuell trakassering og overgrep aldri kan skje hos oss, da står vi i faresonen for ikke å få med oss det som skjer, før det som aldri skal skje, har skjedd

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg:
Tros- og livssynsdialogen

Månedens salme

Søndagsteksten:
Kristi forklarelsesdag
Fastelavnssøndag