"Du slapp meg ikkje"

Bak disse tallene regner man med at det finnes store mørketall, kanskje så mye som 5–25 %. I tillegg rapporterer helsetjenesten årlig om 4000 til 6000 selvmordsforsøk, og man regner med at omkring 260.000 mennesker, rundt 5 % av befolkningen, hvert år har eller har hatt selvmordstanker.

Nullvisjon

I 2014 lanserte helse- og omsorgsminister Bent Høie en handlingsplan for å forebygge selvmord og selvska ding. Handlingsplanen skisserte 29 tiltak som skulle effektueres frem mot 2017, og målet var å redusere omfanget av selvmord og selvskading i befolkningen, men selvmordstallene er fortsatt altfor høye. Nordland fylkeskommune vedtok tidligere i år en nullvisjon for selvmord. Det samme gjorde byrådet i Bergen, og debatten om nullvisjon pågår stadig på både nasjonalt og lokalt plan mange steder i landet.

Så: Midt i den pågående debatten og arbeidet med nullvisjon for selvmord, slapp strømmetjenesten Netflix i slutten av mars i år en ny tv-serie for ungdom med tittelen: 13 reasons why, eller Tretten gode grunner som den heter på norsk. Serien er basert på en bok med samme navn som kom ut i 2007, og handler om 17 år gamle Hannah som tar livet sitt og etterlater seg 7 innspilte kassetter hvor hun tar for seg 13 ulike personer og hendelser som har vært avgjørende for hennes dramatiske valg.

Serien ble utrolig populær i løpet av kort tid. Ungdom og barn helt ned på barneskolen fulgte den. Men serien har også fått sterk kritikk. Verdens helseorganisasjon (WHO) kom med sterk kritikk og uttalte at den bryter med flere av retningslinjene som foreligger med tanke på hvordan man skal snakke om selvmord i det offentlige rom, og ikke minst i møte med barn og unge. Netflix svarte på kritikken med å legge inn en advarsel i starten av hver episode, men det var også alt de gjorde.

Kraftig økning

I april ble det rapportert om uvanlig høy forekomst av selvmord og selvmordsforsøk flere steder i Norge, blant annet i Trondheim. På bakgrunn av dette sendte Trondheim kommune derfor ut et brev til alle med barn i grunnskolen. I dette brevet ba de foreldre og foresatte gi barn og unge økt omsorg i en sårbar tid, samtidig som de informerte om økningen i antall selvmord og selvmordsforsøk. Serien 13 reasons why ble eksplisitt nevnt og oppgitt som en mulig årsak til denne økningen. Neste år kommer oppfølgeren til serien. Hvordan den vil slå an, er det ingen som vet. Men uavhengig av det er temaet dessverre like aktuelt. Og vi trenger som samfunn å stå sammen i kampen om å få ned antall selvmord og selvmordsforsøk. Det er dét verdensdagen for selvmordsforebygging handler om.

Den internasjonale verdensdagen for selvmordsforebygging markeres hvert år den 10.september. Årets markering har fått overskriften: ”Take a minute, change a life”, eller på norsk: ”Bruk et minutt, forandre et liv”. Og den overskriften bærer i seg både en utfordring og et håp. For selvmordsforebygging er alles ansvar, og vi kan alle hjelpe. Det handler om å tørre. Det handler om å tørre å spørre direkte og å orke å lytte til historien som fortelles. Det handler om å tåle å være i ubehaget sammen med den selvmordsnære, om å hjelpe til med å finne vendepunktet og forsterke dette.Det er dette som er tankene bak VIVATs selvmordsforebyggende kurs: Førstehjelp ved selvmordsfare. Det handler om tre faser hvor den første har som fokus å få kontakt med selvmordstankene, den andre om å lete seg frem til en forståelse av at det finnes valgmuligheter som igjen kan føre til et vendepunkt. Det siste punktet handler om å fremme livet, gjerne gjennom sammen med den selvmordsnære å sette opp en helt konkret planfor fremtiden.

Trukket inn i alvoret

Jeg har nettopp deltatt på et slikt kurs. I løpet av kurset ble vi utfordret til å være med på rollespill. Frem til da hadde kurset handlet mye om hvor viktig det var å tørre å gå inn i det vanskelige, å tåle ubehaget og å våge å være i fase to lenge nok til at den selvmordsnære selv fant frem til et vendepunkt. To personer satt fremme. Den ene spilte en ung jente som led av en alvorlig spiseforstyrrelse. Den andre spilte rollen som storesøster. Vi andre satt og så på. Men på et punkt var det som om rollespillet opphørte å være et rollespill. Vi ble trukket inn i alvoret sammen med den unge jenta. Kanskje var grunnen at de var gode til å spille roller, men det kan like gjerne ha vært at vi som satt der, visste at erfaringen var hentet fra hennes eget liv. Etter at rollespillet var avsluttet, skulle samtalene evalueres. Da hun som hadde hatt rollen som den selvmordsnære, unge jenta, ble spurt om hva som ble vendepunktet for henne i samtalen, svarte hun: ”Du slapp meg ikkje!”

Dette nummeret av Lutherske Kirketidende handler om selvmordsforebygging. Prest og fylkesleder i LEVE Nordland, Odd J. Eidner, skriver om de fem S-ene som han har erfart utgjør en del av den ofte kompliserte sorgen etter selvmord og om hvordan arbeid med etterlatte etter selvmord kan knyttes direkte til presters ordinasjonsløfte.

Helle Maria Wolstad som er fungerende sokneprest på Osterøy og tidligere undervisningsleder ved Kirkens SOS, tar tak i den utfordring som er knyttet til eldre og selvmord og tegner opp for oss noen sjelesørgeriske utfordringer i forhold til å snakke med eldre om selvmordstanker.

Kursleder for VIVAT, Randi Nordvik, gir oss i sin artikkel et innblikk i VIVATs opplæringsprogram om førstehjelp ved selvmordsfare, og utfordrer oss til å tørre å ta tak i problematikken. For selvmordsforebygging er alles ansvar, og vi kan alle hjelpe. Det handler om å tørre, om å tåle og om å ikke slippe tak i den som trenger hjelp! ”Take a minute, change a life!

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg
Det handler om å leve
"Der roser aldri dør"
Selvmord tar flest unge liv i Norge
Kirkens oppdrag og ordning

Fra bokfronten

Månedens salme

Ord av Luther

Søndagsteksten:
Reformasjonsdagen (/bots- og bønnedag
Allehelgensdag
Minnedag