Bemanning, rekruttering og presters arbeidsforhold

På presteforeningens generalforsamling i 2009 var en av hovedsakene en rapport om presters arbeidsforhold, som var utarbeidet av Kifo. En av utfordringene som kom til uttrykk i rapporten, omhandlet bemanning, eller rettere sagt utfordringen med for lav bemanning blant prester. Ikke bare viste det å være en utfordring i seg selv, men undersøkelsen ga grunnlag for å tro at bedre bemanning også ville virket positivt inn på de øvrige utfordringene som rapporten pekte på.

Vakante stillinger

Bemanningsutfordringen er ikke blitt mindre viktig i møte med rekrutteringskrisen vi i dag befinner oss i. Allerede opplever flere bispedømmer og menigheter at prestestillinger blir stående vakante i lengre tid. Dette, sammen med endringer i lønnsutgifter, som fører til at bispedømmer tvinges til å kjøre vakanse på pres-testillinger for å sikre økonomien, er ikke med på å løse utfordringen med for lav bemanning. Fokuset på rekruttering til kirkelig tjeneste er forsterket. Mange tiltak er satt i verk, og i høst meldes det heldigvis om økte søkertall til kirkelig utdanning. Men det er fortsatt et stykke vei igjen før rekrutteringskrisen er løst, og dersom lav bemanning har vist seg å være en hovedutfordring når det gjelder presters arbeidsforhold, kan det synes som om rekrutteringskrisen setter kirken i en slags catch-22 posisjon, en paradoksal situasjon der rekrutteringen vanskeliggjøres fordi bemanningen er for lav, og bemanningen er for lav fordi rekrutteringen er for dårlig.

Derfor er det stadig nødvendig å lete etter løsninger som kan forbedre presters arbeidsforhold. I 2003 ble det satt i gang et prosjekt som omhandlet prester og pastorers arbeidsforhold, i regi av Boston University School of Theology. Prosjektet ble kalt ”Sustaining Urban Pastoral Excellence” og hadde som mål å se nærmere på hvordan prester og pastorer på best mulig måte kunne fungere i tjenesten, og hva som var nødvendig for å gjøre tjenesten mest mulig bærekraftig.

Kollegialt partnerskap

Et behov som ble avdekket gjennom prosjektet, var behovet for kol­legialt­ partnerskap. Mange av prestene og pastorene meldte om ensomhet i tjenesten. Etter å ha gjort forsøk med å sette sammen mindre kollegagrupper som møttes jevnlig, opplevde mange at tjenesten ble mindre ensom. Jeg er selv med i en slik gruppe som samles et par ganger i semesteret. ”Leirbålgruppen” kaller vi det, fordi det gir oss muligheten til å sette oss ned og gjøre opp status på liv og tjeneste, omtrent som om vi satt omkring et leirbål. For min del er disse formiddagssamlingene blitt stadig viktigere både personlig og i tjenesten minsom prest .

Et annet behov som ble avdekket i undersøkelsen, var behovet for å tilegne seg vaner, praksiser og rytmer som kan være med på å gjøre tjenesten bærekraftig. Et avgjørende funn i så måte var viktigheten av tidlig læring. I Kifos rapport bledet varslet om sviktende opplæring av nytilsatte. Satsing på kollegagrupper og mulighet til å lære bærekraftige vaner for liv og tjeneste er trolig viktige satsingsområder for å sikre bemanning og rekruttering av prester i Norge. Og ikke minst: Kanskje er slike grep vel så viktige for som for eksempel ytterligere telling av arbeidstimer.

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg:
950 år med menneskefiske
"Å gå inn i labyrinten var som å gå ut av det hektiske livet et øyeblikk". Studenters erfaring med labyrintvandring
Åndsverk og det skapande ordet

Månedens salme

Fra bokfronten

Søndagstekesten:
15. søndag i treenighetstiden
16. søndag i treenighetstiden
17. søndag i treenighetstiden
18. søndag i treenighetstiden

Fra bispedømmerådene