Opptak: Institusjonen har følgende rammebestemmelse og opptakskrav til studieprogrammet:

- Grad eller yrkesutdanning med et omfang på minimum 180 studiepoeng, eller tilsvarende.
- En fordypning i emner eller emnegruppe i KRLE/kristendomskunnskap/religionsvitenskap på minst 60 studiepoeng.
- 2 års relevant yrkespraksis. Institusjonen vurderer hva som er relevant yrkespraksis.

Fakultetet kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpet nevnt ovenfor.

Søknadsfrist

Søknadsfrist er 15. juni. Lokalt opptak via SøknadsWeb

Profilering av eget studium

Dette mastergradsprogrammet gir studentene noe anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje ved valg av tema for avhandling og ved valg av fordypningsemne.

Studentene kan etter søknad bytte ut enkelte emner med ekvivalerende emner avlagt ved Menighetsfakultetet eller ved andre institusjoner.

Innhold og progresjon
Programmet er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 5000- og 600-nivå og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling.

Følgende emner i mastergradsstudiet er kjerneemner (obligatoriske) i studieprogrammet:
RP501 Religion og læring (10 stp)
RL5020 Mediert religion: Hellige tekster, litteratur, populære medier (10 stp)
RV502 Islam (10 stp)
BIB511 Bibelteologi (10 stp)
ST525 Filosofi og hermenutikk (5 stp)
MET508 Metodelære (5 stp)
AVH505 Masteravhandling (30 stp) med relevans for studieprogrammet.
I tillegg skal det velges ett valgfritt fordypningsemne (10 stp) fra 6000-nivå eller mulige emner på 5000-nivå tilhørende andre studieprogram.

Det er satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra til å nå kompetansemålene.

Progresjon: Normert tid for programmet er tre år. Progresjonen i studiet er organisert slik at det undervises i tre emner hvert år. Det betyr at studentene får et slags «tre-semestersystem» i løpet av et studieår. Etter hvert emne er det avsluttende vurdering.

Normert tid for programmet er tre år. Progresjonen i studiet er organisert slik at det undervises i tre emner hvert år. Det betyr at studentene får et slags «tre-semestersystem» i løpet av et studieår. Etter hvert emne er det avsluttende vurdering

Erfaringsbasert Master i KRLE/Religion og etikk

Kvalifikasjonsbeskrivelse

Det erfaringsbaserte studiet er primært rettet mot KRLE-faget i grunnskolen og Religion og etikk i den videregående skolen. Studiet tar sikte på å bedre forståelsen for faglige, didaktiske og oppdragelsesteoretiske problemstillinger i grunnskolen og i den videregående skolen. Studiet er åpent for alle som er kvalifisert for opptak.

Mastergradsstudiet har som overordnede mål

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for kristendoms-, religions- og livssynsundervisning

- å stimulere til en faglig og fagdidaktisk helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig framstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å dyktiggjøre for yrkesutøvelse i skole, samfunn og kirke

- å gi et faglig grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig

Arbeidsformer og vurdering

Arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Arbeidsformer

Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, avhandlingsseminar og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Som ressursbøker til arbeidsmåter i studiet brukes:

Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Tove Pettersen: Skriv: fra idé til fagoppgave, Ad Notam Gyldendal, 2. opplag Oslo 2003.

Vurdering

Generelt

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) til E. Studenter som får F, har ikke bestått.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Mastergradsavhandling

For å få levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen.

Flere forhold knyttet til vurdering og eksamen

Forskrifter og regelverk

Forhold knyttet til eksamen og vurdering er regulert i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet. Studentene plikter å gjøre seg kjent med forskrift og reglement . Se Forskrifter og reglement for eksamen under Studier på våre hjemmesider.

Melding til eksamen, endring og annullering

Studenter kan endre eksamenssemester eller trekke seg fra eksamen senest 2 uker før den aktuelle eksamensdato. Endring etter denne fristen vil gjelde som eksamensforsøk.

Tilrettelegging ved eksamen

Studenter som trenger særskilt tilrettelegging ved eksamen, kan søke om dette på eget skjema. Se våre nettsider. Fristen i høstsemesteret er 1. september, og 1 februar for vårsemesteret.

Sensur- og karakteropplysninger

Det foreligger beskrivelse av karakterene for 5000-nivå (masternivå). Se hjemmeside Eksamen: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser. Sensuren kunngjøres normalt på fakultetets hjemmeside. Karakterutskrift for fullførte emner sendes i posten ved forespørsel.

Begrunnelse og klage

Eksamenskandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Dersom det er en skriftlig prøve, må studenten kreve begrunnelse innen en uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, og maksimalt tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Begrunnelsen skal normalt gis innen to uker etter at studenten har bedt om det, sensor bestemmer om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Begrunnelsen vil redegjøre for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for sensureringen og for vurdering av studentenes prestasjon.

Klage på karakterfastsetting og/eller klage på formelle feil ved eksamen/vurdering, behandles anonymt for den enkelte kandidat. Klage over karakterfastsetting må skje skriftlig. Dette må skje innen tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen, løper klagefristen fra det tidspunkt som studenten har fått begrunnelse eller avgjørelse av klage. Klagen behandles av to nye sensorer, og kan gi en ny karakter som enten er den samme, bedre eller dårligere enn den opprinnelige. Studenten kan ikke påklage den nye karakteren