Konfirmanter

Hva sier vi til konfirmantene

(LK 10-2020) Etter en annerledes vår starter høsten i år med konfirmasjon i alle landets menigheter. Konfirmasjon er en dag ladet med fest og forventning, men også alvor. Det
kan gjøre det til en utfordrende dag å preke på. For: Hva sier vi til konfirmantene?

Skrevet av Kjersti Gautestad Norheim

Konfirmasjonspreken og retorikk
Det å skrive preken kan på mange måter sammenliknes med å legge ut på oppdagelsesferd. Innenfor klassisk retorikk er det vanlig å snakke om at utviklingen av en tale går gjennom fem ledd. Det handler om å finne hovedmomenter (inventio), sortere momentene i en viss rekkefølge (dispositio), tilpasse språket (elocutio) og øve inn talen (memoria) før den til slutt fremføres (actio). Alle disse fasene henger sammen, men nettopp fordi de bygger på hverandre står den første av dem i en særstilling. Det er nemlig i inventio-fasen, i lete-fasen, premisset for talen legges. Det er her vi bestemmer hva vi vil si og til hvem, og selv om de mange mulighetene i inventiofasen kan oppleves utfordrende, er det kanskje nettopp i denne fasen talens eller prekenens hemmelighet ligger.

"Etter en annerledes vår starter høsten i år
med konfirmasjon i alle landets menigheter."

Generasjon snøfnugg
Et viktig spørsmål i prekenens letefase handler om å avklare hvem som er prekenens mottakere. Og selv om det er mange tilhørere til en konfirmasjonspreken, står konfirmantene i sentrum denne dagen. Så: Hvem er egentlig konfirmantene? Dagens konfirmanter er digitalt innfødte. De har vokst opp med sosiale medier, og mange av dem er godt trent på å fremstille seg på ulike måter for å passe inn. De kan og vet mye. De er høflige, og de er flinke. Innenfor generasjonsforskningen plasseres konfirmanter ofte innenfor det som kalles generasjon Z eller zoomerne. Samtidig har det de siste årene også dukket opp et nytt, omdiskutert - og langt mindre positivt - kallenavn på denne generasjonen, nemlig Generasjon Snøfnugg. Begrepet stammer fra et engelsk uttrykk: Special snowflake syndrome. Et uttrykk som antyder at disse barna og ungdommene oppfattes som spesielle og unike, men samtidig også skjøre, at de kan fremstå som både selvsentrerte og lett krenkbare.
Kanskje må vi som foreldre ta noe av skylden for dette kritiske tilnavnet? Dagens konfirmantforeldre har blitt kalt både curling- og helikopterforeldre, og det er mulig vi forleste oss på den danske familieterapeuten Jesper Juul som i 1996 gav ut boken Ditt kompetente barn. Vi har vært tettere på barna enn foreldregenerasjoner før oss, og mange har hatt ressurser og muligheter til å ”feie” bort en del av ubehaget barna møter. I retrospekt kan vi kanskje spørre om vi til tider har fjernet for mye og dermed også tatt bort ubehag som kunne ha vært med på å gjøre barna sterkere og øke deres motstandsdyktighet. Kanskje har den tunge vektleggingen av barnas kompetanse og medbestemmelsesrett også pålagt dem et ansvar som oppleves stort. Et ansvar som, når det internaliseres, kan gi dem en overutviklet ansvarsfølelse og frykt for å gjøre feil.

I boken Antifragile hevder Nassim Nicholas Taleb at det er ”soccer-moms”, fotball-mødre, som utgjør den største trusselen for at barn skal kunne utvikle det Taleb kaller anti-sårbarhet. I sitt forsøk på å gjøre verden oversiktlig, forståelig og stadig tryggere, lar disse mødrene barna utvikle seg innenfor avgrensede og mer eller mindre kontrollerbare områder. På den måten fratas barna muligheten til å øve seg på å håndtere verden slik den er, uforutsigbar og ukontrollerbar. For verden er uforutsigbar. Fremtiden kan overraske oss på godt og på ondt. Det er ikke alt som blir slik vi planlegger. Det gjelder også for konfirmantene. Det er ikke sikkert proff-karrieren blir noe av. Korsbåndet kan ryke. Det er ikke alle som kommer inn på det studiet de vil. Det er ikke alle foreldre som klarer å holde sammen. Uvennskap kan oppstå. Vi gjør ikke alltid det som er rett. Verden er uforutsigbar, slik vi ble minnet om i vår da alle planer måtte endres fordi det oppstod et nytt og ukjent virus i Asia

Lov, evangelium og bot

Hva sier vi da til konfirmantene? Konfirmasjon kommer av ordet bekreftelse. På en dag hvor vi feirer at Gud fortsatt bekrefter det som skjedde da vi ble båret til ham i dåpen kan det være fristende å bruke konfirmasjonsprekenen på å bekrefte konfirmantene, fortelle dem at de er bra nok som de er og si at de derfor kan være seg selv 110%. Bekreftelser av denne typen fører kanskje til god stemning, men en slik likes-kirke står samtidig i fare for å miste all relevans. For er det noe konfirmantene vet, er det at de ikke er perfekte. De vet at de gjør feil, og de vet at verden er uforutsigbar.

Dersom vi skal ta konfirmantene på alvor kan det være nødvendig å berøre noen av de krevende spørsmålene ved det å være menneske, spørsmål som handler om livet og død, synd, tilgivelse og Gud. Kanskje kan derfor selveste Martin Luther og hans tale om lov, evangelium og bot være med på å peke oss i riktig retning av årets konfirmasjonspreken. Luther snakket nemlig om dette. Han snakket om menneskets stand overfor Gud. Vi er syndere, sa han. Incurvatus in se, innkrøket i oss selv. Derfor trenger vi boten. Og den første av de 95 tesene Luther kunngjorde i Wittenberg i 1517 handler om bot. Det handler om å daglig vende seg mot Kristus, skriver Luther. Og kanskje er det her vi kan finne frihet også for dagens konfirmanter. Det å være menneske innebærer nemlig også å gjøre feil. Vi kommer til kort. Vi går på trynet. Det finnes sykdom, sorg, smerte og død. Dette er loven vi lever under. Evangeliet derimot, det kommer til oss utenfra. Det gir oss et sted å vende oss som er utenfor oss selv, et sted å komme med alt. Vendt mot Jesus kan vi la oss elske, få tilgivelse og nye starter. Hos Jesus vendes vi bort fra oss selv og mot Gud og vår neste slik at vi kan være med å gjøre en forskjell i verden.

Mer om boten, lov og evangelium får du i innledningen til tekstgjennomgangene hvor Bård E.H. Norheim skriver om Spenninga mellom lov og evangelium som plot. Ellers skriver Arne E. Sæter i dette nummeret av Luthersk kirketidende om arbeidskirkenes plass i artikkelen Vaffellukt og duft av det hellige, og Leif Endre Grutle skriver om pilgrimsvandring i artikkelen Den som reiser, tenkjer meir. God lesning og lykke til med årets konfirmasjoner

Øvrig innhold:

  • "Den som reiser tenkjer meir"
  • Vaffellukt og duften av det hellige
  • Hvor lite er nok?
  • Spenninga mellom lov og evangelium som plot

Månedens salme

Søndagsteksten

  • 17. sundag i treeininga
  • Mikkelsmesse
  • 18. søndag i treenighetstiden
  • 19. søndag i treenighetstiden
  • 20. søndag i treenighetstiden