I trossamfunnsloven heter det om Den norske kirke at den skal være en «landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke». Bestemmelsen gjenspeiler et viktig premiss for kirkeforliket i 2008, nemlig at demokratiet i Den norske kirke skulle styrkes. Demokrati i Den norske kirke er imidlertid ikke noe nytt, noe 100 år med menighetsråd er et uttrykk for. I en situasjon der staten ikke lenger styrer kirken, har kirkens demokratiske struktur fått større betydning enn noen gang. Det gjør det nødvendig å tenke gjennom hvordan demokrati i kirken er begrunnet og hva det innebærer.

LK 05-2022

Skrevet av Harald Hegstad

En slik gjennomtenkning var nettopp oppgaven til et utvalg oppnevnt av Kirkerådet som leverte sin innstilling tidligere i år med tittelen «Demokratiets grunnlag og folkevalgtes rolle i Den norske kirke». Jeg hadde selv gleden av å være medlem i utvalget og delta i mange interessante diskusjoner.

Utvalget forankrer i sin innstilling det kirkelige demokratiet i læren om det allmenne prestedømme. I en luthersk kirke tilligger ikke ansvaret for kirkens ve og vel bare en gruppe geistlige, men hele kirken. Luther kunne derfor oppfordre menighetene til selv å ta ansvar der han mente at biskopene og andre kirkelige myndigheter hadde sviktet. Lekfolkets ansvar for styringen av kirken førte paradoksalt nok til statskirkesystemet, der kongen som kirkens fremste lekperson kom til å ta på seg ansvaret for kirkestyret.

Rådenes ansvar for kirkens ve og vel avgrenser seg ikke til det praktiske og administrative, men er et helhetlig ansvar for alle sider ved kirkens liv.

En naturlig konsekvens av avviklingen av statskirkesystemet er derfor at ansvaret overføres til de øvrige kirkemedlemmene. Og i vår tid organiseres denne type felles ansvar gjennom et demokratisk system. Oppbyggingen av de kirkelige rådene som startet med menighetsrådene, er nettopp et uttrykk for det.

Et kirkelig demokrati

Selv om det kirkelige demokratiet henter mange av sine former fra demokrati i andre sammenhenger, har det likevel sitt særpreg som kirkelig demokrati. Det innebærer blant annet at rådsorganene er forpliktet på kirkens læregrunnlag. Det innebærer også at tjenesten med ord og sakrament alltid er representert i rådene for å ivareta denne forpliktelsen.

Siden menighetsrådene ble etablert for 100 år siden, har de kirkelige rådsorganene fått større og større myndighet. I dag er Kirkemøtet det øverste styringsorgan for trossamfunnet Den norske kirke, mens menighetsråd og fellesråd er de øverste organ for virksomheten i soknet. Det er imidlertid et spørsmål om den operative forståelsen av rådenes myndighet og det kirkelige demokratiet helt har fulgt med på utviklingen. Lenge var rådene nettopp «råd» som ga råd og støtte til de som egentlig hadde ansvaret. I en situasjon der rådene er blitt de avgjørende styringsorganene i kirken, er det viktig at dette gjenspeiles både i selvforståelse og arbeidsbetingelser. Det er også viktig at andre i kirken forstår og respekterer den rolle disse organene har.

Folkevalgte, ikke frivillige

Det er ikke uvanlig at medlemmer av rådene omtales som «frivillige» i kirken. Det er imidlertid en misvisende betegnelse. Mens en frivillig som regel kan avslutte engasjementet når en måtte ønske, er et rådsmedlem bundet til den perioden man er valgt for. Ved å stille opp til valg og bli valgt, har man tatt på seg en forpliktelse man ikke bare kan legge fra seg. I demokratiutredningen snakker man derfor i stedet om rådsmedlemmer som «folkevalgte». Å snakke om «ansatte og frivillige» blir derfor for snevert. I stedet bør en snakke om «ansatte, folkevalgte og frivillige» når ulike grupper av kirkelige medarbeidere skal nevnes.

Det er viktig at rådene også får muligheten til i praksis å fylle den rolle de har på papiret. Da er det viktig med gode administrative ressurser, samtidig som administrasjonene ikke blir så selvstendige at det i realiteten er de som styrer. Demokratiutvalget peker i denne sammenheng på viktigheten av å styrke og synliggjøre rådslederne på ulike nivåer. Selv om et råd har en daglig leder, er det rådslederen som er den fremste representant for organet utad.

I sin rapport foreslår demokratiutvalget å synliggjøre og styrke rådsledernes rolle. Det kan handle om ordninger som frikjøp og honorering, men også om at andre kirkelige aktører gir rådslederne den nødvendige plass, for eksempel i representasjonssammenheng. Her er det nødvendig å finne fram til et godt samspill mellom rådsledere, daglige ledere og prest/prost/biskop på ulike nivåer.

En åndelig tjeneste

Rådenes ansvar for kirkens ve og vel avgrenser seg ikke til det praktiske og administrative, men er et helhetlig ansvar for alle sider ved kirkens liv. Å være folkevalgt er en åndelig tjeneste. I rammen av en helhetlig tjenesteteologi må folkevalgtes tjeneste forstås innenfor det større tjenestefellesskapet i kirken. Skal folkevalgte forstå sitt oppdrag som en åndelig tjeneste, er det nødvendig at de settes i stand til å utøve også denne siden ved sitt arbeid. Her har ikke minst prester et særlig ansvar for å bidra.

Vi trykker i dette nummeret de siste bidragene fra et seminar i anledning 100-årsjubileet for menighetsrådene. Svein Ingve Nødland og Preben Hempel Lindøe skriver i sin artikkel om forholdet mellom menighetsråd og fellesråd og peker på en ubalanse som bør rettes opp. Også Trond Skard Dokka er opptatt av at menighetsrådene kan fungere best mulig og er særlig opptatt av den egeninitierte finansieringen. Magnhild Meltveit Kleppa drøfter som nybakt menighetsrådsleder ulike sider ved menighetsrådets virksomhet, mens Ulla Schmidt ser menighetsrådets rolle i lys av de senere års kirkelige reformer. God lesing!

Temanummer: Menighetsrådet 100 år
Del 2

Øvrig innhold:

Artikler

  • Soknet si framtid i ljos av erfaringar med tidlegare kyrkjelov
  • Hva skal vi nå med menighetsrådet?
  • Kva skal vi no med sokneråda?
  • Menighetsrådet i demokratireformen og andre nyere kirkelige reformer
  • Bønn som former og forandrer

Månedens salme

Søndagsteksten

2. påskedag

2. søndag i påsketiden

3. søndag i påsketiden

1. mai 4. søndag i påsketiden

Aktuelt