Bachelor i religion og samfunn - Studieretning: religion og samfunn

Innen 20.april kl 14:00.
Søknad gjennom Samordna Opptak.

For å bli tatt opp på studieprogrammet må man enten ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering.  

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for MF (se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole).

Bachelorgraden i religion og samfunn består av 180 studiepoeng, som på studieretningen religion og samfunn fordeler seg slik:

• 100 eller 120 studiepoeng i samfunnsvitenskap
• 30 studiepoeng i religionsvitenskap
• 20 studiepoeng i ex.phil og ex.fac
• 10 eller 30 studiepoeng valgfrie emner

Antall studiepoeng i samfunnsvitenskap og valgfrie emner vil avhenge av om du velger å skrive en liten bacheloroppgave (10 studiepoeng) eller en stor bacheloroppgave med metode (30 studiepoeng).

Tabellen viser hvordan bachelorgraden er bygget opp. Tabellen leses nedenfra.

Studieretning religion og samfunn

100 eller 120 studiepoeng i samfunnsvitenskap

Graden inneholder en kombinasjon av innføringsemner (1000-nivå) og fordypningsemner. Alle emnene er obligatoriske.

- SAM1000 Innføring i samfunnsfag (høst)
- SAM1070 Religion og samfunn: Norge i dag (høst)
- SAM1040 Demokrati, ulikhet og velferdsstat (vår)
- SAM1050 Internasjonal politikk (vår)
- SAM1060 Det flerkulturelle Norge (vår)

- SAM2270 Sociology of religion
- SAM2070 Religion og samfunn II: Europa og USA (høst)
- SAM2075 Religion og samfunn III: Globale perspektiver (vår)

Studenten velger enten
- BAO2700 Bacheloroppgave (høst og vår)

eller

- BAO2800 Bacheloroppgave med metode

30 studiepoeng emner i religionsvitenskap
Følgende emner er obligatoriske:
RL1010 Religion i historie og samtid
RL2040 Østlig religiøsitet
RL2035 Islam: Tradisjon og mangfold

20 studiepoeng ex.phil og ex.fac
Følgende emner er obligatoriske:
EX10125 Examen facultatum, samfunnsfaglig variant
EX1010 Examen philosophicum

10 eller 30 studiepoeng valgfrie emner
Hvis du velger å skrive stor bacheloroppgave med metode (30 studiepoeng) har du 10 studiepoeng valgfrie emner. Hvis du skriver en liten bacheloroppgave (10 studiepoeng) har du 30 studiepoeng valgfrie emner.

Du har stor valgfrihet i hvilke emner du tar som valgfrie emner. Du kan for eksempel:
- ta flereemner i samfunnsvitenskap
- ta emner i religionsvitenskap, teologi eller filosofi
- dra på utveksling til et lærested i utlandet som MF har en utvekslingsavtale med. Vi anbefaler at du drar på utveksling i 5. eller 6. semester
- få innpassing for emner fra andre studiesteder

Fordypningsemner på 2000-nivå vil ofte ha som forkunnskapskrav at du har tatt bestemte emner på 1000-nivå først. Se emnekatalogen for oversikt over aktuelle emner, hvilket semester ulike emner undervises og eventuelle forkunnskapskrav.

Hvis du planlegger å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for å kunne undervise i skolen, bør du velge å skrive liten bacheloroppgave (10 studiepoeng) og ta 30 studiepoeng religionsvitenskap som valgfrie emner, slik at du får til sammen 60 studiepoeng i religionsvitenskap. Det er et krav om mastergrad for opptak til PPU.

Bachelorgraden i religion og samfunn består av en kombinasjon av ulike emner på 1000- og 2000-nivå. De to ulike studieretningene på programmet har ulike krav til hvilke emner som er obligatoriske og hvilke emner som er valgfrie. Se mer informasjon om hvordan graden kan bygges opp under punktet «Studieretninger». 

De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, vanligvis 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og evt. generell kompetanse. Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og evt. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås.

For nærmere innhold i de enkelte emnene, samt når de undervises: se emnekatalogen.

Alle studenter på programmet skal etablere en elektronisk utdanningsplan som bekreftes hvert semester.

Emner fra andre studiesteder kan også innpasses. Hvis emner tas ved andre institusjoner enn MF, må studenten selv søke om å få disse innpasset. For å få bachelorgraden utstedt fra MF er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved MF.

Organisering, arbeidsformer og vurdering
Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering
Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Undervisningen gis hovedsakelig i form av fellesforelesninger og seminargrupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med årsstudiet i kristendom/KRLE, årsstudiet i samfunnsfag eller årsstudiet i interkulturell kommunikasjon. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff og gi hverandre respons på oppgaveutkast m.m.

Arbeidsformer
Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom fellesforelesninger, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, samt seminarer hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål.

Vurdering og karakterskala
Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats. Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått.

Organisering, arbeidsformer og vurdering
Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering
Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Undervisningen gis hovedsakelig i form av fellesforelesninger og seminargrupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med årsstudiet i kristendom/KRLE, årsstudiet i samfunnsfag eller årsstudiet i interkulturell kommunikasjon. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff og gi hverandre respons på oppgaveutkast m.m.

Arbeidsformer
Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom fellesforelesninger, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, samt seminarer hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål.

Vurdering og karakterskala
Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats. Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått.

Kvalifikasjonsbeskrivelse - Læringsutbyttebeskrivelser Bachelor i religion og samgunn

STUDIERETNING RELIGION OG SAMFUNN

KUNNSKAP

Kandidaten:

- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor religion og samfunn
- har kunnskap om samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kunnskap om ulike fagfelt innenfor samfunnsfagene, interkulturell kommunikasjon og/eller religionsvitenskap/kristendom
- har god kunnskap om ulike samfunnsanalytiske tilnærminger
- har kunnskap om ulike samfunnssektorer

FERDIGHETER

Kandidaten:

- kan drøfte og kombinere samfunnsfaglig og religionsfaglig kunnskap
- kan oppdatere seg faglig og anvende tilegnet kunnskap på nye områder innenfor disse fagfeltene
- kan bringe relevant teori inn i analysen av sosial praksis
- har gode ferdigheter til å analysere ulike sosiale og religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- kan analysere og drøfte ulike sosiale fenomen

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten:

- kan tolke og analysere historiske og aktuelle sosiale og religiøse fenomener og uttrykk
- kan drøfte deskriptivt og normative ulike sosiale og religiøse fenomen og uttrykk
- kan skrive faglige oppgaver ved hjelp av pensumlitteratur og andre relevante kilder, som det henvises til på en standardisert måte

Studenter som ønsker et studieopphold i utlandet, anbefales å legge dette til 4. eller 6. semester.MF har samarbeidsavtaler som gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden. Et studieopplegg i utlandet må planlegges i god tid, start gjerne et år før du planlegger å dra.

For mer informasjon om hvor du kan dra og søknadsprosess, se MFs sider om utveksling.

Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Bachelor i religion og samfunn gir grunnlag for videre studier på masternivå innenfor enten religionsvitenskap eller samfunnsvitenskap. Studiet gir også grunnlag for jobb i skole, kirke og samfunn for øvrig.

Hvis du tar studieretning religionsvitenskap vil du være faglig kvalifisert til opptak på masterprogrammeti History of Religions ved MF.

Med en bachelor i religion og samfunn vil du også være faglig kvalifisert til opptak på masterprogram Religion in Contemporary Society ved MF.

Ved opptak til enkelte masterprogram er det satt opp spesielle krav til sammensetning av bachelorgraden. Det er også et krav om et karaktersnitt på minimum C fra bachelorgraden. Ta kontakt med studieveileder og sjekk programbeskrivelsene for de enkelte program for nærmere informasjon.

Hvis du ønsker å jobbe som lærer er det mulig å søke om overgang fra bachelor i religion og samfunn til Lektorprogrammet etter det første året. Det er kun mulig å innpasse 60 studiepoeng fra bachelorgraden i lektorprogrammet.