• Valentin de Boulogne: Saint Paul Writing His Epistles. Ca. 1618-1620

    LK 15-2021 I trosbekjennelsen bekjenner vi troen på en «hellig (…) kirke». Likevel vet vi at kirken ikke alltid framstår like hellig. Det gjør den ikke i dag, og det har den ikke alltid gjort tidligere heller. Når vi snakker om synd, tenker vi gjerne på enkeltmenneskers synder. Men hvordan tenker vi om urett og overgrep som er begått av kirken i fellesskap eller på kirkens vegne? Har vi som kirke i dag noe ansvar for ting som er gjort lenge før vår egen levetid?

  • Luther synger sammen med sin familie. Oljemaleri av Gustav Spangenberg, ca. 1875.

    LK 14-2021 «Han er Frelser miiiiiiin, han er Frelser min!» Men hva er det vi går eller står her og synger! Denne opplevelsen slo plutselig ned i meg, og har siden kommet tilbake som bølger av forskrekkelse og fryd. Koret av familiemedlemmer samlet til julefeiring, eller skolebarn med foreldre og søsken på juletrefester. Mennesker med høyst varierende tilhørighet til kirken og dens budskap samlet til julekonsert i kirken, eller til kirkelige handlinger. Tonene tar bolig i kroppen, vi bruker stemmen og former ordene. «Han er Frelser min!». Vi holder hverandre i hendene (forhåpentligvis også etter korona) og postulerer:  «… går vi til paradis med sang!» 

  • Prest heller vann i døpefont

    LK 13-2021 Etterspørselen etter dåp i Den norske kirke har vært større enn vanlig i høst. Et gledelig etterslep, kalte kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen det i sin orientering på Kirkerådets møte i slutten av september. Til avisen Vårt Land sa hun i etterkant: «Det er veldig, veldig positivt at folk kjem tilbake til kyrkja. At etterspurnaden er større enn vanleg, er heilt openbert.»

  • LK 12-2021 Hans Nielsen Hauge er utvilsomt en av de viktigste enkeltpersonene i nasjonal og kirkelig historie i Norge. I år er 250-årsjubileet for hans fødsel blitt markert på ulikt vis. Markeringene har fulgt kjente spor når det gjelder de bilder av Hauge som har blitt tegnet opp, men har samtidig reist en interessant debatt om
    forholdet mellom disse Hauge-bildene og den «historiske Hauge». Gjennom flere artikler i dette nummeret ønsker Luthersk Kirketidende å bidra både til bildene
    og til diskusjonen.