In this course catalogue you can find detailed information about each course. Note that not all courses have information in English. For those courses, the Norwegian course information is shown instead.

NB! There may be changes in the course descriptions (including the course literature) and the exam dates before the start of the semester in question. If few students are registered for a course, there may be changes in the lecture and examination types.

Back to front page

TEOL5310: History of Theology and Modern Norwegian Church History

Vis på norsk | Time schedule | PDF-version for print

General information | Overlapping courses | Course requirements | Final assessment | Course objective and content | Comments on the literature list | Literature 


Person responsible for the course:Kristin Norseth (Kristin.Norseth@mf.no)
Credit points (ECTS):10
Start of studies:Autumn
Study programme:Master's degree (2 years) - Theology
Programme of professional study - Professional Degree in Theology and Ministry
Programme of professional study - Professional Degree in Methodist Theology and Ministry
Programme of professional study - Professional Degree in Theology
Department:Department of Theology and History

General information

Emnet TEOL5310 Moderne teologi- og kirkehistorie gir innføring i teologi- og dogmehistorie fra 1600-1900-tallet (delemne A) og norsk kirkehistorie fra 1800-tallet med hovedvekt på tiden etter 1945 (delemne B).  
 
DELEMNE A:
Forsøkene på å utforme det sentrale innhold i den kristne tro i klare læreutsagn har fulgt den kristne kirke fra begynnelsen. Den kristne læreutviklingen fra oldkirken og frem til etter reformasjonen er hovedtemaet i emnet TEOL2310. Teologihistorien fra 1600-tallet til 1900-tallet er hovedtemaet for delemne A i emnet TEOL5310.
I løpet av 1600-tallet ble mange filosofiske og vitenskapelige premisser lagt for det vi ofte kaller nytiden. Disse slo for alvor inn i teologien på 1700-tallet, i den lutherske teologi gjerne under navnet pietisme. Utviklingen i teologien fra da og langt inn på 1900-tallet har vært preget av at nye former for filosofi og vitenskap har stilt teologien overfor nye utfordringer som var ukjente for teologien ennå så sent som på reformasjonstiden. Den generelle kultur- og samfunnsutvikling har også frembrakt nye utfordrende problemstillinger. Godt kjennskap til denne periodens teologihistorie er en forutsetning for å kunne forstå den moderne og postmoderne diskurs innenfor den systematiske teologi, men også for å forstå fremveksten av den moderne kirkehistoriske vitenskapen.
 
DELEMNE B:
Man kan vanskelig forstå nåtidens kirkelige og religiøse liv i Norge uten dypere kunnskap om nyere norsk kirkehistorie. Det vil dette emnet gi. Hovedvekten ligger på tiden etter 1940 og har et særskilt fokus på kirkens forhold til den moderne stat. Men emnet behandler også aspekter ved norsk kristenliv, samfunnsliv og kulturliv mer generelt. Studiet begynner med 1800-tallet, da nye religiøse og politiske grunnmønstre legges i tråd med den generelle liberalisering og sekularisering av det norske samfunn. Dette lange perspektivet er nødvendig for å forstå det som har skjedd i kirke og religiøst liv i siste halvdel av 1900-tallet og i vår tid.
 
TEOL5310 er et kjerneemne i studieprogrammet Profesjonsstudiet i teologi - høyere grad, og Master i teologi, studieretning kirkehistorie.

Overlapping courses

Deler av TEOL5310 Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie overlapper med TEOL5310 (utgave fra før 2015) og TEOL5320 Nyere norsk kirkehistorie og valgfri fordypning. En slik faglig overlapping medfører at
  • Studenter som har tatt TEOL5310 (utgave fra før 2015), vil få 5 poeng uttelling for TEOL5310 på karakterutskriften eller vitnemålet.
  • Studenter som har tatt TEOL5320, vil få 5 poeng uttelling for TEOL5310 på karakterutskriften eller vitnemålet.

Course requirements

Studenten skal for å få avsluttende vurdering og i tilknytning til undervisningen:
  • Bestå en kortprøve om hovedpunktene i moderne teologihistorie og nyere norsk kirkehistorie.
  • delta i evaluering av studietilbud og/eller læringsmiljø, dersom dette skal evalueres i det aktuelle semesteret.

Final assessment

Emnet TEOL5310 har hjemmeeksamen (én uke) som eksamensform. Omfang er 4000-4500 ord. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av eksamenen.  

Course objective and content

Delemne A:
KUNNSKAP
Studenten har:
  • kunnskap om den lutherske ortodoksien og pietismen
  • kunnskap om det naturvitenskapelige gjennombruddet fra 1600-tallet og senere
  • kunnskap om opplysningstiden på 1700-tallet
  • god kunnskap om det historievitenskapelige gjennombruddet på 1800-tallet
  • god kunnskap om toneangivende teologer og viktige teologiske skoler på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet
  • kunnskap om hvordan kristendommens historie har blitt fremstilt i det moderne kirkehistoriefaget og av kirkene selv
  • lese og på en kritisk måte vurdere aktuell faglitteratur
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • drøfte de filosofiske vilkår for teologisk arbeid fra og med Kant og Schleiermacher
  • analysere og drøfte, kritisk og nyansert, historiske og særlig aktuelle teologiske problemstillinger i muntlige diskusjoner
  • fremstille og drøfte et konkret historisk forløp ut fra gitte problemstillinger
 
Delemne B:
KUNNSKAP
Studenten har:
  • god kunnskap om forholdet mellom stat og kirke og konflikter i forbindelse med kirkens møte med den moderne stat
  • god kunnskap om kirken under okkupasjonen og den kirkelige optimisme i den første etterkrigstiden
  • god kunnskap om kampen om skolens kristendomsfag og skolens forhold til kirke og samfunn
  • god kunnskap om kirken og likestilling, abort og kvinnelige prester
  • god kunnskap om tradisjonsgitte og nyere fromhets- og fellesskapsformer samt utvikling av liturgier
  • god kunnskap om livssynssamfunnenes kamp for livssynsfrihet og likestilling
fremstille og drøfte et konkret historisk forløp ut fra gitte problemstillinger
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • lese, analysere og diskutere utvalgte originaltekster
  • knytte faglige innsikter til dagsaktuelle teologiske og samfunnsmessige spørsmål som er oppe til debatt i offentligheten
  • fremstille og drøfte et konkret historisk forløp ut fra gitte problemstillinger

Comments on the literature list

KILDETEKSTER/SOURCE TEXTS
 
Schleiermacher - utdrag fra Brief Outline of the Study of Theology
 
Adolf von Harnack - utdrag fra Das Wesen des Christenthums (forelesning I og II)
(s. 1-38 i Adolf von Harnack, Kristendommens Væsen, København : V. Pio's Boghandel 1900 - fritt tilgjengelig
digitalt hos Nasjonalbiblioteket)
 
Karl Barth - Preface to the first and second edition of The Epistle to the Romans (ca. 15 s.)
 
Kildetekstene kan også leses i andre utgaver/oversettelser. De oppgitte oversettelsene er tilgjengelige i MFs bibliotek.  

Literature

To access electronic literature when you are not at MF:
Log in to Oria, or use "External access" in the library's list of databases.

PART A LITERATURE
  • Cameron, E. (2005). Interpreting Christian history: The challenge of the churches' past (p. 58-102). Malden, Mass.: Blackwell. Library
  • Kristiansen, S. J. & Rise, S. (Ed.) (2008). Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning hos det 20. århundrets teologer (p. 31-46, 73-98, 111-134). Kristiansand: Høyskoleforl. Library (Compendium)
  • Kristiansen, S. J. & Rise, S. (Ed.) (2013). Key theological thinkers: From modern to postmodern (p. 37-52). Farnham: Ashgate. Library (Compendium)
  • Livingston, J. C. (2006). Modern Christian thought (2 ed., Vol. 1, p. 1-141, 214-298, 384-412). Minneapolis: Fortress Press. Library (set)/9780800638054 (set)/080063795X (v.1)/9780800637958 (v.1)
  • Shantz, D. H. (2015). A companion to German pietism, 1660-1800 (p. 18-42, 348-389). Leiden: Brill. Library

PART B LITERATURE

  • Aadnanes, P. M. (1988). Frå moderne vantru til ny religiøsitet: Norsk livssynsdebatt gjennom hundre år (p. 17-31, 107-122, 172-216). [Oslo]: TANO. Library
  • Austad, T. (2005). Kirkelig motstand: Dokumenter fra den norske kirkekamp under okkupasjonen 1940-45, med innledninger og kommentarer (p. 143-149). Kristiansand: Høyskoleforl. Library (Compendium)
  • Bergem, J. E. & Aarflot, A. (2007). Mot en selvstendig folkekirke (p. 14-57). Bergen: Vigmostad & Bjørke. Library
  • Birkedal, E. (2005). Den kristne kulturarv i skolen i dag. Prismet, 56, p. 147-157. (Compendium).
  • Breistein, I. F. (2003). "Har staten bedre borgere?": Dissenternes kamp for religiøs frihet 1891-1969 (p. 381-432). Trondheim: Tapir akademisk forl. Library (Compendium)
  • Hansen, J.-E. E. (Ed.) (2001). Norsk tro og tanke (Vol. 3, p. 231-239, 403-408, 421-423). [Oslo]: Tano Aschehoug. Library (Compendium)
  • Harbo, T. (1989). 1940-1960: Kirken, foreldrene og skolen i møte med staten. I B. Haraldsø (Ed.), Kirke - skole - stat: 1739-1989 (p. 105-131). Oslo: IKO-forlaget. Library (Compendium)
  • Johnsen, T. (2012). Samisk kirkeråd: Et historisk tilbakeblitt og veien framover: Foredrag ved samisk kirkehistorieseminar, Tromsø. (Check Canvas)
  • Mogstad, S. D. (1989). 1960-1989: Kirken i kulturkampen om skolen. I B. Haraldsø (Ed.), Kirke - skole - stat: 1739-1989 (p. 132-157). Oslo: IKO-forlaget. Library (Compendium)
  • Norseth, K. (2008). MF og kvinneprestspørsmålet. I B. T. Oftestad & N. A. Røsæg (Ed.), Mellom kirke og akademia: Det teologiske menighetsfakultetet 100 år, 1908-2008 (p. 239-271). Trondheim: Tapir akademisk forl. Library. Hentet fra bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com
  • Oftestad, B. T. (2015). Statsreligion som strategi for samfunnets enhet: Et historisk og aktuelt perspektiv. I J. F. Bernt, C. Holst & S. Stjernø (Ed.), Rett og politikk: Nye perspektiver på demokratiets forutsetninger, utforming og grenser (p. 335-349). Oslo: Pax. Library (Compendium)
  • Oftestad, B. T. (1998). Den norske statsreligionen: Fra øvrighetskirke til demokratisk statskirke (p. 1-21, 85-287). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Library (Compendium)
  • Tveito, O. (2013). Gudstjenestens historie: Liturgi, kirkeår og kirkehus gjennom 2000 år (p. 119-158, 371-384). [Reistad]: Themelios forl. Library (Compendium)

> PDF version for printing