I emnekatalogen finner du detaljert informasjon om det enkelte emne som inngår i ditt studieprogram eller fag.

NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

Tilbake til emnekatalogens forside...

RPSY5030: Religionspsykologi: Ritualisering og eksistensiell meningsdannelse etter ond og brå død

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Litteratur 


Emneansvarlig:Gry Stålsett (Gry.Stalsett@mf.no)
Studiepoeng:10
Undervisningsstart:Vår
Studieprogramtilhørighet:2-årige masterprogrammer - Teologi
Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi - høyere grad
Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi
Avdelingstilhørighet:Avdelingsråd for teologi og historie

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamensdato / innleveringsdatoTrekkfrist
Hjemmeeksamen2019-05-23 23. mai 20192019-05-01 1. mai 2019
Utleveringsdato:20. mai 2019
Tidspunkt for utlevering:09:00
Innleveringsdato:23. mai 2019
Innleveringsfrist:12:00
Varighet:3 dager
Kunngjøringsdato:13. juni 2019

Generell informasjon

Religionspsykologi er et fagområde som ved hjelp ved psykologiske tilnærminger utforsker tro og livssyn og eksistensiell meningsdannelse hos enkeltpersoner og grupper i spesifikke livssituasjoner. RPSY5030 har som mål å gi innsikt i hvordan religionspsykologisk kunnskap kan belyse ritualisering av død ved sorg og kriser for sentrale samfunnsinstitusjoner i lokalsamfunn som skole, arbeidsplass, foreninger og kirken. Emnet vil fokusere på bruk av ritualer og symboler i bearbeiding av brå dødsfall ved ulykker, katastrofer eller terror.
 
RPSY5030 er eksistensielt, psykodynamisk og sosialpsykologisk orientert. Emnet fremmer kompetanse som er viktig for lærere, prester, politikere og andre som har ansvar for psykososial krisehåndtering i lokale og nasjonale sammenhenger. Emnet er informert av nyere forskning på traumer, ritualisering, emosjoner og meningsdannelse i sosiale kulturelle kontekster.
 
Dette emnet vil belyse aktuelle hendelser og gi eksempler fra store kollektive ritualiseringer (som etter 22. juli), lokale hendelser som ulykker, og ritualisering og symbolbruk på sosiale medier. RPSY5030 setter religionspsykologisk fokus på kulturelle strømninger og hvordan møter mellom menneskers ulike tilhørigheter til forskjellige religioner og livssyn kan ha betydning for symbolsk meningsdannelse og eksistensiell krisebearbeiding.

Studiekrav

For å få avsluttende vurdering i emnet må studenten: 
  • få godkjent en faglig oppgave (2000-2500 ord).
  • delta i evaluering av studietilbudene, dersom tilbudet er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semester.

Avsluttende vurdering

Emnet RPSY5030 har hjemmeeksamen (3 dager) som eksamensform. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av eksamen.

Læringsutbytte etter fullført emne

KUNNSKAP
Studenten har:
  • god kunnskap om symbolbruk og ritualisering ved «ond og brå død», ved hendelser som ulykker og katastrofer, vold og terrorhandlinger
  • god kunnskap om psykologiske forståelser av meningskrise, tilhørighetskrise og identitetskrise eksistensielle aspekter ved traumeerfaringer
  • god kunnskap om individets behov for tilhørighet og meningsdannelse og om ulike kilder til mening
  • god kunnskap om hvordan kulturelle prosesser kan influere religiøse og livssynsmessige erfaringer, emosjoner og sosiale identitetsdannelse
  • god kunnskap om sentrale religionspsykologiske teoritilnærminger: sosial identitetsteori, objektrelasjonsteori, affektbevissthetsteori og religiøs mestringsteori
  • Kunnskap om religionspsykologiske relevante aspekter ved psykologisk førstehjelp ved traumer
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • bidra til å utforme gode rituelle praksiser etter ond og brå død på skoler og arbeidsplasser, i kirken, foreninger eller i samfunnet
  • sette seg inn i personers former for meningskriser og behov for meningsdannelse og fremme sosial tilhørighet og deltagelse
  • selvstendig reflektere over hvordan ulike kulturelle og religiøse / livssynsmessige tilhørigheter kan være kompliserende eller samlende i felles ritualiseringer etter ond og brå død
  • forstå hvordan ritualisering kan bidra til styrking av sosial identitet, eksistensiell mestring og meningsdannelse og gi toleranse for følelser
  • god forståelse av og kunne bidra til at individer og grupper blir godt ivaretatt i en krisesituasjon, og at traumeinntrykk ikke forsterkes, men avlastes (psykologisk førstehjelp)

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

LITTERATUR
  • Bonanno, G. A. (2004). Loss, Trauma, and Human Resilience: Have We Underestimated the Human Capacity to Thrive After Extremely Aversive Events?. American Psychologist, 59, s. 20-28. Bibliotek.
  • Bugge, R. (2015). Speaking out. Using an organizational perspective to intervene when disaster strikes: Learning from experience following the terror attacks in Norway on 22 July, 2011. Organisational & Social Dynamics, 15(1), s. 101-116. Bibliotek (Kompendium).
  • Danbolt, L. J. (2014). Hva er religionspsykologi?: Begrepsavklaringer i en nordisk kontekst. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Danbolt, L. J. & Stifoss-Hansen, H. (2014). Ritualisering: Å skape mening gjennom symbolske handlinger. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s. 203-215). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Danbolt, L. J. & Stifoss-Hansen, H. (2013). Når kirkeledere blir samfunnsledere. Bisperollen i tida etter 22. juli. I O. Aagedal, P. K. Botvar & I. M. Høeg (Red.), Den Offentlige sorgen: Markeringer, ritualer og religion etter 22. juli (s. 190-216). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Danbolt, L. J. & Stifoss-Hanssen, H. (2013). Ritualisering etter ulykker og terror ; et psykologisk perspektiv på ny rituell praksis. Impuls, 66(1), s. 14-22. Bibliotek.
  • Danbolt, L. J. & Stifoss-Hanssen, H. (2007). Gråte min sang: Minnegudstjenester etter store ulykker og katastrofer. Kristiansand: Høyskoleforl. Bibliotek
  • DeMarinis, V. (2013). Existential meaning-making and ritualization for understanding mental health function in cultural context. I H. Westerink (Red.), Constructs of meaning and religious transformation: Current issues in the psychology of religion (s. 207-222). Göttingen: V&R unipress. Bibliotek (Kompendium)
  • Dyregrov, A. (2014). Katastrofer - hva gjør de med oss, og hva må vi gjøre?. Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, 31(1), s. 5-9. Bibliotek (Kompendium).
  • Dyregrov, K. (2016). Når verden snus på hodet - etterlatte ved unaturlig død. I K. Underlid, K. Dyregrov & F. Thuen (Red.), Krevende livserfaringer og psykisk helse (s. 101-117). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Dyregrov, K., Dyregrov, A. & Kristensen, P. (2014). Traumatic Bereavement and Terror: The Psychosocial Impact on Parents and Siblings 1.5 Years After the July 2011 Terror Killings in Norway. Journal of Loss and Trauma, 20(6), s. 556-576. Bibliotek (Kompendium).
  • Dyregrov, K., Kristensen, P. & Dyregrov, A. (2016). Etterlattes opplevelser av medienes rapportering etter Utøya-terroren. Norsk medietidsskrift, 22(03), s. 1-15. Bibliotek. Hentet fra dx.doi.org
  • Eriksson, M. (2016). Managing collective trauma on social media: The role of Twitter after the 2011 Norway attacks. Media Culture And Society, 38(3), s. 365-380. Bibliotek (Kompendium).
  • Furseth, I. & Urstad, S. S. (2013). Stedet symbolske betydning. Religiøse minoriteters minnemarkeringer. I O. Aagedal, P. K. Botvar & I. M. Høeg (Red.), Den Offentlige sorgen: Markeringer, ritualer og religion etter 22. juli (s. 112-135). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Geels, A. (2014). Terror i Guds navn?. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s. 273-293). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Gervais, W. M. & Norenzayan, A. (2011). Like a camera in the sky? Thinking about God increases public self-awareness and socially desirable responding. Journal of Experimental Social Psychology, 48(1), s. 298-302. Bibliotek.
  • Greenberg, J. (2012). Terror Management Theory: From Genesis to Revelations. I M. Mikulincer & P. R. Shaver (Red.), Meaning, Mortality, and Choice: The Social Psychology of Existential Concerns (s. 17-35 ). Washington, D.C.: American Psychological Association. Bibliotek (Kompendium)
  • Hays, J. & Hendrix, C. (2008). The Role of Religion in Bereavement. I M. S. Stroebe (Red.), Handbook of Bereavement Research and Practice: Advances in Theory and Intervention (1st utg., s. 327-348). Washington, DC: American Psychological Association. Bibliotek
  • Idsoe, T., Dyregrov, A. & Dyregrov, K. (2017). School-based Interventions. I M. A. Landolt, M. Cloitre & U. Schnyder (Red.), Evidence-Based Treatments for Trauma Related Disorders in Children and Adolescents (s. 465-480). Cham: Cham: Springer International Publishing. Bibliotek,3319461362 (Kompendium)
  • Jacobsen, M. H. & Olsen, J. B. (2014). Dødens socialpsykologi ? perspektiver på døden i samspillet mellem individ og samfund. Sosiologi i dag, 44(3), s. 33-53. Bibliotek. Hentet fra ojs.novus.no
  • Jones, J. (2011). Religion, kultur och psykologin bakom religiös terrorism. I V. DeMarinis, O. Wickström & Ö. A. Cetrez (Red.), Inspiration till religionspsykologin / kultur, hälsa och mening (s. 111-132). Stockholm: Natur & Kultur. Bibliotek (Kompendium)
  • Martin, L., Campbell, W. & Henry, C. (2004). The Roar of Awakening: Mortality Acknowledgment as a Call to Authentic Living. I J. Greenberg, S. L. Koole & T. Pyszczynski (Red.), Handbook of Experimental Existential Psychology (s. 431-448). New York: Guildford Press. Bibliotek (Kompendium)
  • McIntosh, D. N., Silver, R. C. & Wortman, C. B. (1993). Religion's Role in Adjustment to a Negative Life Event: Coping With the Loss of a Child. Journal of Personality and Social Psychology, 65(4), s. 812-821. Bibliotek (Kompendium).
  • Moen, K. (2018). Death at Work: Existential and Psychosocial Perspectives on End-of-Life Care (s. 23-42, 175-224). Cham: Palgrave Macmillan. Bibliotek (Kompendium)
  • Pargament, K. I., Smith, B. W., Koenig, H. G. & Perez, L. (1998). Patterns of Positive and Negative Religious Coping with Major Life Stressors. Journal for the Scientific Study of Religion, 37(4), s. 710-724. Bibliotek. Hentet fra dx.doi.org
  • Post, P. G. J., Grimes, R. L., Nugteren, A., Pettersson, P. & Zondag, H. (2003). Disaster Ritual: Explorations of an Emerging Ritual Repertoire (ikke oppgitt (12 s.)). Leuven: Peeters. Bibliotek
  • Power, E. A. (2018). Praxis and doxa: What a focus on ritual can offer evolutionary explanations of religion. Religion, Brain & Behavior, 8(4), s. 434-436. Bibliotek.
  • Schnell, T. (2018). Admit, Allow, Release: On a Constructive Understanding of Suffering. Zeitschrift für Palliativ Medizin, 19(5), s. 249-255. Bibliotek.
  • Schnell, T. & Pali, S. (2013). Pilgrimage today: The meaning-making potential of ritual. Mental Health, Religion & Culture, 16(9), s. 887-902. Bibliotek (Kompendium).
  • Silove, D. (2013). The ADAPT model: A conceptual framework for mental health and psychosocial programming in post conflict settings. Intervention, 11(3), s. 237-248.
  • Solbakken, O. A., Rauk, M., Solem, A., Lødrup, W. & Monsen, J. T. (2017). Tell me how you feel and I will tell you who you are. Scandinavian Psychologist, 4(e:2), s. 1-31. Bibliotek. Hentet 2019-01-02 fra psykologisk.no
  • Steensen, S. (2018). Tweeting Terror: An Analysis of the Norwegian Twitter-sphere during and in the Aftermath of the 22 July 2011 Terrorist Attack. I H. Hornmoen & K. Backholm (Red.), Social Media Use in Crisis and Risk Communication: Emergencies, Concerns, Awareness (s. 15-41). Bingley: Emerald Publishing. Bibliotek
  • Stein, C. H., Abraham, K. M., Bonar, E. E., McAuliffe, C. E., Fogo, W. R., Faigin, D. A., Raiya, H. A. & Potokar, D. N. . (2009). Making Meaning From Personal Loss: Religious, Benefit Finding, and Goal-Oriented Attributions.. Journal of Loss and Trauma, 14, s. 83-100.
  • Stifoss-Hansen, H. (2014). Norge: Det religiøse kartet og religionspsykologiens bidrag. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s. 22-41). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Stifoss-Hansen, H. & Danbolt, L. J. (2014). Om å stå oppreist etter katastrofen: Ritualer og resiliens etter 22. juli. Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, 31(1), s. 52-57. Bibliotek.
  • Stålsett, G. (2014). Psykodynamiske perspektiver på religiøs tro. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Stålsett, G. & Danbolt, L. J. (2018). Sjelesorg og ritualisering - muligheter og begrensninger i samarbeid med terapi. Kritisk forum for praktisk teologi, (151), s. 12-31. Bibliotek.
  • Svendsen, L. F. H. (2013). Ondskapens filosofi (2. utg., s. 121-187). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek
  • Søfting, G., Dyregrov, A. & Dyregrov, K. (2016). Because I?m Also Part of the Family. Children?s Participation in Rituals After the Loss of a Parent or Sibling: A Qualitative Study From the Children?s Perspective. Death Studies, 73, s. 141-158.
  • Thompson, M. & Vardaman, P. (1997). The Role of Religion in Coping with the Loss of a Family Member to Homicide. Journal for the Scientific Study of Religion, 36(1), s. 44-51. Hentet fra www.jstor.org
  • Torbjørnsen, T. (2014). Religiøs mestring. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s. 143-154). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Triandis, H. & Trafimow, D. (2003). Culture and its implications for intergroup behaviour. I R. Brown & S. L. Gaertner (Red.), Blackwell handbook of social psychology: Intergroup processes (s. 367-385). Malden, MA: Blackwell. Bibliotek
  • Vetlesen, A. J. (2014). Studier i ondskap (s. 18-60). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek
  • Wortmann, J. & Park, C. (2008). Religion and Spirituality in Adjustment Following Bereavement: An Integrative Review. Death Studies, 32, s. 703-736.

> PDF-versjon for utskrift