Om MF

Om MF

MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn (tidligere Det teologiske menighetsfakultet) er en akkreditert, vitenskapelig høyskole.

MF ble stiftet i 1907 som en uavhengig teologisk institusjon på universitetsnivå og er Norges største tilbyder av teologisk utdanning og forskning. MF har ca. 100 ansatte, 1300 studenter og ca. 60 på doktorgradsprogrammet (ph.d.)

Fra 1967 har MF tilbudt kristendoms- og religionsfaglig utdanning for skole og samfunn. I takt med behovene har MF utviklet en bred portefølje av profesjonsutdanninger til kirke og skole. Den religiøse og livssynsmessige demografien i Norge har endret seg betraktelig. Det er økende behov for og etterspørsel etter kunnskap og kvalitet i forskning, utdanning og formidling om religion og samfunn. MF møter denne utfordringen gjennom tverrdisiplinær forskning på religion og samfunn, samt relevante bachelor-, master- og ph.d.-programmer i teologi, religion og samfunn.

MF har to sentre: 
MF KOM – kompetansesenter for forskning, utvikling og formidling i kirke og menighet. Senteret er kontaktledd mellom MFs fagmiljø og kirkelige aktører som vil gjøre bruk av MFs kompetanse i sine sammenhenger.

MF Center for the Advanced Study of Religion, MF CASR, organiserer religionsforskningen ved MF. Senteret legger til rette for prosjektsamarbeid mellom MF og eksterne institusjoner. MF CASR favner om forskningsområder som religionsvitenskap, religionshistorie, religionsfilosofi, tekststudier og manuskriptforskning, kultur- og kunsthistorie samt religionssosiologi.

Norsk filologisk institutt (PHI) er knyttet til MF. Samarbeidet handler om å tilby kurs i klassiske språk knyttet til store verdensreligioner og -kulturer.

MFs virksomhetsområder er utdanning, forskning og formidling.

Ledelsen

Vidar Haanes, Kjetil Fretheim, Beate Pettersen, Hilde Brekke Møller, Gunstein Sandvik

Ledelsen

Rektor 
Professor Vidar L. Haanes
E-post: Vidar.L.Haanes@mf.no 
Telefon: 22 59 05 40

Prorektor 
Professor Kjetil Fretheim
E-post: Kjetil.Fretheim@mf.no 
Telefon: 22 59 06 25

Direktør 
Cand.jur. Beate Pettersen
E-post: Beate.Pettersen@mf.no
Telefon: 22 59 05 55

Studiedirektør
Ph.d Hilde Brekke Møller
Epost: Hilde.B.Moller@mf.no
Telefon: 22 59 06 36

Økonomidirektør 
Siv.øk. Gunstein Sandvik
E-post: Gunstein.Sandvik@mf.no
Telefon: 22 59 06 44
 

Styret

Styret

MFs styre pr. 01.07.2018:

Eksterne medlemmer:

Jan Olav Olsen, leder, 2018-2020

Elise Sandnes, nestleder, 2018-2020

Ole Martin Grevstad 2016-2020

Camilla Osnes 2016-2020

Marta Axner Ims 2018-2022

Vitenskapelig tilsatte:

Kristin Bliksrud Aavitsland, 2018-2020

Gina Lende, 2018-2020

Erling Birkedal, 2018-2020​

Administrativt tilsatte:

Hildegun Hennum Høeg, 2018​-2020

Studenter:

Johanne Norum Hansen, 2018-2019

Mia Cecilie Welten, 2018-2019

 

Eksterne varamedlemmer:

1. Wenche Fladen Nervold, 2018-2020

2. Kristian Øgaard, 2018-2020

3. Gunnar Rein Olsen, 2018-2020

Interne varamedlemmer:

Claudia Lenz, 2018-2020

Maria Ledstam, 2018-2020

Hilde Sjo Førre, 2018-2020

Studentvaramedlemmer:

Rebekka Opsal, 2018

Nicholas Rognli-Olsen Noble, 2018

Avdelingsråd

Avdelingsråd

Avdeling for teologi og historie:

Leder:  John W. Kaufman
Nestleder: Terje Hegertun
Fredrik Saxegaard
​Kristin Joachimsen
Glenn Ø. Wehus
Matthew Monger
Marthe Bogen
Studenter: Simon Eikill-Moen og Matilde Opsahl
Observatør: Hanne R. Løvaas
Observatør: Inge Westly

1. vara: Andrew Wergeland
2. vara: Roald Oulie Eskildsen
1. studentvara Rebekka Opsal
2. studentvara: Tobias Wang

 

Avdeling for religion og pedagogikk:

Leder:  ​Hanne Birgitte Sødal Tveito
Nestleder: Trine Anker
Astrid Sandsmark
Solvor Mjøberg Lauritzen
Emil Sætra
​Mona G. Bø
Studenter: Fredrik Sletbakk og Runar Larsen
Sekretær: Elisabeth Løsnesløkken
Observatør: Bente Røren

Vara: Morten Holmqvist
1. studentvara: Rebekka Opsal​
2. studentvara: Iselin Versto Vold

 

Avdeling for religion og samfunn:

Leder: Roar G. Fotland
Nestleder: Sturla Stålsett
Lars Åsmund Laird Iversen
Berit Widerøe Hillestad
Studenter: Anders Østby og Mathias Stenerud 
Observatør: Inger Johanne Gillebo

Vara: Lars Kåre Grimsby
1. studentvara: Rebekka Opsal ​
2. studentvara : Mia Cecilie Welten

Studentene

Studentene

MF-studenten er sikret demokratisk representasjon i alle styrende organer ved institusjonen og har i tillegg representanter i landsdekkende organer. Mange MF-studenter engasjerer seg hver dag for at studiehverdagen skal bli best mulig.

E-postadresser
Studentrådet: sr@stud.mf.no 
Ung teologi: ut@stud.mf.no

Høringsuttalelser

Høringsuttalelser

Høringsuttalelsene er sortert etter årstall.

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

Informasjonsmagasinet MF

Nytt blad: MF

Informasjonsmagasinet MF

​Vil du bli abonnent? Følg linken og fyll ut skjemaet. Bladet er gratis. 

Hvis du allerede er abonnent, men har fått en ny adresse, kan du endre dette på MinSide. Første gang du bruker siden så må du bruke "Opprett Min side-bruker"-boksen for å kunne logge inn.

2018

- Nummer 1/2018: Å bli en god lærer
- Nummer 2/2018: Historiens og troens Jesus
Første utgave av informasjonsmagasinet MF: Hvordan står det til med trosopplæringen i Den norske kirke?

 

2017

- Nummer 4/2017: Hva gir livet mening?
- Nummer 3/2017: Prester i vår tid
- Nummer 2/2017: Religion og politikk
- Nummer 1/2017: Derfor velger vi MF

2016

- Nummer 4/2016: Stillhet
- Nummer 3/2016: Ung tro
- Nummer 2/2016: Kristen midt i kritikken
- Nummer 1/2016: Mangfoldige MF

2015

- Nummer 4/2015: Nestekjærlighet
- Nummer 3/2015: Å sprenge grenser
- Nummer 2/2015: Bærekraftig tro
- Nummer 1/2015: Yrke med mening

2014

- Nummer 4/2014 MF i samfunnet
- Nummer 3/2014 Hvordan lese Bibelen?
- Nummer 2/2014 Læring og utvikling i menigheten
- Nummer 1/2014: Salmer

2013

- Nummer 4/2013: Kristen tro i praksis
- Nummer 3/2013: Internasjonalisering
- Nummer 2/ 2013: Religion i det offentlige rom   
​- Nummer 1/2013: Studere på MF?

2012

- Nummer 4/2012: Trosopplæring 
- Nummer 3/2012: Sorg 
- Nummer 2/2012: I bevegelse
- Nummer 1/2012: Sammen for Guds ansikt

2011

- Nummer 5/2011: Velsignet jul
- Nummer 4/2011: 18-30 er "wanted"!
- Nummer 3/ 2011: Prest
- Nummer 2/ 2011: Religion og populærkultur
- Nummer 1/ 2011: Religion, konflikt og forsoning

2010

- Nummer 5/2010: Å lære religion og toleranse
- Nummer 4/2010: Troens og hjertets språk
- Nummer 3/2010: Misjon
- Nummer 2/2010: Tro og fornuft
- Nummer 1/2010: Diakoni/inkluderende fellesskap 

Medie- og annonseplan 2018

Medie- og annonseplan 2018

I Medie- og annonseplan for 2018 ser du våre annonsemoduler, priser og materiellfrister.

Om våre lesere
Lesere av bladet Lys og liv er først og fremst nåværende og tidligere MF-studenter. I tillegg sendes bladet til alle menigheter i Den norske kirke, bidragsytere, samarbeidspartnere og venner av fakultetet. Leseren er mellom 19-99 år og bosatt over hele landet. Leseren arbeider i kirke, skole eller samfunn.

Lena Skattum Sandvik
redaktør 
E: lysogliv@mf.no
T: 22 52 05 52

Vilkår for abonnement

Vilkår for abonnement

Som abonnent på Lys og liv vil du motta bladet i mars, juni og november i 2018. Fra 2019 vil Lys og liv komme to ganger i året.

Du kan når som helst avslutte abonnementet ved å sende en e-post til info@mf.no

Bladet er gratis.

Vil du få Lys og liv hjem i postkassa?
Fyll ut dette skjemaet om du ønsker å bli abonnent

Er du allerede abonnent, men har fått en ny adresse?
Logg inn på MinSide for å endre din adresse.
Du må bruke "Opprett Min side-bruker"-boksen første gangen du bruker MinSide for å kunne logge inn.

Offisielle dokumenter

Offisielle dokumenter

Vårt miljøengasjement

Vårt miljøengasjement

MF er sertifisert miljøfyrtårn

Det vil si at vi har gode miljørutiner på viktige områder som ivaretar det indre og ytre miljøet. Her inngår blant annet arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk og innkjøp. Vi rapporterer årlig til Oslo kommune for å dokumentere egne miljøpresentasjoner. Slik bidrar vi til høyere verdiskapning gjennom mindre miljøbelastning (mindre avfall, lavere energiforbruk, reduksjon av utslipp osv.) og reduserte driftskostnader. 

Miljøarbeidet er initiert og forankret i styret, læringsmiljøutvalget og arbeidsmiljøutvalget ved MF, samt i Norsk Studentunion (NSU) og med bakgrunn i drøftinger og vedtak på Kirkemøtet.

Grønn tro

Grønn tro

Det er over 20 år siden Henriksen skrev doktoravhandlingen ”Mennesket som natur” og nesten like lenge siden Kirkemøtet tok miljøvern opp som hovedsak for første gang.
-         Grønn teologi er teologi som ønsker å ta på alvor de utfordringene som skaperverket står overfor og tyde dem ut fra den kristne tro og etikk. Det er en teologi som tror på at Gud vil noe godt med skaperverket, sier Henriksen.

Med den siste tidens fokus på klimakrisen er økoteologi igjen blitt satt skikkelig på dagsorden, ikke minst på Kirkemøtet i 2007. Men hva skal til for at kristne mennesker i Norge ser miljøvern som en integrert del av sin tro?
-         Først og fremst er det nødvendig å gjøre troende mennesker oppmerksomme og bevisste på at vi er skapt i Guds bilde og satt til å ta vare på skaperverket, men også fordi vi står i fare for å miste muligheten til å bekjenne alle troens tre artikler fullt og helt.

Bibelske henvisninger
-         Hvor i Bibelen finner vi henvisninger til miljøvern?
-         I første mosebok står det at vi er skapt i Guds bilde og er hans representanter på jorden. I salme 24 og 104 står det at vi er satt til å ta vare på jorden og alt som fyller den. Vi skal derfor vise den samme omsorg og barmhjertighet for jorden som han har gjort gjennom sin finstemte sammenheng i skaperverket. 

-         I første mosebok står det også at vi er satt til å legge jorden under oss. Kan ikke det tolkes miljøfiendtlig?
-         Ja, løsrevet sett kan det tolkes på helt groteske måter, og slik er det er også blitt tolket opp gjennom tiden. Jeg mener vi må se på denne teksten på en annen måte. Vi må lese Bibelen i lys av samfunnet vi lever i og tenke på hvordan vi skal ivareta disse tekstene i vår tid. Samtidig må vi være åpne på at miljøvern ikke er et eget tema i Bibelen og at vi derfor ikke kan regne med å finne svar på alt. Likevel finner vi veiledning i Bibelen til å forstå det som skjer.

-         Har mangelen på bibelske tekster om temaet gjort kristne blinde for miljøsaken?
-         Kristne kan i alle fall ikke skryte av alltid å ha stått bak miljøsaken. Det ligger en dyp dobbelthet i teologihistorien: på den ene siden har det alltid vært kristne med en dyp respekt for skaperverket, på den andre siden har det også vært folk som har sett på teksten om å legge jorden under seg som et fribrev til egoisme, sier han.

Fire hindre for økologisk praksis
Den sør-afrikanske økoteologen Ernst Conradie peker på fire avgjørende områder hvor kristen fromhet har forhindret en økologisk praksis. Det første er aksepteringen av at Gud er skilt fra verden (transcendens). Det andre er dualismen, altså kristendommens skillet mellom kropp og sjel. Oppfatningen av frelsens omfang til å bare være en personlig sak og fraskrivelsen av ansvar for ting som skjer på jorden fordi man selv skal til himmelen, har også vært med på å hindre en kristen, økologisk etikk.
-         All økoteologi som ikke forsøker å besvare disse fire utfordringene vil være utilstrekkelig, mener Conradie.

- Blasfemisk
-         Hva vil du si til kristne som mener miljøsaken er en avsporing fra det sentralt kristelige?
-         Jeg vil si at de glemmer at det er tre artikler i trosbekjennelsen. Den første artikkelen forteller oss at Gud har skapt himmelen og jorden. Hvis vi ikke har fokus på å ta vare på skaperverket, vil jeg nesten si at vi handler blasfemisk. Da snakker vi om en annen gud enn den vi bekjenner som den treenige Gud.

-         Kristen tro og teologi har ikke alltid fungert som en inspirasjon til å ta vare på Guds skaperverk. Vi trenger en økologisk teologi, en teologi der kallet til omvendelse lyder klart, sa daværende kirkerådsleder Thor Bjarne Bore i 2004. Blir miljøsaken godt nok innlemmet i forkynnelsen?
-         Jeg opplever at det er en stor interesse blant presteskapet. Det er vilje til å gå inn i de utfordringene som grønn teologi medfører. Det forteller meg at vi har et ansvarlig presteskap som bruker den teologiske tradisjonen til å gjøre troen levende i møte med klimakrisen, sier han.

-         I Det Nye Testamentet er synd i form av pengekjærlighet, dømmesyke og likegyldighet sentrale temaer. Bør disse temaene i sterkere grad inn i 
forkynnelsen og knyttes til miljøvern?

-         Det er ikke vanskelig å ta disse formaningene med i forkynnelsen. Vi er ikke nestekjærlige hvis vi stjeler fra kommende generasjoners goder. Jeg mener at den vestlige verdens forbrukskultur også stjeler fra nåtidige generasjoner. Den er på mange måter en skjult rasisme, vi stjeler andres mulighet til å utfolde seg. Når vi sier at den økende produksjonen i Kina er farlig på grunn av CO2-utlippene, kan vi spørre oss: Har vi rett til å leve slik vi gjør? Vi har jo ikke det!

-         Gjør klimakrisen at vi rett og slett må utvikle en ny teologi?
-         Vi må tenke nytt om mange ting, men det er vanskelig å si at det er en ny teologi som er løsningen. Det er mange kilder til læring. Kirken har mye å lære av alternativ religiøsitet, urfolk, forskning, erfaringer knyttet til å bo i store byer, erfaringer knyttet til å være fattig men likevel leve godt, og erfaringer knyttet til å være fattig og være på utsiden. 

Stort engsjement
-         Hvordan vurderer du det kristne engasjementet for miljøsaken?
-         Engasjementet trenger absolutt å bli større. Samtidig ser vi at kirkens grønne engasjement er stort. Utfordringen blir å holde det levende, at det ikke blir et skippertak, men noe vi lar bli innskrevet i praksiser som vi har med oss hele livet og som vi lærer våre barn opp til å følge.

-         Hva skal til for at miljøvern blir en hjertesak for kristne?
-         At de lærer seg å tenke at jorden og alt som lever på den er Guds gave til dem. De må lære å se at Gud virker gjennom alt han lar skje for at liv skal utfolde seg. Det har alltid vært kristne som har sett dette, men for at det skal bli bredde, må alle se det.

-         Får grønn teologi noen praktisk betydning?
-         Det vil jeg håpe! De siste årene er det skjedd en bevisstgjøring, både blant kristne og andre. Jeg tror mange kristne nå ser på miljøvern som en integrert del av sitt trosliv. Her i huset har vi for eksempel tatt en beslutning om å være et grønt fakultet og vil jobbe for mindre forbruk, bedre strømstyring og mer resirkulering.

Kirken som offentlig aktør
-         Bør kirken ta større del i den offentlige debatten?
-         Det ville ikke vært en ulempe om kirken var en mer aktiv og tydelig aktør. I dag blir deltakelsen punktuell og dreier seg om enkeltsaker, men dette handler like mye om hva mediene velger på plukke opp. Jeg synes vi har en kirke som har vært kjennetegnet av sterkt engasjement de siste 20 årene.

-         Hvilken samfunnskritikk kan kirken rette?
-         Kirken kan gjerne være helt konkret og for eksempel rette kritikk mot myndighetene når de bygger et forurensende gasskraftverk. Men når vi taler i politiske sammenhenger, må vi være klar over at de religiøse argumentene ikke har den samme tyngden. Det er først og fremst de saklige argumentene som blir hørt. Som kirke har vi en unik sjanse til påvirkning, fordi vi gjennom det globale nettverket har tilgang på erfaringer fra hele verden. Det skjer mange viktige initiativ gjennom Kirkenes Verdensråd og Det Lutherske Verdensforbund.

-         Hvordan løser vi konflikten mellom det økonomiske systemet vi er en del av, og hensynet til naturen?
-         Det er ikke nødvendigvis en konflikt. På lang sikt må vi sørge for at de økologiske grunnbetingelsene er tilstede. Vi kan ikke ignorere dette, for det vil slå tilbake på økonomien. Slik jeg ser det, er det en utfordring til politikerne våre om å ta upopulære beslutninger - upopulære på kort sikt - som vil gi gevinst på lang sikt. Og så er det en utfordring til alle om å backe dem opp. Vi må alle ta ansvar for fremtidige generasjoner.

Relaterte forskere ved MF

Relaterte forskere ved MF

Marion Grau, professor
Systematisk teologi
E: marion.grau@mf.no

Jan Olav Henriksen, professor 
Systematisk teologi
E: jan.olav.henriksen@mf.no 

Gunnar Heiene, professor
Etikk
E: gunnar.heiene@mf.no

Utdanningskvalitet

Utdanningskvalitet

System for utdanningskvalitet ved MF vitenskapelig høyskole er utformet for å sikre at institusjonen tilbyr utdanning av høy internasjonal kvalitet, at kompetansen til studenter som utdannes ved institusjonen er god, og at den er godt tilpasset arbeidslivet de skal ut i.

Med utdanningskvalitet menes kvaliteten på MFs rekruttering, undervisning og læringsmiljø, eksamensgjennomføring og forberedelse for yrkesliv slik den fremstår for studentene. Utdanningskvaliteten skal omfatte institusjonens grunnutdanninger (bachelor/master/cand. teol), PhD utdanningen samt etter- og videreutdanning.

Kravet til å ha et kvalitetssystem er hjemlet i Universitets- og høyskoleloven, og regulert av en forskrift gitt av NOKUT. Internt har MFs styre vedtatt et kvalitetssystem, og gitt retningslinjer for kvalitetsarbeidet. Styret ved MF har hovedansvaret for kvalitetsarbeidet, og har delegert utøvelsen av systemet til andre kompetente organer ved institusjonen gjennom egne vedtak og reglementer.

Personvernerklæringer

Personvernerklæringer

Vi er forpliktet til å beskytte personvernet til våre ulike interessegrupper som studenter, givere, abonnenter og ansatte. I forbindelse med denne forpliktelsen og med de nye personvernkravene som trer i kraft i EU pr. 1. juli 2018 (GDPR), har vi utarbeidet aktuelle personvernerklæringer.

Nedenstående personvernerklæringene gir en orientering om personopplysningene som finnes i våre systemer for de ulike gruppene.
Formålet med personvernerklæringene er å informere deg om hvilke personopplysninger som behandles, hvordan de behandles, hvem som er ansvarlig for behandlingen, hvilke rettigheter du har, og hvem du kan kontakte når det gjelder spørsmål om personvern.

Hvis du har spørsmål som gjelder personvern, kan du ta kontakt på personvern@mf.no.

Informasjonskapsler

Informasjonskapsler

Nettsidene til MF vitenskapelig høyskole bruker informasjonskapsler ("cookies") til følgende formål:​

  • Nettsiden bruker en informasjonskapsel (has_js) for å se om JavaScript er skrudd på i nettleseren din, så den kan tilpasse enkelte funksjoner som vanligvis krever JavaScript.
  • Vi bruker Google Analytics for å lage statistikk over våre besøkende så vi kan se for eksempel hvilke sider som blir mest besøkt, om en besøker klikket seg inn fra en av våre annonser på Google, hvilket land de besøkende kommer fra og hva slags nettlesere som blir brukt. Dette hjelper oss til å finne ut av hvilke sider vi burde jobbe mer med - og kanskje gjøre mer tilgjengelig. Informasjonskapsler: _ga​, _gat
  • Facebook bruker noen informasjonskapsler for å se hvem som klikker seg inn til våre nettsider fra Facebook-annonsene våre. Dette er for å se hvilke av annonsene våre som er mest interessante for folk. Informasjonskapsler: _js_datr (vises under nettstedet "facebook.com")

Hvis du ikke ønsker at denne informasjonen skal hentes fra deg, så kan du blokkere informasjonskapsler fra mf.no i nettleseren din. Dette skal ikke hindre nettsidene våre fra å fungere normalt.

Du kan også melde deg ut fra annonse-sporing på følgende sider: