KRLE deltidsundervisning Det teologiske menighetsfakultet

KRLE 1 og 2

KRLE 1 og 2 er deltidstilbud over to semestre som kan kombineres med full jobb. Det blir gitt undervisning åtte lørdager i hvert semester. 

Fakta: 

Søknadsfrist: Løpende opptak fram til studiestart. Men søk helst før 15. juni for oppstart i august, og 15. desember for oppstart i januar. 
Du søker om opptak via SøknadsWeb

Deltidsstudier 

KRLE 1  Består av KRLE1010 som det undervises i hver høst, og KRLE1020 som det undervises i hver vår. 

KRLE 2 Består av KRLE1030 som det undervises i hver høst, og KRLE1040 som det undervises i hver vår. 

Brosjyre for høsten 2017

Undervisning i KRLE 1 og 2 går parallelt følgende lørdager våren 2018:
13.01, 27.02, 10.02, 17.02 (17.02 kun for KRLE1), 10.03, 07.04, 21.04, 05.05

Eksamen for begge emner: 1. juni (4 timer)

 KRLE 1 og 2 er deltidstilbud over to semestre som kan kombineres med full jobb. Det blir gitt undervisning åtte lørdager i hvert semester.

Skole og samfunn trenger kompetanse

KRLE og religion og etikk er viktig fag i norsk skole, og det er viktig å ha oppdatert fagkunnskap. Siden 1997 har MF videreutdannet flere tusen lærere i KRL/RLE/religion og etikk. Lærere som har tatt videreutdanning i religions- og livssynsemner, forteller at det har gitt dem større trygghet i klasserommet og i samarbeidet med majoritets- og minoritetsforeldre.

To studier går parallelt: KRLE 1 (KRLE1010 og KRLE1020) (15 + 15 stp) og KRLE 2 (KRLE1030 og KRLE1040) (15 + 15 stp). Undervisningen finner sted på Det teologiske Menighetsfakultet på Majorstuen i Oslo og er et tilbud til lærere og andre interesserte i full jobb. KRLE 1 og 2- studiene er deltidstilbud over to semestre som kan kombineres med full jobb. Det blir gitt undervisning åtte lørdager i hvert semester. Det er ingen obligatoriske innleveringsoppgaver. MF bruker IKT-verktøyet Fronter som kontaktledd mellom fakultetet og den enkelte student.

Studiet er rettet mot lærere, men det er åpent for alle interesserte. KRLE 1 og KRLE 2 gir fag- og lønnskompetanse. KRLE 1 gir en grunnleggende innføring i KRLE-faget. KRLE 2 er en påbygningsenhet i religions- og livssyns-faget.

Studiene skal utvide kunnskapene, gi faglig og didaktisk fordypning og styrke kvalifikasjonene for undervisning. Studiene er kompetansegivende. Hvert semesteremne gir 15 studiepoeng og kan tas som en selvstendig enhet.

Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse (for personer over 25 år).

Det vil være nyttig å ha KRLE 1 som forstudium for KRLE 2, eventuelt KRL/RLE i lærerutdanningen fra 1997 eller senere, men det er ikke et krav.

Du søker om opptak via Søknadsweb som ligger på våre nettsider

Generell informasjon

Hvordan søke?

Opptak: Vilkår for opptak til deltidsstudier i KRLE er:

Generell studiekompetanse, eventuelt realkompetanse for studenter over 25 år.

Studiet er åpent for alle som er kvalifisert for opptak. Emnet krever ingen forkunnskaper.

Med tanke på progresjonen i studiet kan det være en fordel å ta KRLE 1 eller tilsvarende før KRLE 2. Men det er ingen forutsetning. Studieplanene er utformet slik at en også kan ta KRLE 2 først. Første del av KRLE-studiet, KRLE-deltid 1, gir en bred innføring, med særlig vekt på det som er nytt i skolefaget. KRLE-deltid 2 skal utvide kunnskapene, gi en viss faglig og didaktisk fordypning, styrke kvalifikasjonene for undervisning og legge grunnlag for videre studium

 

Kontakt

Kontakt studieveileder, avdeling for religion og pedagogikk.

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

Dette er etdeltidsstudium som gir 30 studiepoeng på 1 år.

To års studium gir 60 studiepoeng.

Mer om programmet

Faglig organisering

 KRLE1: 

 

Følgende emner er organisert i disiplinbaserte delemner og inngår i studieprogrammet:

KRLE1010 Religion, etikk og filosofi

Faglig og didaktisk innføring 3,0 stp

Religioner og livssyn 7,5 stp

Etikk og filosofi 4,5 stp

 

KRLE1020 Bibelen og kristen livstolkning

Bibelen 6,0 stp

Kristendommens historie 6,0 stp

Kristen livstolkning i dag 3,0 stp

 Utfyllende informasjon

- Oversikten gir ikke noe samlet bilde av hvordan fagdidaktikken er vektlagt. Grunnen til det er at stoff fra dette området er integrert i de andre delemnene. Det er også grunn til å understreke at det inngår etikk i flere av delemnene, ikke bare i delemnet Etikk og filosofi. Delemnet Kristen livstolkning i dag tar opp kristen etikk, og Religioner og livssyn tar opp etikken i ulike religioner og livssyn.

 

KRLE2:

 

Følgende emner er organisert i disiplinbaserte delemner og inngår i studieprogrammet:

KRLE1030 Bibelen, religion, livssyn og fagdidaktikk

Bibelen 6,0 stp

Religion og livssyn 4,5 stp

Fagdidaktikk 4,5 stp

 

KRLE1040 Etikk, filosofi, religion og kristen livstolkning

Kristendommens historie 4,5 stp

Kristen livstolkning i dag 6,0 stp

Etikk og filosofi 4,5 stp

 

Beskrivelse av programoppbygging

Oversikten gir ikke noe samlet bilde av hvordan fagdidaktikken er vektlagt. Grunnen til det er at stoff fra dette området er integrert i de andre delemnene. Det er også grunn til å understreke at det inngår etikk i flere av delemnene, ikke bare i delemnet Etikk og filosofi. Delemnet Kristen livstolkning i dag tar opp kristen etikk, og Religioner og livssyn tar opp etikken i ulike religioner og livssyn.

KRLE 1

2.sem.KRLE1020
Bibelen og kristen livstolkning
(15 stp)
1.sem.KRLE1010
Religion, etikk og filosofi
(15 stp)
Semester15 studiepoeng

KRLE 2

2.sem.KRLE1040
Etikk, filosofi, og kristen livstolkning
(15 stp)
1.sem.KRLE1030
Bibelen, religion og religionspedagogikk
(15 stp)
Semester15 studiepoeng

Mer om programmet

Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet hovedsakelig organisert i KRLE-emner som er disiplinbaserte. De enkelte emner gir grunnleggende innføring i de kristendomsfaglige, religionsfaglige og livssynsfaglige disipliner samt i religionspedagogikk og didaktikk. Det er lagt vekt på at studenten gjennom grunnstudiene opparbeider seg kunnskap i disiplinene og slik eventuelt forbereder seg for videre studier innenfor KRLE.

De enkelte emnene har et omfang på 15 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. (Se også Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

 

 

 

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

  KRLE1:

Studenten skal

- bli fortrolige med ideen bak skolefaget og med de faglige og didaktiske utfordringene i skolefaget

 

- bli bedre i stand til å legge faget til rette pedagogisk for elever med ulik bakgrunn i religion og livssyn, og til å formidle lærestoffet på en levende måte

- tilegne seg kunnskap om Bibelen og kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kunnskap om jødedom, islam, buddhisme, hinduisme og ulike livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kjennskap til etikk og filosofi, og bli fortrolige med det verdigrunnlaget som norsk skole bygger på

- utvikle forståelse, toleranse og respekt mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål, og øve opp evnen til dialog og til selvstendig og kritisk vurdering i spørsmål som gjelder religion, livssyn og etikk

- stimuleres til personlig vekst, til avklaring av egne tros- og livssynsspørsmål og til utvikling av yrkesetiske holdninger

 

KRLE2:

Studenten skal:

 

- bli fortrolige med ideen bak skolefaget og med de faglige og didaktiske utfordringene i skolefaget

- bli bedre i stand til å legge faget til rette pedagogisk for elever med ulik bakgrunn i religion og livssyn, og til å formidle lærestoffet på en levende måte

- tilegne seg kunnskap om Bibelen og kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kunnskap om jødedom, islam, buddhisme, hinduisme og ulike livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kjennskap til etikk og filosofi, og bli fortrolige med det verdigrunnlaget som norsk skole bygger på

 

 

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

 Organisering og arbeidsformer

Studiet er organisert som et deltidsstudium lagt til helger.

Arbeidsformene består i det vesentlige av fellesforelesninger og selvstudium, men kan også omfatte frivillig oppgaveskriving. Lærerne kan svare på faglige spørsmål via e-mail. Studentene har tilgang ved egen brukerkode (brukernavn og passord) til institusjonens internettbaserte undervisningsstøtte (ClassFronter). Studentene oppfordres til å danne egne kollokviegrupper

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet anbefaler: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Vurdering og karakterskala

Emnene har avsluttende vurdering med klausurprøve på 4 timer.

Evaluering er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen. Studenten skal delta i evaluering av studietilbudene, dersom tilbudet er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semester (se studiekrav under de enkelte emnene).

Ved skriftlig eksamen anvendes hjelpemidlene beskrevet i Vedlegg 05, Utdrag fra Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen Det teologiske Menighetsfakultet, Liste L.

 

Vurderingskriterier

I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-nivå. (se Vedlegg 01 Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

 

Flere forhold knyttet til vurdering og eksamen

Forskrifter og regelverk

Forhold knyttet til eksamen og vurdering er regulert i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet. Studentene plikter å gjøre seg kjent med forskriften. Se Forskrifter og reglement for eksamen under Studier på våre hjemmesider.

Melding til eksamen, endring og annullering

Deltidstudentene er automatisk oppmeldt til semesterets eksamen ved betaling av semesteravgift. Studenter kan endre eksamenssemester eller trekke seg fra eksamen senest 2 uker før den aktuelle eksamensdato. Endring etter denne fristen vil gjelde som eksamensforsøk.

Tilrettelegging ved eksamen

Har en student fysisk eller psykisk vanskelighet med å gjennomføre eksamen på vanlig måte, kan institusjonen etter søknad fra studenten i nødvendig utstrekning vedta en avvikende ordning. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen/sykdommen/skade medfører, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt. Ta kontakt med studieadministrasjonen dersom behovet oppstår.

 

Tid og sted for eksamen

Eksamen avholdes normalt i periodene 15. mai-15. juni/ 11. november-15. desember.

Ved semesterets begynnelse vil en oversikt over eksamensdatoer for ordinære eksamener foreligge. Oversikten vil normalt også trykkes i Semesterkatalogen og legges ut på hjemmesiden.

Sensur- og karakteropplysninger

Karakteren (A-F) settes på grunnlag av klausurprøven. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-/2000-nivå. Se Vedlegg 01: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå). Sensuren kunngjøres normalt på fakultetets hjemmeside. Karakterutskrift blir sendt i posten.

Begrunnelse og klage

Eksamenskandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Dersom det er en skriftlig prøve, må studenten kreve begrunnelse innen en uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, og maksimalt tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Begrunnelsen skal normalt gis innen to uker etter at studenten har bedt om det, sensor bestemmer om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Begrunnelsen vil redegjøre for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for sensureringen og for vurdering av studentenes prestasjon.

Klage på karakterfastsetting og/eller klage på formelle feil ved eksamen/vurdering, behandles anonymt for den enkelte kandidat. Klage over karakterfastsetting må skje skriftlig. Dette må skje innen tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen, løper klagefristen fra det tidspunkt som studenten har fått begrunnelse eller avgjørelse av klage. Klagen behandles av to nye sensorer, og kan gi en ny karakter som enten er den samme, bedre eller dårligere enn den opprinnelige. Studenten kan ikke påklage den nye karakteren

 


Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.

Skriv ut dette studieprogrammet

Studieprogram-arkiv

Her kan du se på studieprogrammer for tidligere semestre.