Religion, kultur og samfunn

Bachelor i religion, kultur og samfunn gir deg innsikt i mange spennende tema innen religion- og samfunnsfag

Fakta: 

Varighet
3 år (180 studiepoeng).

Søknadsfrist
15. april. Søknad gjennom Samordna Opptak.
Studiekode SO: 190 482

Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

Religion og samfunn påvirker hverandre. Med kunnskap om religion og kultur kan vi forstå viktige samfunnsprosesser og hvordan ulike verdisyn kommer til uttrykk i samfunnet.

Samtidig formes religion av andre samfunnsprosesser. Samfunnsfagene tilbyr dermed perspektiver på religion som utdyper forståelsen av religiøsitet, tradisjoner og verdisyn.

Studiet gir grunnlag for jobb i skole, kirke og samfunn for øvrig.

Dersom du ønsker å fokusere mer på enten religionsfaget eller samfunnsfaget, kan du velge studieretning kristendom/KRLE eller studieretning samfunnfag. Du kan også kombinere disse to i studieretningen religion og samfunn.

Generell informasjon

Hvordan søke?

Innen 15. april.
Søknad gjennom Samordna Opptak.

For å bli tatt opp på studieprogrammet må man enten ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering.  

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske menighetsfakultet (se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske menighetsfakultet).

 

Kontakt

Kontakt studieveileder, avdeling for religion og pedagogikk.

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

3 år fulltid

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Mer om programmet

Faglig organisering

Bachelorgraden i religion, kultur og samfunn består av en kombinasjon av ulike emner på 1000- og 2000-nivå. De tre ulike studieretningene på programmet har ulike krav til hvilke emner som er obligatoriske og hvilke emner som er valgfrie. Se mer informasjon om hvordan graden kan bygges opp under punktet «Studieretninger». 

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger og ferdigheter. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende, med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kompetansemålene nås.

For nærmere innhold i de enkelte emnene, samt når de undervises: se emnekatalogen.

Alle studenter på programmet skal etablere en elektronisk utdanningsplan som bekreftes hvert semester.

Emner fra andre studiesteder kan også innpasses. Hvis emner tas ved andre institusjoner enn MF, må studenten selv søke om å få disse innpasset. For å få bachelorgraden utstedt fra Det teologiske menighetsfakultet er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved Det teologiske menighetsfakultet.

 

 

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Kvalifikasjonsbeskrivelse

Læringsutbyttebeskrivelser Bachelor i religion, Kultur og samfunn





STUDIERETNING KRLE

KUNNSKAP
Kandidaten:
- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor religion, kultur og samfunn
- har kunnskap om samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kunnskap om ulike saksfelt innenfor samfunnsfagene, interkulturell kommunikasjon og/eller
religionsvitenskap/kristendom
- har god kunnskap om religionenes substansielle og funksjonelle sider
- har kunnskap om ulike religioner

FERDIGHET
Kandidaten:
- kan drøfte og kombinere samfunnsfaglig, kulturanalytisk og religionsfaglig kunnskap
- kan ajourføre seg faglig og anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor disse fagfeltene
- kan bringe relevant teori inn i analysen av sosial praksis
- har gode ferdigheter til å analysere ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- Kan analysere og drøfte ulike religiøse fenomen og tradisjoner

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- kan tolke ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan analysere historiske og aktuelle sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan drøfte deskriptivt og normative ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk





STUDIERETNING SAMFUNNSFAG

KUNNSKAP
Kandidaten:
- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor religion, kultur og samfunn
- har kunnskap om samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kunnskap om ulike saksfelt innenfor samfunnsfagene, interkulturell kommunikasjon og/eller
religionsvitenskap/kristendom
- har god kunnskap om ulike kultur- og samfunnsanalytiske tilnærminger
- har kunnskap om ulike samfunnssektorer og kulturuttrykk

FERDIGHET
Kandidaten:
- kan drøfte og kombinere samfunnsfaglig, kulturanalytisk og religionsfaglig kunnskap
- kan ajourføre seg faglig og anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor disse fagfeltene
- kan bringe relevant teori inn i analysen av sosial praksis
- har gode ferdigheter til å analysere ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- kan analysere og drøfte ulike sosiale og kulturelle fenomen

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- kan tolke ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan analysere historiske og aktuelle sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan drøfte deskriptivt og normative ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk





STUDIERETNING RELIGION OG SAMFUNN

KUNNSKAP
Kandidaten:
- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor religion, kultur og samfunn
- har kunnskap om samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kunnskap om ulike saksfelt innenfor samfunnsfagene, interkulturell kommunikasjon og/eller
religionsvitenskap/kristendom
- har god kunnskap om ulike kultur- og samfunnsanalytiske tilnærminger
- har god kunnskap om religionenes substansielle og funksjonelle sider

FERDIGHET
Kandidaten:
- kan drøfte og kombinere samfunnsfaglig, kulturanalytisk og religionsfaglig kunnskap
- kan ajourføre seg faglig og anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor disse fagfeltene
- kan bringe relevant teori inn i analysen av sosial praksis
- har gode ferdigheter til å analysere ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- kan analysere og drøfte religionenes sosiale rolle og uttrykk

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- kan tolke ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan analysere historiske og aktuelle sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan drøfte deskriptivt og normative ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk

Videre studier

Studiet inngår som opptaksgrunnlaget for flere masterprogram.

Det er mulig å søke om overgang fra denne bachelorgraden til lektor- og adjunktprogrammet etter første året. Det er kun mulig å innpasse 60 stp. utenfor lektorprogrammet. Se programbeskrivelse for dette.Ved opptak til enkelte masterprogram er det satt opp spesielle krav til sammensetning av bachelorgraden. Ta kontakt med studieveileder og sjekk programbeskrivelsene for de enkelte program for nærmere informasjon.

Ved opptak til master i master in Religion, Spociety and Global Issues (RSGI) - se programmets opptakskriterier

Følgende emner fra MF vil bli vurdert som både samfunns- og religionsfaglige ved opptak til RSGI-programmet, jf. opptakskriteriene:

SAM2530 Misjon, internasjonal diakoni og bistand
SAM1070 Religion og samfunn: Norge i dag
SAM2030 Religion og samfunn II: Globale perspektiver
SAM2035 Religion og samfunn III: Idéer og perspektiver
SAM2040 Menneskerettigheter og livssynsminoriteter
SAM2070 Religion og samfunn II: Religionssosiologisk fordypning

Studenter som har SAM1515 Interkulturell kommunikasjon, SAM1525 Interkulturell kommunikasjon - Studieopphold og SAM2510 Interkulturell kommunikasjon II vil til sammen kunne få dette vurdert som 10 studiepoeng religionsfaglige emner (i tillegg til at hver av dem anses som 10 stp samfunnsfaglige emner).

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering
Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Undervisningen gis hovedsakelig i form av fellesforelesninger og seminargrupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med årsstudiet i kristendom/KRLE, årsstudiet i samfunnsfag eller årsstudiet i interkulturell kommunikasjon. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff og gi hverandre respons på oppgaveutkast m.m.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom fellesforelesninger, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, samt seminarer hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål.

Vurdering og karakterskala

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-/2000-nivå. (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/200-nivå).

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Studieretninger/Spesialiseringer

Kristendom/KRLE

Bachelorgraden i religion, kultur og samfunn består av 180 studiepoeng, som på studieretningen kristendom / KRLE fordeler seg slik:

  • Fordypning i kristendom/KRLE (80 studiepoeng)
  • Ex.phil (10 studiepoeng, kan også inngå i 80-gruppen i kristendom/KRLE)
  • Ex.fac (10 studiepoeng)
  • Valgfrie emner (80 studiepoeng)

De to første semestrene er felles for alle studentene på studieretningen. Fra tredje semester har du stor frihet til å velge hvilke emner du vil ta.

Tabellen viser et eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Tabellen leses nedenfra. De fleste emner undervises i enten høstsemesteret eller vårsemesteret. Informasjon om når et emne undervises finner du i emnekatalogen. Det tas forbehold om endringer.

Studieretning Kristendom/KRLE

6.sem.Fordypning i Kristendom/KRLEValgemneValgemne
5.sem.Fordypning i Kristendom/KRLEValgemneEX1020
Examen facultatum
(10 stp)
4.sem.UtvekslingUtvekslingUtveksling
3.sem.Fordypning i Kristendom/KRLEValgemneValgemne
2.sem.K-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
Eller
K1020+K1030
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 K/RLE grunnstudier - høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Fordypning i Kristendom/RLE (80 studiepoeng)
Fordypningen består av en kombinasjon av obligatoriske emner på grunnivå (1000-nivå) og valgfrie emner på fordypningsnivå (2000-nivå). 20 studiepoeng må være på fordypningsnivå.
Du må ta:
- K1010 Bibelfag
- RL1010 Religionsvitenskap
- RL1020 Livssynskunnskap og religionspedagogikk
- K1020 Bibelfag og kristendommens historie
- K1030 Kristen livstolkning i dag

Emnene K1010, RL1010 og RL1020 kan tas samlet som K-RLE1110 K/RLE grunnstudier - høst, som er et 30 studiepoengs emne med mappevurdering.

Emnene K1020 og K1030 kan tas samlet som K-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår, som er et 20 studiepoengs emne med mappevurdering.

I tillegg velger du tre av disse emnene i Kristendom/RLE:
- BAO2700 Bacheloroppgave
- RL2030 Islam
- RL2040 Østlig religiøsitet
- RL2050 Kristendommens kulturhistorie
- RL2613 Hellige rom og estetikk i religionene
- RLE2620 Caravaggios religiøse kunst

Hvis du planlegger å ta en mastergrad senere anbefales det at du tar BAO2700 Bacheloroppgave i løpet av det tredje studieåret.

Ex.phil (10 studiepoeng)
Du må ta:
- EX1010 Examen philosophicum

Ex.phil kan inngå som et emne i fordypningsgruppen (80-gruppen) i Kristendom/RLE.

Ex.fac (10 studiepoeng)
Du må ta:
- EX1020 Examen facultatum

Valgfrie emner (80 studiepoeng)
Du har stor valgfrihet i hvilke emner du tar for de resterende 80 studiepoengene i bachelorgraden. Du kan for eksempel:
- Ta flere emner i Kristendom/RLE
- Ta ett eller flere emner i samfunnsfag
- Ta ett eller flere emner i teologi og filosofi
- Ta ett eller flere emner i praktisk teologi, hebraisk eller gresk (se emnekatalogen for oversikt)
- Dra på utveksling til et lærested i utlandet som MF har en utvekslingsavtale med. Vi anbefaler at du drar på utenlandsopphold i 4. eller 6. semester
- Få innpassing for emner fra andre studiesteder

Religion og samfunn

Bachelorgraden i religion, kultur og samfunn består av 180 studiepoeng, som på studieretningen religion og samfunn fordeler seg slik:

  • Fordypning i Kristendom/KRLE (80 studiepoeng)
  • Fordypning i samfunnsfag (80 studiepoeng)
  • Ex.phil (10 studiepoeng, kan også inngå i fordypningsgruppen i Kristendom/KRLE)
  • Ex.fac (10 studiepoeng)

De fire første semestrene er felles for alle studentene på studieretningen. Fra femte semester kan du velge hvilke emner du vil fordype deg i.

Tabellen viser et eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Tabellen leses nedenfra. De fleste emner undervises i enten høstsemesteret eller vårsemesteret. Informasjon om når et emne undervises står på emnesiden. Det tas forbehold om endringer.

Studieretning religion og samfunn

6. semesterFordypningsemne i Kristendom/KRLE eller SamfunnsfagFordypningsemne i Kristendom/KRLE eller SamfunnsfagFordypningsemne i Kristendom/KRLE eller Samfunnsfag
5. semesterEX1020 eller EX1025
Examen Facultatum 10 stp
Fordypningsemne i Kristendom/KRLE eller SamfunnsfagFordypningsemne i Kristendom/KRLE eller Samfunnsfag
4. semesterSAM1040
Evt. utveksling
SAM1050
Evt. utveksling
SAM1060
Evt. utveksling
3. semesterSAM1000
Innføring i samfunnsfag
(20 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
2. semesterK-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
Eller
K1020+K1030
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1. semesterK-RLE1110K K/RLE grunnstudier - høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
10 stp10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Fordypning i kristendom/RLE (80 studiepoeng)
Fordypningen består av en kombinasjon av obligatoriske emner på grunnivå (1000-nivå) og valgfrie emner på fordypningsnivå (2000-nivå).
Du må ta:
- K1010 Bibelfag
- RL1010 Religionsvitenskap
- RL1020 Livssynskunnskap og religionspedagogikk
- K1020 Bibelfag og kristendommens historie
- K1030 Kristen livstolkning i dag  

Emnene K1010, RL1010 og RL1020 kan tas samlet som K-RLE1110 K/RLE grunnstudier - høst, som er et 30 studiepoengs emne med mappevurdering.

Emnene K1020 og K1030 kan tas samlet som K-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår, som er et 20 studiepoengs emne med mappevurdering.

I tillegg velger du minst to fordypningsemner i kristendom/RLE:

Hvis du planlegger å ta en mastergrad senere anbefales det at du tar BAO2700 Bacheloroppgave i løpet av det tredje studieåret.

Fordypning i samfunnsfag (80 studiepoeng)
Fordypningen består av en kombinasjon av obligatoriske emner på grunnivå (1000-nivå) og valgfrie emner på fordypningsnivå (2000-nivå).
Du må ta:
- SAM1010 Samfunnsfaglige perspektiver
- SAM1021 Samfunnsfaglige metoder
- SAM1070 Religion og samfunn: Norge i dag
- SAM1040 Demokrati og velferdsstat
- SAM1050 Internasjonal politikk
- SAM1060 Det flerkulturelle Norge  

I tillegg velger du to fordypningsemner (2000-nivå) i samfunnsfag:

Ex.phil (10 studiepoeng)
Du må ta:
- EX1010 Examen philosophicum
Ex.phil kan inngå som et emne i fordypningsgruppen (80-gruppen) i kristendom/RLE.

Ex.fac (10 studiepoeng)
Du må ta:
- EX1020 Examen facultatum

Samfunnsfag

Bachelorgraden i religion, kultur og samfunn består av 180 studiepoeng, som på studieretningen samfunnsfag fordeler seg slik:

  • Fordypning i samfunnsfag (80 studiepoeng)
  • Ex.phil og ex.fac (20 studiepoeng)
  • Valgfrie emner (80 studiepoeng)

De to første semestrene er felles for alle studentene på studieretningen. Fra tredje semester har du stor frihet til å velge hvilke emner du vil ta.

Tabellen viser et eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Tabellen leses nedenfra. De fleste emner undervises i enten høstsemesteret eller vårsemesteret. Informasjon om når et emne undervises står på emnesiden. Det tas forbehold om endringer.

Studieretning samfunnsfag

6.sem.Fordypningsemne i SamfunnsfagValgemneEX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
5.sem.ValgemneValgemneEX1025
Examen facultatum, samfunnsfaglig variant
(10 stp)
4.sem.UtvekslingUtvekslingUtveksling
3.sem.Fordypningsemne i SamfunnsfagValgemneValgemne
2.sem.SAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
1.sem.SAM1000
Innføring i samfunnsfag
(20 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Fordypning i samfunnsfag (80 studiepoeng)
Fordypningen består av en kombinasjon av obligatoriske emner på grunnivå (1000-nivå) og valgfrie emner på fordypningsnivå (2000-nivå).
Du må ta:
- SAM1000 Innføring i samfunnsfag
- SAM1070 Religion og samfunn: Norge i dag
- SAM1040 Demokrati og velferdsstat
- SAM1050 Internasjonal politikk
- SAM1060 Det flerkulturelle Norge

I tillegg velger du to fordypningsemner (2000-nivå) i samfunnsfag:

Hvis du planlegger å ta en mastergrad senere anbefales det at du tar BAO2700 Bacheloroppgave i løpet av det tredje studieåret.

De fem emnene i første studieår (SAM1000, SAM1070, SAM1040, SAM1050 og SAM1060) kan byttes ut med årsstudiet i interkulturell kommunikasjon.

Ex.phil og ex.fac (20 studiepoeng)
Du må ta:
- EX1010 Examen philosophicum
- EX1025 Examen facultatum, samfunnsfaglig variant

Valgfrie emner (80 studiepoeng)
Du har stor valgfrihet i hvilke emner du tar for de resterende 80 studiepoengene i bachelorgraden. Du kan for eksempel:
- Ta flere av fordypningsemnene i samfunnsfag eller andre emner i samfunnsfag (se liste under)
- Ta ett eller flere emner i kristendom/RLE
- Ta ett eller flere emner i teologi og filosofi
- Dra på utveksling til et lærested i utlandet som MF har en utvekslingsavtale med. Vi anbefaler at du drar på utenlandsopphold i 4. eller 6. semester
- Få innpassing for emner fra andre studiesteder

Emnene K1010, RL1010 og RL1020 kan tas samlet som K-RLE1110 K/RLE grunnstudier - høst, som er et 30 studiepoengs emne med mappevurdering.

Emnene K1020 og K1030 kan tas samlet som K-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår, som er et 20 studiepoengs emne med mappevurdering.

Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i 4. semester

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av bachelor i Religion, Kultur og Samfunn:

- UC, Berkeley, USA
- Stellenbosh University, Sør Afrika
- Durham University, UK
- Aarhus Universitet, Danmark
- University of Leuven, Belgia

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.

Skriv ut dette studieprogrammet

Studieprogram-arkiv

Her kan du se på studieprogrammer for tidligere semestre.