Religion og samfunn påvirker hverandre. Med kunnskap om religion og kultur kan vi forstå viktige samfunnsprosesser og hvordan ulike verdisyn kommer til uttrykk i samfunnet.

Samtidig formes religion av andre samfunnsprosesser. Samfunnsfagene tilbyr dermed perspektiver på religion som utdyper forståelsen av religiøsitet, tradisjoner og verdisyn.

Studiet gir grunnlag for jobb i skole, kirke og samfunn for øvrig.

Dersom du ønsker å fokusere mer på enten religionsfaget eller samfunnsfaget, kan du velge studieretning kristendom/KRLE eller studieretning samfunnfag. Du kan også kombinere disse to i studieretningen religion og samfunn.

Generell informasjon

Hvordan søke?

Innen 15. april.
Søknad gjennom Samordna Opptak.

For å bli tatt opp på studieprogrammet må man enten ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering.  

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske menighetsfakultet (se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske menighetsfakultet).

 

Kontakt

Kontakt studieveileder, avdeling for religion og pedagogikk.

Antall plasser

25

Antall semester varighet for programmet

3 år fulltid

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Mer om programmet

Faglig organisering

De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, vanligvis

10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av

kunnskapsmål og ferdighetsmål, og evt. generell kompetanse.

Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er

formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap.

Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene

trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke

kunnskaper, ferdigheter og evt. generell kompetanse studenten forventes å

beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må

oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende

vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og

pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås

 

 

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Kvalifikasjonsbeskrivelse

Læringsutbyttebeskrivelser Bachelor i religion, Kultur og samfunn





STUDIERETNING KRLE

KUNNSKAP
Kandidaten:
- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor religion, kultur og samfunn
- har kunnskap om samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kunnskap om ulike saksfelt innenfor samfunnsfagene, interkulturell kommunikasjon og/eller
religionsvitenskap/kristendom
- har god kunnskap om religionenes substansielle og funksjonelle sider
- har kunnskap om ulike religioner

FERDIGHET
Kandidaten:
- kan drøfte og kombinere samfunnsfaglig, kulturanalytisk og religionsfaglig kunnskap
- kan ajourføre seg faglig og anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor disse fagfeltene
- kan bringe relevant teori inn i analysen av sosial praksis
- har gode ferdigheter til å analysere ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- Kan analysere og drøfte ulike religiøse fenomen og tradisjoner

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- kan tolke ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan analysere historiske og aktuelle sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan drøfte deskriptivt og normative ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk





STUDIERETNING SAMFUNNSFAG

KUNNSKAP
Kandidaten:
- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor religion, kultur og samfunn
- har kunnskap om samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kunnskap om ulike saksfelt innenfor samfunnsfagene, interkulturell kommunikasjon og/eller
religionsvitenskap/kristendom
- har god kunnskap om ulike kultur- og samfunnsanalytiske tilnærminger
- har kunnskap om ulike samfunnssektorer og kulturuttrykk

FERDIGHET
Kandidaten:
- kan drøfte og kombinere samfunnsfaglig, kulturanalytisk og religionsfaglig kunnskap
- kan ajourføre seg faglig og anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor disse fagfeltene
- kan bringe relevant teori inn i analysen av sosial praksis
- har gode ferdigheter til å analysere ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- kan analysere og drøfte ulike sosiale og kulturelle fenomen

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- kan tolke ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan analysere historiske og aktuelle sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan drøfte deskriptivt og normative ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk





STUDIERETNING RELIGION OG SAMFUNN

KUNNSKAP
Kandidaten:
- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor religion, kultur og samfunn
- har kunnskap om samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kunnskap om ulike saksfelt innenfor samfunnsfagene, interkulturell kommunikasjon og/eller
religionsvitenskap/kristendom
- har god kunnskap om ulike kultur- og samfunnsanalytiske tilnærminger
- har god kunnskap om religionenes substansielle og funksjonelle sider

FERDIGHET
Kandidaten:
- kan drøfte og kombinere samfunnsfaglig, kulturanalytisk og religionsfaglig kunnskap
- kan ajourføre seg faglig og anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor disse fagfeltene
- kan bringe relevant teori inn i analysen av sosial praksis
- har gode ferdigheter til å analysere ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- kan analysere og drøfte religionenes sosiale rolle og uttrykk

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- kan tolke ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan analysere historiske og aktuelle sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan drøfte deskriptivt og normative ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk

Videre studier

Studiet inngår som opptaksgrunnlaget for flere masterprogram.

Det er mulig å søke om overgang fra denne bachelorgraden til lektor- og adjunktprogrammet etter første året. Det er kun mulig å innpasse 60 stp. utenfor lektorprogrammet. Se programbeskrivelse for dette.Ved opptak til enkelte masterprogram er det satt opp spesielle krav til sammensetning av bachelorgraden. Ta kontakt med studieveileder og sjekk programbeskrivelsene for de enkelte program for nærmere informasjon.

Ved opptak til master i master in Religion, Spociety and Global Issues (RSGI) - se programmets opptakskriterier

Følgende emner fra MF vil bli vurdert som både samfunns- og religionsfaglige ved opptak til RSGI-programmet, jf. opptakskriteriene:

SAM2530 Misjon, internasjonal diakoni og bistand
SAM1070 Religion og samfunn: Norge i dag
SAM2030 Religion og samfunn II: Globale perspektiver
SAM2035 Religion og samfunn III: Idéer og perspektiver
SAM2040 Menneskerettigheter og livssynsminoriteter
SAM2070 Religion og samfunn II: Religionssosiologisk fordypning

Studenter som har SAM1515 Interkulturell kommunikasjon, SAM1525 Interkulturell kommunikasjon - Studieopphold og SAM2510 Interkulturell kommunikasjon II vil til sammen kunne få dette vurdert som 10 studiepoeng religionsfaglige emner (i tillegg til at hver av dem anses som 10 stp samfunnsfaglige emner).

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering
Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Undervisningen gis hovedsakelig i form av fellesforelesninger og seminargrupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med årsstudiet i kristendom/KRLE, årsstudiet i samfunnsfag eller årsstudiet i interkulturell kommunikasjon. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff og gi hverandre respons på oppgaveutkast m.m.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom fellesforelesninger, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, samt seminarer hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål.

Vurdering og karakterskala

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-/2000-nivå. (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/200-nivå).

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Studieretninger/Spesialiseringer

Kristendom/KRLE

Bachelorgraden i religion, kultur og samfunn består av 180 studiepoeng, som på studieretningen kristendom / KRLE fordeler seg slik:

  • Fordypning i kristendom/KRLE (80 studiepoeng)
  • Ex.phil (10 studiepoeng, kan også inngå i 80-gruppen i kristendom/KRLE)
  • Ex.fac (10 studiepoeng)
  • Valgfrie emner (80 studiepoeng)

De to første semestrene er felles for alle studentene på studieretningen. Fra tredje semester har du stor frihet til å velge hvilke emner du vil ta.

Tabellen viser et eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Tabellen leses nedenfra. De fleste emner undervises i enten høstsemesteret eller vårsemesteret. Informasjon om når et emne undervises finner du i emnekatalogen. Det tas forbehold om endringer.

Studieretning Kristendom/KRLE

6.sem.Fordypning i Kristendom/KRLEValgemneValgemne
5.sem.Fordypning i Kristendom/KRLEValgemneEX1020
Examen facultatum
(10 stp)
4.sem.UtvekslingUtvekslingUtveksling
3.sem.Fordypning i Kristendom/KRLEValgemneValgemne
2.sem.K-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
Eller
K1020+K1030
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 K/RLE grunnstudier - høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Religion og samfunn

Bachelorgraden i religion, kultur og samfunn består av 180 studiepoeng, som på studieretningen religion og samfunn fordeler seg slik:

  • Fordypning i Kristendom/KRLE (80 studiepoeng)
  • Fordypning i samfunnsfag (80 studiepoeng)
  • Ex.phil (10 studiepoeng, kan også inngå i fordypningsgruppen i Kristendom/KRLE)
  • Ex.fac (10 studiepoeng)

De fire første semestrene er felles for alle studentene på studieretningen. Fra femte semester kan du velge hvilke emner du vil fordype deg i.

Tabellen viser et eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Tabellen leses nedenfra. De fleste emner undervises i enten høstsemesteret eller vårsemesteret. Informasjon om når et emne undervises står på emnesiden. Det tas forbehold om endringer.

Studieretning religion og samfunn

6. semesterFordypningsemne i Kristendom/KRLE eller SamfunnsfagFordypningsemne i Kristendom/KRLE eller SamfunnsfagFordypningsemne i Kristendom/KRLE eller Samfunnsfag
5. semesterEX1020 eller EX1025
Examen Facultatum 10 stp
Fordypningsemne i Kristendom/KRLE eller SamfunnsfagFordypningsemne i Kristendom/KRLE eller Samfunnsfag
4. semesterSAM1040
Evt. utveksling
SAM1050
Evt. utveksling
SAM1060
Evt. utveksling
3. semesterSAM1000
Innføring i samfunnsfag
(20 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
2. semesterK-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
Eller
K1020+K1030
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1. semesterK-RLE1110K K/RLE grunnstudier - høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
10 stp10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Samfunnsfag

Bachelorgraden i religion, kultur og samfunn består av 180 studiepoeng, som på studieretningen samfunnsfag fordeler seg slik:

  • Fordypning i samfunnsfag (80 studiepoeng)
  • Ex.phil og ex.fac (20 studiepoeng)
  • Valgfrie emner (80 studiepoeng)

De to første semestrene er felles for alle studentene på studieretningen. Fra tredje semester har du stor frihet til å velge hvilke emner du vil ta.

Tabellen viser et eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Tabellen leses nedenfra. De fleste emner undervises i enten høstsemesteret eller vårsemesteret. Informasjon om når et emne undervises står på emnesiden. Det tas forbehold om endringer.

Studieretning samfunnsfag

6.sem.Fordypningsemne i SamfunnsfagValgemneEX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
5.sem.ValgemneValgemneEX1025
Examen facultatum, samfunnsfaglig variant
(10 stp)
4.sem.UtvekslingUtvekslingUtveksling
3.sem.Fordypningsemne i SamfunnsfagValgemneValgemne
2.sem.SAM1040
Demokrati, ulikhet og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
1.sem.SAM1000
Innføring i samfunnsfag
(20 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i 4. semester

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av bachelor i Religion, Kultur og Samfunn:

- UC, Berkeley, USA
- Stellenbosh University, Sør Afrika
- Durham University, UK
- Aarhus Universitet, Danmark
- University of Leuven, Belgia

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.

Skriv ut dette studieprogrammet

Studieprogram-arkiv

Her kan du se på studieprogrammer for tidligere semestre.