Kristendom/RLE

Kristendom/KRLE

Årsstudiet i kristendom/KRLE gir grunnleggende innføring i religion og livssyn, med hovedvekt på kristendommen.

Fakta: 

Varighet: 1 år/60 studiepoeng
Oppstart: august
Søknadsfrist: 15. april gjennom Samordna Opptak.
 

 

 

Mari Jensen studerer årsstudium i KRLE

– Jeg valgte dette studiet fordi 
jeg er interessert i religion,
og 
jobber med konfirmanter. 
Jeg har fått
bredere forståelse
for samfunnet vårt og folkene 
vi lever sammen med. Dette 
er et fag som kan 
brukes til 
veldig mye! 

Studiet gir bred allmennkunnskap, og er relevant for ulike yrker innen kirke, skole og samfunn. Det inngår i MFs lektorprogram, flere bachelorprogram og teologistudiet. Studenter som ønsker seg inn på disse programmene, søker opptak direkte på disse. KRLE-emnene på årsstudiet tar opp en rekke spørsmål knyttet til kristendom, religion og livssyn:

- Hva er religion?
- Hva er etikk?
- Kan tro læres?
- Hva slags bok er Bibelen?
- Hvordan analysere bibeltekster?
- Hvordan er kristendommen blitt forstått og praktisert gjennom historien?
- Hva lærer kristendommen om Gud, verden og mennesket?
- Hva er forskjellen mellom de ulike kirkesamfunnene?
- Hva tror muslimer, hinduer, buddhister, jøder?
- Hva er de viktigste ikke-religiøse livssynene i samfunnet vårt, og hva kjennetegner disse?
- Hva er KRLE-fagets sentrale målsetninger, og hvordan kan disse oppnås?

Studenter som ikke har Examen Philosophicum fra før, tar dette som en del av årsstudiet. Studenter som har Examen Philosophicum fra før, velger i stedet et fordypningsemne.

Generell informasjon

Hvordan søke?

Søknadsfrist

15. april for studiestart om høsten. Søknad gjennom Samordna Opptak.
1. desember for studiestart om våren. Søknad gjennom lokalt opptak med eget søknadsskjema/søknadsweb.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

Kontakt

Kontakt studieveileder, avdeling for religion og pedagogikk.

Antall plasser

Ca 100.

Antall semester varighet for programmet

Årsstudiet har et omfang på 60 studiepoeng (1 år). Av disse utgjør KRLE-emnene på 1000-nivå (grunnstudieemnene) 50 studiepoeng. Som de siste 10 studiepoengene velger studentene enten Examen philosophicum eller et KRLE-emne på 2000-nivå (fordypningsnivå). Det er mulig å starte på årsstudiet både i august og i januar. Vi anbefaler oppstart i august, da dette gir den beste faglige progresjonen.

 

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan inngå i ulike bachelorprogram, lektorprogrammet og profesjonsstudiet i teologi.

Mer om programmet

Faglig organisering

Reglement

Studieprogrammet Årsstudium i kristendom/KRLE følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006).

Oppbygning
De enkelte grunnstudieemnene gir grunnleggende innføring i kristendomsfaglige, religionsfaglige og livssynsfaglige disipliner og i religionspedagogikk og didaktikk. Det er lagt vekt på at studentene gjennom disse innføringsemnene skal opparbeide seg kunnskap i de enkelte disiplinene, og slik være faglig forberedt på eventuelle videre studier innenfor religionsfag eller teologi.
De enkelte emnene har et omfang på 10, 20 eller 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål: Kunnskapsmål med stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om og god kunnskap om og ferdighetsmål: evne til.

Følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):

Høstsemesteret:
K1010 Bibelfag (10 stp)
RL1010 Religionsvitenskap (10 stp)
RL1020 Livssynskunnskap og religionspedagogikk (10 stp)

Disse tre emnene kan settes sammen til emnekombinasjonen K-RLE1110, K/RLE grunnstudier - høst (30 stp.),som har mappevurdering som eksamensform.

Vårsemesteret:
K1020 Bibelfag og Kristendommens historie (10 stp) eller RL1030 Religion og kristendommens historie (10 stp.)
K1030 Kristen livstolkning i dag (10 stp)

Emnene K1020 og K1030 kan settes sammen til emnekombinasjonen K-RLE1120, K/RLE grunnstudier vår (20 stp.) som har mappevurdering. Emnene RL1030 og K1030 kan settes sammen til emnekombinasjonen K-RLE1125, K/RLE grunnstuider - vår lektorprogrammet (20 stp.) som har mappevurdering.

Studentnene velger i tillegg enten EX1010 Examen philosophicum (10 stp), eller (for studenter som enten har ex.phil. fra tidligere, eller ikke trenger ex.phil.) et 10 poengsemne på 2000-nivå, for eksempel RL2040 Østlig religiøsitet. For nærmere informasjon om hvilke emner som kan velges, kontakt studieveileder. Merk at emnene på 2000-nivå normalt har forkunnskapskrav (se de enkelte emnebeskrivelsene).

For nærmere beskrivelse av innhold i de enkelte emnene, se Emnekatalogen på MFs nettsider.

Beskrivelse av programoppbygging

Årsstudium i Kristendom/RLE

Vår semesterK-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
K1020+K1030
Alternativt
K-RLE1125
Eller
RL1030+K1030
EX1010 Examen philosophicum eller fordypningsemne
Høst semesterK-RLE1110 K/RLE grunnstudier- høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal
- gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning
- gi kunnskap om jødedom, islam, hinduisme og buddhisme som levende kilder for tro, moral og livstolkning
- gi kunnskap om sentrale livssynstradisjoner som aktuelle kilder for moral og livstolkning
- gi kjennskap til religion som fenomen og til forholdet mellom de faglige begrepene religion, livssyn og ideologi.
- gi grunnlag for faglig og didaktisk god undervisning i skole eller kirke
- stimulere til en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen
- stimulere til selvstendig innsats, kritisk vurdering og en integrert faglig helhetsforståelse
- gi grunnlag for videre studier i kristendomskunnskap, religionskunnskap, livssynskunnskap og teologi

Examen philosophicum og fordypningsemnene har egne spesifikke målformuleringer

 

Karrieremuligheter

 Kompetanse innen feltet kristendom, religion, livssyn og etikk er etterspurt i mange sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Den kompetansen som årsstudiet gir, er nyttig for ulike typer arbeid innen kirke, skole eller andre deler av samfunnslivet. Studiet gir fagkompetanse til å undervise i KRLE i grunnskolen og Religion og etikk i videregående skole. Kombinert med utdanning i andre skolefag og praktisk pedagogisk utdanning gir studiet mulighet til tilsetting i skoleverket.

 

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene gjennom hele studiet skal ha en aktiv læringsprosess.

Organisering

Undervisningen er organisert i forelesninger og seminarundervisning. Deltakelse i seminargruppe er obligatorisk for studenter som legger opp emnekombinasjonene, og dermed skal ha mappevurdering som eksamensform. Disse studentene melder seg på seminargruppe når de melder seg opp i emnet i Studentweb. Også studenter som tar emnene som enkeltemner, har anledning til å være med i seminargrupper, hvis det er plass i gruppene.

Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan presentere faglige tema for hverandre og drøfte fagstoff.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver og deltakelse i frivillige arbeidsgrupper. Merk at arbeidsformene vil variere noe etter hvilken eksamensform studenten velger.

Vurdering og karakterskala

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000-nivå (se vedlegget bakerst i dokumentet Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Eksamensformer/vurderingsformer

På grunnstudieemnene kan studenten velge mellom to eksamensformer:

Enten:
Mappevurdering kombinert med en avsluttende skriftlig prøve i de faste emnekombinasjonene (K-RLE1110 i høstsemesteret og K-RLE1120 eller K-RLE1125 i vårsemesteret).

Eller:
Avsluttende skriftlig prøve i frittstående enkeltemner (K1010, RL1010 og RL1020 i høstsemesteret. K1030 og enten K1020 eller RL1030 i vårsemesteret)

Det er mulig å velge én eksamensform det ene semesteret og en annen det andre. Merk at det for begge eksamensformene foreligger studiekrav som må oppfylles underveis i semesteret.

Nærmere informasjon om eksamensformer og studiekrav finnes i emnebeskrivelsene for de enkelte emnene og i semesterhefter/semesterark som utarbeides for hvert semester.

Se emnebeskrivelsen for EX1010 Examen philosophicum for eksamensform på dette emnet.

Emnene på 2000-nivå som er aktuelle å velge for studenter på årsstudiet, har vanligvis skriftlig eksamen (6 timer) som vurderingsform.

Skriv ut dette studieprogrammet

Studieprogram-arkiv

Her kan du se på studieprogrammer for tidligere semestre.