Kristendom

Kristendomskunnskap

Velger du masterstudiet i Kristendomskunnskap, studerer du kristendommen i dialog med andre humanistiske fag, med særlig vekt på idémessige, kontekstuelle og kulturhistoriske perspektiver.

Fakta: 

Varighet:
2 år/120 studiepoeng
Søknadsfrist:
1. juni for studiestart om høsten med løpende opptak frem til semesterstart. Lokalt opptak med eget søknadsskjema/SøknadsWeb.
Opptakskrav:
Bachelor med 80 studiepoeng Kristendom/ RLE, der minimum 20 sp er på fordypningsnivå. Minimum snittkarakter C (evt. 2,7) på fordypningsenheten. Forkunnskaper i gresk/hebraisk er nødvendig hvis en skal ta studieemner med grunnspråklige bibelstudier.

Utvekslingsstudier?
For mer informasjon om utvekslingsstudier, følg denne lenka

Målet
Målet med mastergradsstudiet i kristendomskunnskap er å gi en solid utdannelse innenfor kristendom og teologi og gi et godt grunnlag for arbeid innenfor bistandsarbeid, organisasjon, skole og institusjon, samt videre studier på doktorgradsnivå.

Spesialisering
Det tilbys ulike fordypningsemner som gir en unik mulighet til å profilere utdannelsen mot dine fag- og yrkesinteresser. Du kan spesialisere deg i ett av teologiens klassiske fag, eller i en samfunnsorientert retning. I avhandlingen spesialiserer du deg enda mer i et helt konkret tema. Felles for alle er emner i Det nye testamente, systematisk teologi og metodelære. Du går videre inn i grunnleggende fagdebatter, og får stødig innsikt i sentrale religiøse tema.

Med den spesialiseringen et masterstudium er, får du faglig trygghet og skarpe perspektiver på eget ståsted i en verden med et mangfold av oppfatninger.

Generell informasjon

Hvordan søke?

Søknadsfrist:
1. juni for studiestart om høsten. Lokalt opptak gjennom SøknadsWeb.

Kontakt

Kontakt studieveileder, avdeling for teologi.

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

Graden Master i kristendomskunnskap har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert et selvstendig arbeid på 60 poeng. Denne mastergraden bygger på grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng, eller tilsvarende. Utdanningen på lavere grads nivå skal ha en fordypning i emner eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng. Som alternativ kan utdanningen på lavere grads nivå være en integrert yrkesrettet utdanning med minst 120 studiepoeng innenfor fagområdet for mastergraden.

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Master i kristendomskunnskap.

Mer om programmet

Beskrivelse av programoppbygging

Programoppbygning

4.sem.
3.sem.AVH5020
Masteroppgave i kristendomskunnskap
(60 stp)
2.sem.
Valgemne

Valgemne

Metode
1.sem.NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
ValgemneK5410
Systematisk teologi
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Struktur

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 60 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på fire stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om, god kunnskap om og innsikt i. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

Obligatoriske emner:
- NT513 Det nye testamentet - bibelteologi
- K5410 Systematisk teologi
- Metodeemne (type metodeemne er avhengig av hvilken fagdisiplin du ønsker å arbeide innenfor i avhandlingen)
- AVH5020 Avhandling

Valgemner:
De tre valgemnene gir rom for ulik fordypning. Ønsker du en samfunnsorientert mastergrad kan MF tilby emner innen religionspsykologi og innen religion og samfunn. Det gis også mulighet til å fordype seg innen kirkehistorie, systematisk teologi, Det nye testamentet og Det gamle testamentet. Eventuelle krav til forkunnskap må være oppfylt. Ta kontakt med studieveileder for mer informasjon (teologi@mf.no).

Utfyllende rammebestemmelser for studieprogrammet master i kristendomskunnskap:
- studiet bygger på en bachelor i samfunns- og kulturfag med 80-studiepoengs fordypning i RLE
- minst to disipliner fra fagkretsene teologi, kristendomskunnskap og religionskunnskap må være representert i mastergraden
- i løpet av studiet skriver studenten et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteravhandling) under veiledning. Arbeidets omfang er 60 studiepoeng. Etter søknad kan avhandlingens omfang reduseres til 30 studiepoeng (liten avhandling).
- for å få utstedt graden ved Det teologiske Menighetsfakultet må avhandlingen leveres ved fakultetet. I tillegg må den som skriver liten avhandling avlegge minst 40 stp og den som skriver ordinær avhandling minst 20 stp ved fakultetet. Fakultetet kan etter faglig begrunnet søknad dispensere fra disse bestemmelsene.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Kvalifikasjonsbeskrivelser

KUNNSKAP
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- ha fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for kristendoms-, religions- og livssynsundervisning
- ha en faglig helhetsforståelse av kristendoms-, religions- og livssynsfagene
- ha innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger
FERDIGHETER
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- ha erfaring med og evne til å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid
- ha evne til å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig
GENERELL KOMPETANSE
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- ha grunnlag for å kunne drive videre forskning
- være dyktiggjort for yrkesutøvelse i skole, kirke og samfunn
- ha gode faglige forutsetninger for å kunne formidle fagets innhold på en kritisk reflektert måte i møte med andre fagtradisjoner og aktuelle utfordringer i samtidens kontekst
- grunnleggende innsikt i kristne og religiøse tema som etterspørres i kirker, i mediesektoren, i organisasjoner og ellers i kultur- og samfunnsliv

Videre studier

Studiet gir fagkompetanse til å undervise i grunnskolen, videregående skole, folkehøgskoler, bibelskoler og på høyskole- og universitetsnivå. Studiet gir også mulighet for videre forskning. Dessuten gir studiet en grunnleggende innsikt i kristne og religiøse tema som etterspørres i kirker, i mediesektoren, i organisasjoner og ellers i kultur- og samfunnsliv.

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

 Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.
- Skrivegruppene består av 3-5 studenter som møtes fysisk eller elektronisk. Disse gruppene skal først og fremst være et sted for å skrive og gi respons på oppgaver.
- Seminargruppene består av studenter som arbeider med sin avhandling eller med samme eller tilsvarende emner i studiet. Disse gruppene ledes av én eller flere lærere. Seminargruppene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminargrupper, fysisk eller elektronisk.
- Individuell veiledning er i hovedsak reservert for arbeidet med mastergradsavhandlingen. Alle studenter som skriver mastergradsavhandling, skal ha avtale med en veileder.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid.
Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2010.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.
Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. For en oversikt over Nivåspesifikke karakterbeskrivelser på 5000-/6000-nivå se vedlegg.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Mastergradsavhandling

For å få levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen. Avhandlingen vil normalt orientere seg i samme retning som en eventuell fordypning.

 

Krav til opptak

Opptak til mastergrad i kristendomskunnskap bygger på følgende:
- Grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng
- Utdanningen på lavere grads nivå må ha minst 80 studiepoeng i emnegruppen RLE/ kristendomskunnskap eller tilsvarende. Gjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i den fordypningsenhet som inngår som opptaksgrunnlag for mastergraden,
- Minst 20 av disse studiepoengene må være på 2000-nivå,
- Examen philosophicum og Examen facultatum eller tilsvarende. Fakultetet kan i spesielle tilfeller gi opptak mot at utdanningsløpet som helhet gir tilsvarende kompetanse.

Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 1 året, 1 eller 2 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av master i Teologi:


- Wartburg Seminary, USA
- Luther Seminary, USA
- VU Amsterdam, Nederland
- University of Tübingen og/eller Leipzig, Tyskland
- Stellenbosh University, Sør Afrika
- Luther Theological Seminary, Hong Kong

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.

Skriv ut dette studieprogrammet

Studieprogram-arkiv

Her kan du se på studieprogrammer for tidligere semestre.