Kirkelig undervisning

Å gi barn og unge kristendomskunnskap gjennom fortellinger, opplevelser, ritualer og lek er en viktig oppgave for kateketen.

Fakta: 

Varighet:
2 år / 120 studiepoeng
Søknadsfrist:
1. juni for studiestart om høsten med løpende opptak frem til semesterstart. Lokalt opptak via SøknadsWeb

Opptakskrav:
Bachelor med 80 studiepoeng kristendom/RLE og minimum snittkarakter C. Studenter med lærerutdanning eller 4-årig kateketutdanning kan søke innpassing med avkorting til 1 1/2  år.

 

Elise Frøyen skal bli kateket

– Jeg liker å drive med barne-
og ungdomsarbeid i menighet,
og synes teologi og
menighetspedagogikk er 
interessante fag. MF har et
utrolig godt studiemiljø,
både faglig og sosialt.

Master i kirkelig undervisning vil ha neste oppstart for nye studenter høsten 18.

 

Trosopplæring bidrar til å bygge menigheter. Kateketen er menighetens undervisningsleder. Trosopplæringsreformen i Den norske kirke har skapt stort behov for kvalifiserte menighetspedagoger og kateketer.

Programmet
Masterstudiet kvalifiserer til kateket. Kandidatene som avslutter etter tre år med Ungdom, kultur og tro-bachelor, er kvalifiserte menighetspedagoger. Man må ha en C for å komme direkte inn på master.

Kateketen har ansvar for å
- ivareta menighetens undervisning av barn, unge og voksne
- tilrettelegge kirkens arbeid for livslang læring innen den kristne tro
- drive ledertrening koordinere samarbeidet med skolen, ulike organisasjoner og kommunale etater
- bidra til å skape gode arenaer i menigheten for trosmessig og menneskelig vekst

De fleste kateketer er med på å bestemme profilen på sin egen stilling, og dette gir en god fleksibilitet.

Studieløpet:
Bachelorstudiet omfatter kristendomskunnskap/teologi, ex. phil, oppvekst, ungdomskultur og livsstil og praktisk teologiske fag som forkynnelse og gudstjenesteliv, ungdomsdiakoni og sjelesorg med praksis. Masterstudiet omfatter teologisk fordypning, pedagogikk, praktisk-pedagogisk utdanning i både kirke og skole og praktisk-teologiske fag som menighetspedagogikk, kirkebygget og teologi og ledelse i kirken. Forskningsmetode og masteravhandling inngår. Avhandlingen gir studentene en reell mulighet til å fordype seg i et interesseområde.

Studenter med bachelorgrad fra andre studiesteder og studenter med lærerutdanning eller 4-årig kateketutdanning kan søke opptak direkte til masterstudiet. Kravet for opptak er minimum 80 studiepoeng kristendomskunnskap/KRLE og minimum snittkarakter C. .

Kontakt:

e-post:skole@mf.no

Generell informasjon

Hvordan søke?

 Krav til opptak

For 5-årig masterprogram:

Generell studiekompetanse (GSK)

For 2- årig masterprogram

Bachelorgrad som inneholder minst 80 studiepoeng KRLE/teologi og 30 stp pedagogikk. Gjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i den fordypningsenhet som inngår som opptaksgrunnlag for mastergraden.

Felles:
Søknad om ev. innpassing sendes til studieadministrasjonen v/studieveiler ved avdeling for religion og pedagogikk.

For å kunne begynne på de deler av studiet som omfatter praksis, må studenten kunne legge fram politiattest.

Godkjent 4-årig kateketutdanning gir på visse vilkår mulighet til innpassing i mastergradsstudiet.

 

 

Søknadsfrist:

1. juni for studiestart om høsten. Lokalt opptak i SøknadsWeb.

Søkere må fremlegge politiattest. 

 

 

Kontakt

Kontakt studieveileder, avdeling for religion og pedagogikk.

Antall plasser

10

Antall semester varighet for programmet

Master - 120 studiepoeng - 2 år

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Master i kirkelig undervisning.

Mer om programmet

Faglig organisering

Innhold og progresjon

Gjennom studiet vil studentene arbeide med praktisk-teologiske, pedagogiske og didaktiske utfordringer og møte konkrete oppgaver som en kateket vil stå overfor i sin tjeneste.

Masterdelen av det 5-årige programmet har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert er selvstendig vitenskapelig arbeid (30 sp) med relevant tema i forhold til kateketjeneste/kirkelig undervisning.

Se tabell.

Beskrivelse av programoppbygging

Programmet er tegnet ut som enten et 5-årig program eller som et 2-2½-årig program med krav om en bachelorgrad med spesifisert innhold, som opptakskrav.

Neste oppstart er høsten 18 Tabellen leses nedenfra. Det tas forbehold om endringer

Programoppbygging

4.sem.AVH5040
Masteroppgave i kirkelig undervisning:
(30 stp)
3.sem.TEOL5580
Ledelse i kirken og verdibaserte organisasjoner
(10 stp)
Valgfritt fordypningsemne
(10 stp)
MET5010 evt MET5040
2.sem.PED5511
Kirkens undervisning - oppdrag, historikk og planer
(10 stp)
PED5520
Kirken som lærende fellesskap
(10 stp)
TEOL5511
Trosopplæring og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
1.sem.NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
K5415
Dogmatikk og etikk for kirkelig undervisning
(10 stp)
Valgfritt fordypningsemne (10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Programmet består av en del faste emner (kjerneemner) og noen frie emner (valgemner). Studieprogrammet har en klar progresjon, og avsluttes med at studenten skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 30 studiepoeng.

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

Masterstudiet forutsetter at grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse er tilegnet på bachelornivå. For det femårige programmet skjer dette gjennom den foreskrevne bachelordelen av programmet. For det to-årige Masterprogrammet forutsettes dette å ha skjedd gjennom en bachelorgrad som består av minimum 80 studiepoeng Teologi/ Kristendom/ KRLE (minimum 50 stp Kristendom/teologi).

Studieprogrammet Master i kirkelig undervisning følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet.

 

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Mastergradsstudiet har som overordnede mål:

- å gi god kristendomsfaglig kompetanse

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor kirkelig undervisning

- å stimulere til en menighetspedagogisk helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig kateketisk refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoff og til skriftlig fremstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å legge grunnlag for videre forskning

- å dyktiggjøre for pedagogisk yrkesutøvelse i kirke, skole og samfunn

- å gi godt grunnlag for å formidle kristendom i møte med samfunnet og kulturen forøvrig

Kvalifikasjonsbeskrivelser

DimensjonKUNNSKAP
Felt/aspekt:Kandidaten:
Faglig kvalifisering- har avansert kunnskap om den kristne tradisjon og om barne- og ungdomsteologi
- har god kunnskap om religion og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har god psykologisk og sosiologisk kunnskap om barns og unges liv i en flerkulture
Didaktisk kvalifisering - har avansert kunnskap om didaktikk og kan lede læringsarbeid i ulike institusjonelle sammenhenger som skole og kirke
- kan videreføre og aktualisere/nytolke den kristne tradisjon i møte med barn og unge i ulike kontekster
Faglig bredde- kan vurdere ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver knyttet til skole og kirke som ulike rom, og kan anvende disse perspektivene på en saksvarende måte
Faglig endringskompetanse- har faglig kompetanse som er sterk nok til å forstå og tilpasse seg endringer i nye planer for skole eller kirke, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokalt planarbeid
Ajourføring- kan ajourføre seg faglig og pedagogisk og holde seg oppdatert på utviklingen innen religionspedagogikk nasjonalt og internasjonalt
Kirkens undervisningsleder Skolens ressursperson p- er kirkens undervisningsleder, ansvarlig for læreplaner og opplæring og veiledning av medarbeidere
- er skolens ressursperson på religion, livssyn og etikk i undervisningen og på spørsmål som gjelder religion i skolesamfunnet
DimensjonFERDIGHET
Felt/aspekt:Kandidaten:
Teori og praksis - kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringsarbeidet
- kan drøfte erfaringer fra praksis og bidra til utvikling av ny teori og nye planer
Beherske relevante faglige verktøy- har gode ferdigheter i å utøve religionspedagogisk arbeid i ulike kontekster
- kan begrunne didaktiske valg og lede prosjekter
Planlegging, overblikk og gjennomføring- kan planlegge og lede andre i planlegging av helhetlige undervisningsopplegg, der overordnede planer, formål, virkemiddel og verktøy ses i sammenheng med den kompetanse undervisningen skal gi
Faglig utøvelse, refleksjon og utvikling- kan utøve egen profesjon og forstår behovet for å være i utvikling
- kan reflektere over egen og andres praksis, og gjennom veiledning kunne endre kurs
Samhandling- forstår sin profesjonsrolle i stab
- kan arbeide i team, bygge nettverk og samhandle med ulike institusjoner og instanser
DimensjonGENERELL KOMPETANSE
Felt/aspekt:Kandidaten:
Profesjonsetikk- har forståelse for grunnleggende faglige og profesjonsetiske problemstillinger omkring taushetsplikt, maktforhold, grenser, seksualitet, tro og livstolkning
- kan reflektere over sin egen rolle- og yrkesutøvelse
- forstår sin egen forbil
Undervisnings-, prosjekt - og læringsledelse- har kunnskap om kriterier for god undervisningsledelse i ulike kontekster som skole og kirke
- kan undervise og tilrettelegge læringsarbeid innenfor rammen av ulike kontekster
- kan lede tverrfaglige prosjekter og planprosesser
Formidling og kommunikasjon- har evne til å formidle på en faglig og pedagogisk solid måte i ulike sammenhenger
- har evne til god kommunikasjon med ulike aldersgrupper
Nytenkning og innovasjon- kan holde seg oppdatert på faglige debatter, bidra til nytenkning og lede lokale innovasjonsprosesser

Karrieremuligheter

Graden har som primært mål å gi utdanning til profesjonen kateket i kirken. Med den fordypning studiet gir i pedagogikk og kristendom gir den kompetanse til arbeid i barne- og ungdomsorganisasjoner og i skoler med kristen verdiprofil.

 

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

 Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Emnene PED5511 og PED5520 er tilrettelagt med intensiv undervisning.

For kateketer i tjeneste kan det etter avtale legges til rette for deltidsstudier.

Arbeidsformer

Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, seminarundervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving og et selvstendig vitenskapelig arbeid.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentenes studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. I studiekravene til hvert emne er beskrevet hva som er obligatoriske aktiviteter.

Studenter og lærere deltar i fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

For å bestå de enkelte emnene, må studentene oppfylle alle tilhørende studiekrav.

For de fleste emner brukes karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F har ikke bestått. For en oversikt over nivåspesifikke karakterbeskrivelser se vedlegg. Vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk måte.

Noen av emnene i planen vurderes med karakterene ¿bestått¿ eller ¿ikke bestått¿.

Praksis

Praksisperiodene er veiledet. Dersom man ikke består praksis, vil man få tilbud om ytterlige én ny praksis. Nærmere beskrivelse av praksisopplegget finnes i informasjonsmappe om praksis (felles for prestestudenter og kateketstudenter).

I vurderingen av praksisperiodene vil studentene bli gjenstand for egnethetsvurdering.

Studenter som i lære og livsførsel setter seg utover de rammer som gjelder for vigslet tjeneste i Den norske kirke, kan nektes å gjennomføre praksis. (Se vedlegg 3).

Masteravhandling

Metodekurset må være fullført før man kan gå i gang med avhandlingsarbeidet. Alle andre emner i programmet må også være fullført enten før man begynner avhandlingsarbeidet eller senest samme semester som avhandlingen leveres. For å levere masteravhandlingen må studiekravene knyttet til avhandlingsemnet være oppfylt.

 

Studieprogram-arkiv

Her kan du se på studieprogrammer for tidligere semestre.