Interkulturell kommunikasjon

Årsstudiet i interkulturell kommunikasjon fokuserer på forholdet mellom ulike kulturer og hvordan man kan forstå hverandre på tvers av kulturelle barrierer.

Fakta: 

 

Varighet:
1 år/ 60 studiepoeng

Søknadsfrist:
15. april gjennom Samordna Opptak

Opptakskrav:
Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse

Studietur til Kina

e-post:

Med økende bevegelse av mennesker, teknologi og kulturytringer mellom ulike kulturer er innsikt i interkulturell kommunikasjon av sentral betydning. Vår tid preges av utfordringer som er globale i sin karakter. Det gjelder ikke minst med tanke på menneskerettigheter, demokrati og livssyn. Arbeid med interkulturell komunikasjon blir viktig som grunnlag for faglig virksomhet på stadig flere områder.

Dypere innsikt i det kulturelle mangfoldet
Studiet er relevant for alle som ønsker en dypere forståelse av det kulturelle mangfoldet vi lever i, og hvorfor samfunnet er blitt slik det er. Det er særlig aktuelt for deg som vil arbeide sammen med mennesker med annen kulturell bakgrunn enn din egen, enten i Norge eller i et annet land.

Relevante arbeidssteder
- skole
- helse/sosial eller annen offentlig tjenesteyting
- næringslivet
- frivillige organisasjoner
- internasjonalt arbeid som bistand, misjon eller næringsliv

Studietur til Kina
Studiet inkluderer en obligatorisk studietur. Reisemålet er Kina. Pris: ca. 25.000,-.

Generell informasjon

Hvordan søke?

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak.

Studiekode SO: 190 418 

Opptak: For å bli tatt opp til årsstudiet må man ha generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering.

Kontakt

Kontakt studieveileder, avdeling for religion og samfunn.

Antall plasser

35 studieplasser pr. år.

Antall semester varighet for programmet

2 semestre fulltid (60 stp)

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan bygges ut til en bachelorgrad, f.eks. Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Mer om programmet

Faglig organisering

Oppbygning

De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, vanligvis 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og ev. generell kompetanse. Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og ev. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås.

Beskrivelse av programoppbygging

Følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):

Studiets første semester (30 sp) som består av emnene
- SAM1515 Interkulturell kommunikasjon (10 stp)
- SAM1525 Interkultuell kommunikasjon - Studieopphold (20 stp

Studiets annet semester (30 sp) som består av de frittstående emnene
- SAM2510 Interkulturell kommunikasjon II (10 stp)
- SAM1060 Det flerkulturelle Norge (10 stp)

- SAM2550 Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av "de andre" i media, bistand og humanitært arbeid (10 stp)

IK

2.sem.SAM2510
Interkulturell kommunikasjon II
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
SAM2550
Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av "de andre" i media, bistand og humanitært arbeid
(10 stp)
1.sem.SAM1515
Interkulturell kommunikasjon
(10 stp)
SAM1525
Interkulturell kommunikasjon - Studieopphold
(20 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon har et omfang på 60 studiepoeng (stp).

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet, jf. forskrift 2. november 2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet.

For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning samt forskrift 2. november 2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet. 

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon er et tverrfaglig og flerfaglig studium. Det bygger på sentrale bidrag fra sosialantropologi, generell kommunikasjonsteori og tverrfaglig u-landskunnskap. I studiet inngår det også praktisk erfaring med interkulturell kommunikasjon, gjennom studieopphold i en lokal/regional kulturell kontekst i sør eller øst.

Gjennom teoretisk studium og praktisk kommunikasjon i en lokal/regional kulturell kontekst vil studentene få grunnleggende innsikt i andres kultur. En viktig forutsetning for å forstå andre er å forstå egen kultur. Derfor er også reflektert innsikt i hvordan egne kulturelle forestillinger og uttrykk utvikles og fungerer, sentralt for studiet. Denne innsikt og den formidlingskompetanse den gir, er et godt grunnlag for studenter som sikter seg inn på yrker eller fagstudier i inn- og utland der interkulturell kompetanse er relevant.

Det faglige arbeidet omfatter også livssynsspørsmål og spørsmål knyttet til et kristent verdigrunnlag og kristen formidling. Samtidig legges det vekt på at god kommunikasjon krever innlevelse, forståelse og respekt for andres kultur, religion og livssyn. Studentene skal få et grunnlag til å sette seg inn i andres livssyn og se hvordan det preger deres holdninger og handlinger, og finne fram til dialogiske måter å løse felles samfunnsoppgaver på.

De felles, overordnede målene for studiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 1000-nivå og 2000-nivå. Studiet inneholder blant annet en studietur, for tiden til Kina.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal
- gi grunnleggende teoretisk innsikt med relevans for interkulturell kommunikasjon
- gi praktisk erfaring med interkulturell kommunikasjon i en lokal/regional kulturkontekst
- stimulere til holdninger som kombinerer refleksjon over kristen kultur- og verditradisjon med forståelse og respekt for andre kulturer og tradisjoner
- kvalifisere for ulike yrker og for videre studier hvor det kreves kompetanse i interkulturell kommunikasjon

Studiets første semester skal gi studenten:
- god kunnskap om interkulturell teori
- kjennskap til globale strukturer og utviklingstrekk i en verden preget av økt utveksling og kontakt på det personlige plan og gjennom ulike medier
- god kunnskap om den rolle livssyn og religion spiller i interkulturell kommunikasjon
- god kunnskap om hvordan en kommuniserer på en meningsfull måte med personer fra andre kulturer
- evne til å reflektere over egen kulturbakgrunn i møte med mennesker i andre kulturer
- evne til å reflektere over et personlig møte med en kulturkontekst i sør eller i øst 

Studiets annet semester er en videreføring av første semester og innebærer både en fordypning og spesialisering. Studiet av annet semester skal gi studenten:
- god kunnskap om viktige teoretiske grunnlagsproblemer og deres forhold til en interkulturell kontekst
- god kunnskap om interkulturell kommunikasjon i relasjon til en eller flere spesifikke faglige eller kulturelle kontekster
- evne til å relatere faget til sentrale problemstillinger i ulike yrker hvor interkulturell kommunikasjon inngår
- evne til å kommunisere på en tilfredsstillende måte med mennesker fra andre kulturer
- evne til å gjøre bruk av empiriske vitenskapelige metoder brukt ved beskrivelse og analyse av kultur og livssyn, og gjennom dette reflektere over praktiske og teoretiske problemstillinger på den interkulturelle arenaen.

Karrieremuligheter

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon er relevant for alle som ønsker en dypere forståelse av det kulturelle mangfold som vi lever i, og hvorfor samfunnet er blitt slik det er. Det er særlig aktuelt for mennesker som gjennom sin yrkesutøvelse eller i annen sammenheng vil arbeide sammen med mennesker med annen kulturell bakgrunn enn sin egen, enten i Norge eller i et annet land. Dette kan gjelde innenfor skole, helse-/sosialsektoren eller annen offentlig tjenesteyting, frivillige organisasjoner eller internasjonalt arbeid som bistand, misjon eller næringsliv.

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

Seminar/forelesning består av studenter som arbeider med samme emner i studiet. Denne undervisningen ledes av én eller flere lærere. Seminarene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminarundervisningen.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid (essay).

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Det foreligger en beskrivelse av vurderingskriteriene for karakterene på 1000-nivå og 2000-nivå.  

Skriv ut dette studieprogrammet

Studieprogram-arkiv

Her kan du se på studieprogrammer for tidligere semestre.