Religiøsitet i globaliseringsalderen

Hvilken rolle spiller religiøsitet og sårbarhet i en globalisert verden? Og er noen former for religiøsitet bedre rustet enn andre til å møte utfordringer mennesker møter i vår tid?

Dette er spørsmål professor Sturla Stålsett tar for seg i sin nye bok «Religion i urolige tider. Globalisering, religiøsitet og sårbarhet».
–​ Globalisering er fortsatt et av de viktigste begrepene i vår tid, og rommer noen av de mest sentrale konfliktlinjene og utviklingstrekkene vi står overfor. Min interesse er hva som er religion og religiøsitetens rolle i disse spenningene og kontroversene, sier Stålsett, som beskriver prosjektet som ambisiøst, men helt nødvendig.

–​ Dette er viktig både for oss som på ulike måter er knyttet til det religiøse feltet, og for politikere og samfunnsforskere. Vi må søke å forstå bedre dynamikken mellom religion og globalisering.

Boka tar for seg hvordan religion spiller med og mot globaliseringen. Hvordan den på den ene siden bidrar til vold og ekstremisme og øker konfliktnivået, og på den andre siden, hvordan den i økende grad er å forstå som en ressurs for fred og fredsbygging, og konflikthåndtering.

Sårbarhetens verdi
En vanlig forståelse av globaliseringen er at den har ført til økt gjensidig avhengighet mellom folk og land, og større ulikhet mellom forskjellige grupper. Ifølge Stålsett kommer også denne gjensidige avhengigheten til uttrykk gjennom flere og mer intense erfaringer av sårbarhet. Han tar derfor utgangspunkt i denne sårbarheten i analysen av globaliseringen.

– Jeg mener vi må erkjenne sårbarhetens verdi for etikk og politikk. Det er en ressurs i møte globaliseringsalderens kontraster og negative utslag. For det er kun gjennom min egen sårbarhet, og min erkjennelse av den, at jeg kan settes i stand til å erfare din sårbarhet. Sårbarheten er av uvurderlig verdi. Den konstituerer det menneskelige, og setter oss i stand til å handle etisk. I stedet beskrives den ofte som et problem vi vil bli kvitt.

Religiøsitetens betydning
Hele den moderne utviklingen kan leses som en slags kamp mot eller flukt fra sårbarhetens konsekvenser, mener Stålsett og stiller spørsmål ved hva som kan gi oss ressurser til å tenke annerledes om sårbarheten.

– Religionsforskere har vist at religiøsitetens betydning for mennesker synes å øke der hvor erfaringen av sårbarhet er stor. Jeg prøver å se på hva ulike former for religiøsitet gjør for mennesker i møte med denne sårbarheten.

Stålsett tar i hovedsak for seg ulike typer religiøsitet på tvers av religionene, og har delt inn i tre store kategorier: Fundamentalismer, karismatisk orientert religiøsitet, og økumenisk religiøsitet. Den siste inkluderer folkekirker innenfor ulike konfesjoner, frigjøringsteologiske retninger og interreligiøse retninger.

– Mens fundamentalistiske religiøse synes å frykte sårbarheten, tar de karismatiske ofte utgangspunkt i folks sårbarhet, og tilbyr en religiøsitet som overvinner disse utfordringene ved hjelp av religiøse ressurser. For eksempel helbredelse eller erfaringen av fellesskap og gjensidig styrke.

Varierende appell og engasjement
Stålsett legger ikke skjul på at han selv tilhører den siste kategorien, den økumeniske, som ofte er samlet i en ganske sterk kritikk av globaliseringen, forstått som økt fokus på rikdom som skaper sosial ulikhet og klimaødeleggelser.

– Denne tredje kategorien, som er en stor kategori, mener jeg er den formen for religiøsitet som har i seg størst ressurser til å erkjenne og anerkjenne sårbarhetens religiøse og etiske verdi. Og slik sett er i stand til å møte noen av de helt grunnleggende utfordringene som globaliseringen stiller enkeltmennesker og samfunn.

Samtidig mener han denne kategorien, mer enn de to andre, sliter med å mobilisere, skape engasjement og appellere.

– I en konkurransepreget offentlighet har fundamentalistene tilsynelatende et fortrinn ved at den har et veldig klart og rent budskap. Samtidig er den ofte så ekstrem og motstrøms at den mister appell for mange.

Karismatisk religiøsitet mener han derimot er mer integrerende og på parti med samfunnsutviklingen.

– Mange av disse aktørene er veldig gode på å spille på lag med det økonomiske systemet. Og det viser seg at denne formen for religiøsitet har stor appell, ikke minst i de samfunnene der mennesker trenger religiøsitet for å møte en tøff hverdag. Men den yter ikke motstand mot de kreftene som skaper globaliseringens etiske krise.