Bilde av professor Liv Ingeborg Lied

Nytt blikk på manuskripter

Ny ledende forskning på middelaldermanuskripter drives fram av fagmiljøene på MF og TF. – Åpner for nye studier, og korrigerer det vi har gjort før, sier professor Liv Ingeborg Lied.

Fakta: 

 

 

Boka «Snapshots of Evolving Traditions: Jewish and Christian Manuscript Culture,Textual Fluidity, and New Philology» er redigert av MF-professor Liv Ingeborg Lied og professor Hugo Lundhaug fra Teologisk fakultet (UiO). Artikkelsamlingen består av bidrag fra 12 forskere fra Europa og Amerika, og tar for seg ulike manuskripter og plasserer og studerer dem i sin samtid. Alle tekstene er østlige kristne eller jødiske tekster, særlig koptiske og syriske.

– Manuskripter har tradisjonelt blitt brukt av forskere som et vitne til en original tekst. Altså en kopi av en eldre, opprinnelig tekst som har blitt overlevert om igjen og om igjen, forklarer Lied.

Men i de aller fleste tilfeller har man kun tilgang til, og oversikt over, deler av en teksts utvikling. Kun små glimt, eller «snapshots» av historien. 

– Vi har tradisjonelt sett på den opprinnelige teksten som ferdig og endelig, og all endring som feil og korrupsjon av det opprinnelige. Med et slikt syn kan viktige aspekter ved de eksisterende manuskriptene og kulturen de stammer fra ha blitt oversett. Endring er en naturlig del av tekstoverlevering i en kultur der tekster ble skrevet ned for hånd, sier Lied.

Produkter av samtiden
For hva kan en tekst som er i stadig utvikling egentlig si om den opprinnelige teksten? Lied argumenterer for at de manuskriptene vi har oversikt over hører til på visse tider og i visse kontekster, formet av den tiden de er skrevet ned. Små og store endringer kan ha blitt gjort i tekstene når de har blitt kopiert av folk som var uenige i den opprinnelige teksten.

–​ Derfor ser vi i denne boka på manuskriptene som kilder til den samtiden de er skrevet ned, og hvordan de ble brukt i den samtiden. I stedet for å se dem som vitner til en eldre tekst. Vi prøver altså å ta på alvor at teksten er et produkt som er påvirket av den tiden den ble kopiert i.

Forandret seg over tid
Lied trekker fram kapittelet til Samuel Rubenson som et godt eksempel. Han viser til samlinger av små fortellinger om tidlige kristne munker. Disse samlingene finnes på mange ulike språk og har blitt brukt av forskere som kilde til tidlig klosterliv. Rubenson viser derimot hvordan disse samlingene har forandret seg og vokst i løpet av tiden. 

– Det viser seg at folk har lagt til nye fortellinger og endret litt her og der. Plutselig ser fortellingene helt forskjellige ut på de ulike språkene. Dette er vanlig ved denne formen for historiefortelling. Problemet er at disse samlingene har blitt brukt som kilde til tidlig klosterliv.

Lied mener vi må forvente denne typen endring i slikt materiale, men dette synet har ikke vært anerkjent nok.

– Dette er ikke det eneste riktige synet på slike manuskripter, men det er et tilleggsperspektiv. Det åpner for nye studier, og korrigerer det vi har gjort før, sier Lied.

Disse perspektivene drives fram av fagmiljøene på MF og TF ved UiO, og har vakt stor interesse i det internasjonale forskningsmiljøet.