Student Kristin Jenssen forteller om sine erfaringer som prestevikar

Nærheten til livshistoriene

Hvordan er det å jobbe som prest, og hva er det fineste ved dette yrket? Vi har spurt et knippe prester. 

Fakta: 

Kristin Jenssen

Arne Braut

Sjur Isaksen

Her følger korte utdrag av hovedsaken "Prester i vår tid" i siste nummer av Lys og liv.
Les hele bladet her.

 

Kristin Jenssen

- Du er prest, men også gjest. Rådet fra MF-lærere ble viktig for Kristin Jenssen under årets sommerjobb.
Før prestestudenter skal ut i sommerjobb, kan de delta på et kurs i regi av ansatte ved MF. I vår var det praktikumslærer Sjur Isaksen og praksisleder Idun Strøm Sefland som holdt det. Jenssen la særlig merke til en setning: «Husk at du er prest, men også gjest».

– Det har nesten blitt som et mantra for meg. Jeg prøver å ha det med meg, både under gudstjenester og i sørgesamtaler med folk. Når jeg drar ut til øyer med få beboere, henter de meg med skøyta og åpner hjemmene sine. Da blir det på en fin måte tydelig at ja, jeg presten, men også gjesten. Det er en påminnelse til å være ydmyk i tjenesten.

– Hva kan du glede og grue deg til som prest?
– Jeg var veldig spent før første dåp. Det gikk bra, men jeg klarte ikke å være helt tilstede. Det var godt de neste gangene, for da klarte jeg å se mer ut på folk. Jeg så hvor glade menneskene var for å bære barna til dåpen. Menigheten var også veldig med.

Jenssen gruer seg til begravelser, selv etter to års erfaring.
– På en måte håper jeg at jeg aldri slutter å gjøre det.
– Hvorfor det?
– Gruer jeg meg, føler jeg meg trygg på at jeg tar det på alvor. Og det hjelper meg til ikke å la noe være overlatt til tilfeldighetene.

Arne Braut

- Jobben her er som å bli med inn i nye noveller eller romaner hver dag, sier Arne Braut, prest ved Cathinka Guldberg-senteret på Lovisenberg.
Hver dag er han sammen med mennesker som skal forsone seg med livet som har vært og døden som helt sikkert kommer. Da kan han kjenne takknemlighet for praksisen han fikk allerede fra studietiden av.

Den eksistensielle nerven i prestehverdagen fanget interessen min tidlig.

– Å være prestevikar hver sommer ga viktige erfaringer. Praktisk teologi-seksjonen var dessuten tett på studentene. Det var mye snakk om det å være prest, ikke bare teologer. Jeg har inntrykk av at MF på den tiden ble stadig mer opptatt av presteerfaringen. For meg var også studentpresten viktig, samt utvekslingsåret ved Luther Seminary i USA.

– Å se unge prester i min ungdomstid betydde mest for meg. De kunne jeg se opp til og lære av. De gode forbildene, og at yrket ligger så tett opp til det jeg er opptatt av – språk, historie, menneskemøter, tekst og musikk – gjorde at jeg var sikker på at jeg skulle bli prest da jeg startet teologistudiet.

– Nærheten til de jeg er prest for her, setter jeg stor pris på. Jeg jobber jo i hjemmet deres. Og jeg trives godt med det sjømannskirkepreget som er her. Her er kombinasjonen av diakonal stiftelse, kultursted og å være tilstede der folk er. Det er en kraftfull kombinasjon!

Som sykehjemsprest er en tilstede ikke bare for beboere, men også deres familier. Nærheten til alle livshistoriene gjør inntrykk.

Jobben her er som å være med inn i nye noveller eller romaner hver dag. 

Sjur Isaksen

Vær bevisst din egen sårbarhet, og se storheten i tjenesten, råder Sjur Isaksen ferske prester. Selv kan han fortsatt kjenne nervøsitet før begravelser. 

Han var spent, Sjur Isaksen, da han forrettet sin første begravelse.
– Jeg husker den så godt. Jeg er fortsatt ofte nervøs før begravelser. Det er fordi jeg som prest leder mennesker i virkelig meningstunge stunder.

Det kan bli et overveldende ansvar. Samtidig er dette en side ved presterollen som er veldig tiltrekkende! Du bistår mennesker i livets store hendelser med Gud.

For Isaksen handler nervøsiteten om frykten for å ødelegge dagen for noen.
– Jeg kan bli lei av å kjenne på det. Men jeg har forsonet meg med at det er en side ved personligheten min. Dessuten kan nervøsitet ha gode sideeffekter. Jeg blir skjerpet. Og jeg tar mennesker og situasjoner på alvor.

Møtene med enkeltmennesker i hele bredden av befolkningen er den ene av to sider ved prestetjenesten Isaksen verdsetter.

Å lytte til og bli en del av store, sterke livshistorier. Det gjør en hele tiden som prest, enten det er gravferd, sjelesorg eller vielser.

Det andre han verdsetter, er forkynnelsen.

– Jeg er glad i å forkynne. Jeg liker å bruke språket.

– Hva er dine råd til kommende prester?
– Jeg er opptatt av kombinasjonen faglighet og sårbarhet. Begge deler er forutsetninger for å komme mennesker i møte med noe som virkelig betyr noe. Det første rådet må være at en er bevisst ens egen sårbarhet, slik at du kan være åpen for andres. Sårbarhet kan være noe herk. Samtidig er det der vi gjør de ordentlige innsjekkingene i livet.
            
Neste råd er å løfte hverdagens prestetjeneste til å handle om noe stort.

– Minn deg selv på at det å være prest handler om å legge til rette for møter mellom Guds hjerte og menneskers sjel. Setningen har jeg lånt av Leif Gunnar Engedal. Det uttrykket er viktig for meg. Og det kan motvirke en trivialisering av prestetjenesten. Selv de minste ting kan bidra til møter mellom Gud og mennesker

Les mer om ulike sider ved prestejobb samt forskningsnytt fra MF i siste nummer av Lys og liv