feltimam Naz Najeeb og felthumanist Ida Henriksen på MF sammen med forsker Iselin Frydenlund

Historisk religionsdebatt på MF

Hva mener en feltimam, en felthumanist og forskere om religioners rolle i militære organisasjoner? Se glimt fra debatt her.

Et nær fullsatt auditorium fikk være med på et historisk møte på MF da nytilsatte feltimam Najeeb Naz og felthumanist Ida Henriksen deltok i panelsamtale med forskerne Torkel Brekke, Iselin Frydenlund og Bård Mæland. Religionsfrihet, forsvaret som kamparena for religions- og identitetspolitikk og hvordan nye tros- og livssynsspesialister skal fylle sine nye roller var blant temaene de diskuterte. Professor Sturla Stålsett ledet debatten.

– Hvorfor er akademikere interessert i endringene i forsvaret? Det er fordi organiseringen av religiøse tjenester i forsvaret sier noe om hva som skjer i det moderne samfunnet og i staten, påpekte professor Torkel Brekke, som er medredaktør av den ferske boken Military Chaplaincy in an Era of Religious Pluralism .  

Store kontraster globalt
Brekke viste til India som eksempel. Under britisk kolonitid ble det større bevissthet om religion i forsvaret, og indiske soldater ble oppfordret til å dyrke sin religion. De skulle være stolte av sin religion. Det ville styrke kampmoralen. De religiøse lederne i militæret fungerte dessuten som bindeledd mellom mer sekulære offiserer og religiøse soldater.
– De buddhistiske feltprestene på Sri Lanka har derimot absolutt ingen bindende funksjon, sa postdoktor Iselin Frydenlund i sitt innlegg.
– Sri Lanka kan tjene som eksempel på farene ved å ikke legge til rette for mangfold i statlige institusjoner. Fordi hæren domineres av en folkegruppe og en religiøs tradisjon, har hæren over tid mistet legimitet i minoritetsbefolkningen.
Frydenlund er spent på hva som skjer den dagen Norge får sin første buddhistiske prest.
– Dette handler om det norske forsvarets legitimitet på lang sikt. Det må legges til rette for mangfoldet.

Hva med bønn på linja?
Professor Bård Mæland fortalte om sin tid som feltprest, der han kunne kjenne på spørsmål som «Hvor religiøst skal det være? Treffer det?» når han ledet bønn på linja.
– Religion i det offentlige rom blir utfordret. Hva kan være i dette rommet, hva kan ikke? Hva er alternativet? Er det privat og skjult, eller noe åpent? Hva med fellesskapet og samholdet – skal religionen bidra til det, uten å dominere eller undertrykke? Dette kan feltprester kjenne på kroppen.
I 2009 kom uttrykket snikislamifisering inn i den offentlige debatten.
– Nå har vi både feltimam og felthumanist. Det blir spennende å se hva som skjer med feltprestkategorien fremover, sa Mæland.

Gjensidig respekt
«I Allahs navn, den mest barmhjertige, nåderike». Slik startet feltimam Najeeb Naz da han fikk ordet første gang, og fortsatte med å fortelle om hvor glad han ble da han så hvordan feltprester tilrettela for muslimske soldater.
– Bønnerom, halalmat og hijab var tillatt. Samtidig har jeg oppdaget rom for forbedring. Soldatene tros- og livsynsbehov skal bli ivaretatt.

– Min viktigste oppgave som feltimam er å skape gjensidig respekt. Det oppnås gjennom kunnskap om hverandre, og det får vi når vi snakker med hverandre.

Naz understrekte at hans og hans kollegers viktigste oppgave er: «Å betjene våre egne, legge til rette for andre og ta hensyn til alle». 
– Det jeg gjør som feltimam vil ikke være veldig nytt, men rollen som imam i forsvaret er ny.

Felthumanistens spørsmål
Naz har sin imamutdanning fra Pakistan. Felthumanist Ida Henriksen er master og videreutdannet innen filosofi. Hun har også studert yoga i India. 
– Bakgrunnen er relevant for rollen jeg skal fylle i feltprestkorpset. Som medtenker kan jeg hjelpe til klargjøring, bidra til å se en selv og verden i et større perspektiv. Min rolle er å møte folk med spørsmål i stedet for å være en lærd autoritet som sitter med svar.
Henriksen jobber ut fra en holdning at alle mennesker har grunnleggende åndelige eller eksistensielle behov.
– Jeg skal gjøre mye av det prester gjør og har gjort. Jeg forstår det slik at jobben min er å bidra eller støtte menneskers evne til kritisk og etisk tenkning og moralsk handling. 

– Jeg skal tilby personlig støtte, vennskap og omsorg i kontekst av det eksistensielle.

Respekt og konkurranse
Ved endt debatt hang fortsatt flere spørsmål i luften. Vil det utvikles en interreligiøs forståelse av kapellan-begrepet? Hvilke kompetansekrav skal stilles, blant annet med tanke på sjelesorg? Blir det konkurranse mellom de ulike livsynsaktørene i forsvaret? Som en i publikum sa; Hva skjer nå med kristendom light – hva gjør en når også andre tar i bruk vaffelpressa og kaffekoppen? Hvem skal egentlig ta seg av de soldatene som ikke hører til et livsynssamfunn?

Arrangører av debattseminaret: MF Det teologiske menighetsfakultet og PRIO.