Samtale i workshop

Gode skussmål til kurs om polarisering og ekstremisme

Mer enn 100 deltakere fra skole, lærerutdanning og utdanningsfeltet kom til MF for å lære mer om polarisering og ekstremisme som utfordringer for skolen.

Fakta: 

 Claudia Lenz, kursansvarlig og professor ved MF.

Todagerskurset, også kjent som det årlige Januarkurset på MF, inneholdt foredrag, workshops og panelsamtale.

- Skolen er ikke en isolert øy. Den påvirkes på mange måter av utviklingene i samfunnet. Rundt omkring i Europa ser vi voksende høyrepopulisme og aggressiv nasjonalisme vokse. Det skaper en bevissthet om at liberale, pluralistiske demokrati ikke kan tas for gitt. Også i Norge ser vi at debattklimaet rundt en del spørsmål har blitt mer polarisert og at deltagere i den offentlige samtalen ofte utsettes for netthets. At norske elever har vervet seg til IS eller sympatiserer med høyreekstremisme, gjør at tematikken opplevdes som relevant og til tider brennende aktuell i en skolekontekst, forteller Claudia Lenz, kursansvarlig og professor ved MF.

Dypere forståelse
Kurset hadde som mål å gi en dypere forståelse av fenomener som polarisiering, radikalisering og ekstremisme og på dette grunnlag bidra til gode refleksjoner rundt forebygging i en skolekontekst. Fordragsholdere presenterte et bredt spekter av relevant forskning. Blant annet ble det presentert rykende ferske forskningsresultater, som HL-senterets undersøkelse om holdninger til jøder og muslimer. 

Utenforskap og avmaktsfølelse
Foredragene berørte forskjellige mekanismer som bidrar til at mennesker utvikler sterke gruppefiendtlige holdninger, utvikler forakt for menneskegrupper og tyr til vold for å oppnå politiske mål. Foredragene og workshopene viste at utenforskap og avmaktsfølelse er hovedårsaker for at mennesker slutter seg til ideologier og bevegelser som tilbyr enkle svar og tilhørighet. En slik forståelse kan bidra til å unngå reaksjoner som kan bidra til stigmatisering og ekskludering.

- Skolens svar må være å skape gode, inkluderende læringsmiljøer og gi de unge kompetanse til å takle en kompleks og uoversiktlig virkelighet, sier Lenz.

- Dette kommer også til uttrykk i den nye overordnede delen av læreplanverket. Den understreker skolens mandat til å utdanne og legge til rette for at demokratisk deltagelse skal utøves i alle fag, på tvers av fagene og som en del av skolens arbeid med læringsmiljø, sier Lenz.

Religionens mangefaseterte rolle
Kurset vektla slik skolens generelle verdibaserte arbeid, men kom også inn i en rekke perspektiver med spesiell relevans for KRLE faget: 

- Religionens mangefaseterte rolle inn i disse fenomenene ble belyst, og dermed KRLE-fagets potensielle bidrag til å bygge ned fordommer og stereotypiserende forestillinger. 

- Gjennom utforskende læringsprosesser i klasserommet og lokalmiljøet kan KRLE-faget gi elevene mulighet til å bli kjent med hva religion kan bety på individnivå og hvordan det tolkes av forskjellige samfunnsaktører. Med en slik kompetanse i bagasjen kan ikke frykt og fiendebilder mobiliseres så lett, forteller Lenz.

Nysgjerrig på hva deltakerne erfarte?

Se program for arrangementet her.
 

Her er et lite dryss evaluering fra årets Januarkurs:

"Jevnt over holdt årets kursholdere en meget høy standard."

"Klar bevisstgjøring og en god gjennomgang av hvordan man skal definere sentrum som utgangspunkt for å snakke om ekstremisme, radikalisering og polarisering."

"Godt utbytte av kurset. Relevant innhald for arbeid med samfunnsfaga i skulen"

"Fikk mye kunnskap som gir bedre innsikt og grunnlag for hvordan man møter elevene i klasserommet."

"Dette er relevant og viktig for meg."