Forskningsnytt: Setter demokrati på dagsordenen

MF-forskere etterlyser demokratisk kompetanse, kritisk tenkning og inkluderende skolekultur som en del av skolens kjernevirksomhet – ikke som et tillegg.

Fakta: 

Dembra
Dembra er et tilbud om kompetanseutvikling i skolen.

Dembra er utviklet av: 
HL-senteret,
Det Europeiske Wergelandsenteret
og ILS ved UiO på oppdrag av UDIR

Hva har demokrati, medborgerskap og uenighetsfellesskap å gjøre med norsk skole?

Forskere ved MFs lektorprogram er blant dem som gir svar på nettopp det i det nye Dembra-heftet. Dembra står for Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger.

​– MF har høy kompetanse knyttet til skole og demokrati. Derfor var det naturlig å spørre Lars Laird Iversen, Janicke Heldal Stray og Emil Sætra om de ville bidra inn i Dembra-heftet, sier Claudia Lenz, faglig koordinator i Dembra og en av Dembra-heftets redaktører. Hun er nå også førsteamanuensis ved MF.

MF som forbilde
Heftet har allerede mottatt god respons både fra oppdragsgiverne og lærere som deltar i Dembra, ifølge Lenz.

– Lærere har behov for faglig påfyll som er lettlest. Tilbakemeldingen de gir, er at heftet gir dem nettopp dette. Lærere er langt fra teorifiendtlige, men trenger formater som viser hvordan teori kan henge sammen med deres daglige praksis. ​

– Hva kan det bety for MF som vitenskapelig akkreditert høgskole at ansatte bidrar i skolerelaterte prosjekter som Dembra?

– Skolens samfunnsoppdrag handler om at alle skal kunne delta og bidra. MF som institusjon er tuftet på verdier som handler nettopp om dialog og å komme hverandre i møte. Studentene utfordres til refleksjon på måter som bidrar til et veldig godt studie- og arbeidsmiljø. MF satser på interreligiøs dialog og motarbeider fordommer. Dette er viktige tilnærminger i dagens samfunn.

Unngå brannslukking
Lenz understreker at forebyggende virksomhet må forstås som en del av skolens kjernevirksomhet, og ikke tiltak som kommer som tillegg. Med forebyggende virksomhet menes inkluderende skolekultur, demokratisk kompetanse og kritisk tenkning.

– Hvorfor er det så viktig at dette blir en del av kjernevirksomheten i norsk skole?

– Kommer det kun som tillegg, delegeres det til enkelte lærere. Da kan det fort forsvinne, midt oppi alt annet disse lærerne må ta ansvar for. Får en skoleleder derimot alle ansatte til å se hvordan dette kan inngå som en naturlig del av skolens etos – hvilke verdier skolen står for – kan alle ansatte naturlig bidra til inkludering og få moderert konflikter når de oppstår. Radikalisering er ett eksempel. Det fokuseres mye på ekstreme og voldelige holdninger nå om dagen. Jobber skolen på sikt og bærekraftig med inkludering og deltagelse, så forebygges utenforskap og problematiske fenomener kan håndteres på en konstruktiv måte. Da unngår en ressurskrevende brannslukking, sier Lenz.

Må få erfare demokrati i praksis
Janicke Heldal Stray er førsteamanuensis i pedagogikk ved MFs lektorprogram. Hennes forskningsfelt er demokrati og skole. Hun ser at Dembra kan gi lærere viktige innsikter og kunnskaper om demokrati i skolen.

– I vår artikkel i Dembra-heftet tar vi leseren gjennom undervisningens tre dimensjoner; undervisning «om, for og gjennom demokratisk deltakelse». Demokrati er et kunnskapsområde der elevene scorer bra. Men de får sjelden erfare demokrati. Vi er opptatt av at elevene skal få erfaringer, slik at de kan navigere i det komplekse samfunnet og politiske systemet de er en del av, sier Heldal Stray.

Hun mener det er uheldig at skolevalg nå er valgt vekk av rektorer ved flere skoler.

– Demokratisk kompetanse har til nå vært nedprioritert i skolen. Dembra er et bra prosjekt som nå løfter det frem, i tillegg til at det også kommer tydeligere inn i Ludviksen-utvalget (NOU-rapport 2015). Vi håper at demokratiundervisning i skolen nå blir en større satsning, bekrefter Emil Sætra, som er stipendiat i samfunnsfagdidaktikk og universitetslektor ved MFs lektorprogram.

Heldal Stray og Sætra etablerte nylig forskergruppen DiS, som står for Demokrati i Skolen/Democracy in School. Forskere ved Wellington University i New Zealand er blant medlemmene. Heldal Stray og Sætras artikkel «Demokratisk undervisning i skolen» kan du lese her (s. 14ff).

Uenighetsfellesskap
Lars Laird Iversen er sosiolog, og forsker på religion, skole og nasjonal identitet i mangfoldige samfunn. Han er førsteamanuensis ved MF og underviser i samfunnsfag. I artikkelen «Uenighetsfellesskap – en inkluderende innfallsvinkel til medborgerskap» (s. 22ff i Dembra-heftet, se her) argumenterer Iversen for verdien av uenighet. Iversen har tidligere skrevet boken Uenighetsfellesskap. Blikk på demokratisk samhandling.

– Jeg skrev den boka med tanke på blant annet lærerstudenter. Innholdet er særlig relevant for de som underviser i samfunnsfag og religion, men også andre pedagoger.

 Hva er uenighetsfellesskap, kort fortalt?

– Utgangspunktet er at det alltid vil være uenighet i et fellesskap – selv om det kan fremstå som at alle er enige. Virker det som at alle er enige, da er det noen som ikke tør/kan/vil si hva de mener. Uenighetsfellesskap handler ikke om å være trassige eller vrange, men å få trene på å være konstruktive og bruke uenigheten til å få mest mulig informasjon av de som er med i gruppa. Da vil en ha mulighet til å ta de beste avgjørelsene.

Iversen påpeker at ethvert fellesskap kan snuble i to feller. Enten krangling, der en blir sure eller fiender. Den andre fellen er falsk konsensus, der ingen tør si hva de mener.

– Det gyldne middelvei er altså uenighetsfellesskapet!