Forskningsnytt: Barna og kirken

Hvordan kan kirken møte alle barn med god omsorg i dåp og trosopplæring? 

Fakta: 

«Ved å være tilgjengelig kan kirken være en avgjørende faktor hos barn som blir utsatt for omsorgssvikt og vold i hjem og nærmiljø. Å være tilgjengelig kirke innebærer å kunne se barns livsvilkår. Dette krever både vilje og kompetanse.»
Sitat fra bokomslaget

 

Stipendiat Maria Stensvold Ånonsen og førstelektor Sjur Isaksen er blant artikkelforfatterne i den nylig utgitte boken «Beskytt øyeblikket mitt. Kirkens og foreldrenes omsorg for de minste barna».

Ånonsen drøfter hvordan kirken kan se og ivareta barna som deltar i trosopplæring. I artikkelen vier hun oppmerksomhet til barn med erfaringer av sviktende omsorg.
− Barn som strever kan ha mange uttrykk, og det er ikke en selvfølge at barn setter ord på det vonde som skjer hjemme. Uansett hvilke erfaringer barn har på godt og vondt er tillit og tilstedeværelse viktig.
− Hvilke råd vil du gi til voksne i kirkens trosopplæring?
− Lær navnet på barna, og uttal det med omsorg. For noen barn er det uvant å bli møtt med et godt blikk, smil og rolig stemme. La barna få vite at du bryr deg på din genuine måte, sier Ånonsen.
Hun oppfordrer også til å gi rom for spørsmål rundt fortellingene om møter mellom Gud og mennesker.
− Du trenger ikke å ha svar på alt. Å undre seg kan være en ny og god erfaring for barn.

Når det praktiske står i veien
Flere trosopplærere erfarer situasjoner der barn gir uttrykk for behov for kontakt. Men det er ikke alltid at de voksne har tid til å møte dette behovet.
− Hvordan kan slik tidsnød håndteres?
− Frivillige er en viktig ressurs i kirkens arbeid. Barn skiller ikke på roller når de får tillit til noen. De velger seg voksne de kjenner seg trygge på. Med tanke på rekruttering av frivillige kan nettopp dette være en begrunnelse: Tillitsarbeid tar tid og krever ulike mennesketyper med forskjellige evner.

Språket som inkluderingsnøkkel
− Hvordan kan ansatte i trosopplæringen vise at de vil se barna som strever?
− Det er viktig med et språk som inkluderer alle. Alle barn har det vondt av og til og det er mange grunner til det. Blant annet kan det handle om at barna har opplevd ulike typer krenkelser. Det kan være utfordrende å se barn på den måten hver enkelt har behov for. Det som likevel er mulig, er å la barna erfare at voksne bryr seg.

Snakk om hva en hemmelighet er
Kripos kampanje i høst «Ikke alle hemmeligheter skal holdes» er relevant i denne sammenheng, ser Ånonsen.
− Ansatte og frivillige i kirken er blant dem som kan snakke med barn om hva hemmeligheter er, og hvilke som det er viktig ikke å holde hemmelig. Språket må naturlig nok tilpasses barnas alder. Det er viktig at alle barn får høre noe som ligner dette:

"Av og til kan vi voksne se at noen ikke har det så bra. Da kan vi spørre om det er noe vi kan gjøre for dere. Det er lov å si nei, eller ikke si noe i det hele tatt. Vi vil dere skal vite at dere kan komme til oss når dere vil. Vi vil prøve å forstå, støtte og hjelpe dere."

Trofast og nær
Sjur Isaksen trekker frem de mange omsorgsmotivene dåpen har – og stadfester at de er der, uavhengig av om vi erkjenner innholdet i dåpen.
− Hvilke omsorgsmotiver i dåpen mener du det er særlig viktig at dåpsforeldre og faddere gjøres kjent med?
− Dåpen kan ses på som en pakt der det ligger klare løfter fra Guds side. Han gir løfte om trofast nærvær, både til hele kirken og til det enkelte barnet. Nærværet er uavhengig av barnets eller foreldrenes karakter. Frelsesgavene Gud gir i dåpen viser til en frelse og en trofasthet som går langt utover det vår menneskelige omsorg kan gi, sier Isaksen.
Han bruker sola som er skjult bak skyene som eksempel.
− Den behøver ikke å erkjennes for at den skal fortsette å gi liv og varme. Sola er der uansett.

Fortøyning i liv og død
− Hvilken betydning kan denne vissheten ha for foreldres forståelse av behovet for dåp?
− Det er en utfordring at en slik objektiv omsorg ikke nødvendigvis erfares på en direkte måte som Guds omsorg. Det er gjennom troen at vi kan se Guds omsorg – en omsorg vi er avhengig av og som vi blir knyttet til på en spesiell måte gjennom dåpen.

−​ En viktig motivasjon for dåp er behovet for en tilhørighet og en fortøyning som varer i liv og død, sier Isaksen.

Slik kan foreldre ivaretas
Ifølge Isaksen kan gode dåpsforberedelser åpne opp for at foreldre ser menigheten som et omsorgsfellesskap. Tid og kompetanse er viktig kriterier for å åpne opp for foreldrenes sårbarhet. Isaksen mener en god dåpsforberedelse inneholder fire ulike former for ivaretakelse:

  • Emosjonelt: Dåpsforeldrenes følelser, i forbindelse med sitt ferske foreldreskap, tas på alvor. Dette gjelder også de følelsene som ikke er entydig positive.
  • Biografisk: Den enkeltes historie og fortelling blir hørt og anerkjent. Vis interesse i det unike med akkurat dette barnet.
  • Eksistensielt: Foreldrenes tro og eventuell ambivalens blir invitert inn i forberedelsen, slik at de kan møte dåpen på en ærlig og åpen måte.
  • Pedagogisk: Foreldre får en trygg innføring i ritualet og en motiverende orientering om menigheten som partner i trosopplæringen.

− Et godt handlingsmønster ved døpefonten handler først og fremst om prestens evne og vilje til tilstedeværelse. Ritualet forvaltes trygt og henvendt til barnet og deres foreldre og faddere.