Forsker på Bibelen og minnet

– Minnene brukes til å inkludere noen, og ekskludere andre, sier GT-forsker Kristin Joachimsen.

MF-professoren er opptatt av forholdet mellom bibeltekster og historie. For tiden jobber hun med Esra- og Nehemja-bøkene, som handler om gjenreisning av Jahve-templet i Jerusalem og samfunnet i Juda etter det babylonske eksilet (587-538 f.Kr.).

Joachimsen forteller at disse bøkene definerer «Israel» som «de som har vært i eksil, og som vender tilbake for å gjenreise det religiøse og sosiale livet i Juda». De andre, for eksempel de som hadde vært igjen i Juda mens andre dro i eksil, tilhørte ikke Israel ut fra bøkenes smale definisjon.

Minnestudier
– De fleste forskere tar for gitt at denne spenningen mellom de som har vært i eksil og de andre gjenspeiler historiske forhold. Andre reiser spørsmål om vi kan forutsette at det er et en-til-en-forhold mellom det tekstene beretter og den faktiske historiske situasjonen. Dette har ført meg over til det som kalles for minnestudier. I denne forbindelsen handler dette om hvordan tekstene bruker fortiden (her: eksilet) til å si noe om sin egen samtid, forteller Joachimsen.

Noe faller ut av fortellingen
– Hva er funnet ditt så langt?
– Esra- og Nehemjabøkenes fortellinger om eksilet handler om «oss» (Israel) og «de andre». Ved å nærme meg disse tekstene ut fra et minneperspektiv, blir det tydeligere hva slags litteratur dette er snakk om. Tekstene er ikke historiebøker i moderne forstand. I disse tekstene fremstilles fortiden gjennom høyst selektive rekonstruksjoner. Ved å fortelle om fortiden på denne måten, etableres et «minnefellesskap» ved at gruppen deler en fortelling om sin fortid, og legger andre sider av fortiden bak seg.

– Hvorfor er det viktig å forske på dette?
– Ved å flytte fokuset fra tekstenes historisitet til spørsmålet om hvordan de anvender fortiden til å si noe om sin egen samtid, kan jeg vise til hvordan minnene brukes til å inkludere noen, og ekskludere andre. Det er en viktig observasjon å ha med seg i historiske arbeider med alle typer tekster og kilder, nemlig bevisstheten om hva ved fortiden som kommer til uttrykk i det materialet vi studerer, og hvem som ikke høres.

Et nytt teoretisk grep
Joachimsen forteller at det i den gammeltestamentlige forskningen er en stor debatt knyttet til bibeltekstenes historisitet.

 – Dette er ingen ny diskusjon, men forskere har blitt stadig mer kritisk til tidligere forsøk på å skrive det gamle Israels historie basert på bibeltekstene som primærkilder. I tillegg til at vi har flere kilder enn bibeltekstene, som for eksempel arkeologi og innskrifter, har vi også fått nye teoretiske grep. Minnestudier er et eksempel på det.

Joachimsen forteller at en fallgruve i forskningen, er å kaste seg på slike nye trender uten nødvendigvis å jobbe så teoretisk med problemstillingene de reiser.

– Jeg prøver å beholde et selvkritisk blikk på dette nye teoretiske tilfanget, sier hun.

Vår tids minneindustri
Det at fortiden anvendes ut fra samtidens interesser, er ingen ny innsikt. Joachimsen nevner ritualer, symboler, monumenter, sedvaner og institusjoner som eksempler på dette.

– I vår egen tid har fremveksten av minner, minnesteder og minnepolitikk blitt betegnet som “minneindustri”, knyttet til f. eks. nasjonalisme og nasjonsbygging. I senere tiår har også f.eks. sannhetskommisjoner, pilgrimsturisme og verdensarvturisme dukket opp. Å analysere dette ut fra et minneperspektiv gir oss et verdifullt blikk på hva ved fortiden det er som aktiviseres og hvorfor, i tillegg til spørsmålet om hva og hvem som utelukkes, avslutter Kristin Joachimsen.