Lektorutdanningen

Lektorprogrammet

Lektorprogrammet ved MF er en faglærerutdanning med vekt på KRLE/religion og etikk og samfunnsfag.

Fakta: 

Varighet 
5 år

Søknadsfrist
15. april via Samordna opptak, også hvis du allerede er MF-student (1. mars for spesielle søkergrupper). 
Studenter fra andre studiesteder kan søke om innpassing i programmet.

Opptakskrav
Generell studiekompetanse med minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3,0 i norskfagene og 4,0 i matematikk.

Forkurs i matematikk
Har du mellom 3 og 4 i matematikk? Da kan du delta på forkurs om sommeren for å oppfylle kravet.

Politiattest
Søkere må legge frem politiattest i forbindelse med opptak.

Utveksling 
Les mer om
studier i utlandet.

Sahal Hashi vil bli lektor

–​ Lærerne gjør samfunnets viktigste jobb - de utdanner den kommende generasjonen. Og jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med barn og unge. På MF får jeg fordype meg i religion og samfunnsfag, som er mine favorittfag. Jeg stortrives!

Utdanningen er femårig og gir undervisningskompetanse i KRLE/religion og etikk og samfunnsfag på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn og i videregående skole. Fordypningsdelen av programmet er knyttet primært til fagområdet KRLE/religion og etikk. Praksiskomponenter inngår i fire av fem studieår.

Mål med utdanningen:
Lektorprogrammet utdanner faglærere for norsk skolevirkelighet, basert på gjeldende læreplan (K-06), læreplaner i KRLE, religion og etikk og samfunnsfag, og de lover og formål som til enhver tid gjelder for opplæringen. Lærere utdannet ved Lektorprogrammet skal også inneha en faglig og pedagogisk kompetanse som gjør dem rustet til også å undervise om religion og samfunn på tvers av fag, og med høyde for framtidige endringer av skolens fagplaner.

Komponenter:
De to grunnleggende komponentene i lektorutdanningen er årsstudiene i kristendom/KRLE og samfunnsfag (til sammen to år). I årsstudiet i kristendom/KRLE inngår også examen philosophicum.

Årsstudiene suppleres med fordypningsemner på bachelor- og masternivå (tredje studieår), inkludert bacheloroppgave.

I fjerde studieår tar studentene den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). Studenter som avslutter studiet etter fullført fjerde år, har oppnådd adjunktkompetanse.

I det femte studieåret inngår metodekurs og masteavhandling.

Generell informasjon

Hvordan søke?

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak

Studiekode SO: 190 934

Opptaksgrunnlag er generell studiekompetanse med karakteren 3 eller bedre i norsk og 4 i matematikk (f.o.m. høsten 2016). Søkere må dessuten ha 35 skolepoeng for å være kvalifisert til opptak. Søkere må fremlegge politiattest.

Søkere som har studert et annet relevant fag med omfang på inntil 60 studiepoeng på universitets-/høyskolenivå, kan bli innpasset i programmet. MF avgjør etter søknad hvilke fag som kan godkjennes. De praksiskomponentene man da mangler, kan tas i 9. semester.

Søkere med årsstudium i kristendom/KRLE, samfunnsfag eller interkulturell kommunikasjon fra MF, kan innpasses i programmet. De praksiskomponentene man da mangler, kan tas i 9. semester.

For studenter som starter fra og med høsten 2014, er det et krav at man har praksiskomponenter i 4 av 5 år.

Ta kontakt med studieveileder angående innpassing av emner tatt ved MF eller andre institusjoner.

 

 

Kontakt

Kontakt studieveileder, avdeling for religion og pedagogikk.

Antall plasser

30 studieplasser pr. kull

Antall semester varighet for programmet

10 semestre (5 år).
Det er mulig å avslutte etter 8 semestre (4 år) og få adjunktkompetanse.

Kvalifikasjon etter fullført program

 Mastergrad og PPU gir lektorkompetanse. Bachelorgrad og PPU gir adjunktskompetanse.

Mer om programmet

Faglig organisering

Faglig organisering

For informasjon om organisering av de innledende årsstudiene i kristendom/KRLE og samfunnsfag, se programbeskrivelser for disse.

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, profesjonssamlinger, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, observasjonspraksis, veiledet praksis, m.m. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast, osv.

Forelesningene skal gi studentene god kunnskap om vitenskapsfagene som ligger til grunn for skolefagene KRLE/religion og etikk og samfunnsfag, og kunnskap om forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag.

Seminarundervisningen skal gi trening i å sammenholde vitenskapsfag og skolefag, god kunnskap om didaktiske forutsetninger og arbeidsmåter i skolefagene, og trening i å treffe reflekterte valg i egen undervisningspraksis.

Profesjonssamlingene skal gi kunnskap om læreryrket og norsk skole som ikke er fagspesifikk for KRLE/religion og etikk og samfunnsfag.

Gjennom de obligatoriske praksiskomponentene (5-15 dager per semester) utenom PPU, skal studentene besøke skoler, observere og selv prøve ut undervisningsopplegg. De skal trenes i å reflektere faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning. Observasjonspraksis i religionssamfunn og eventuelt også ulike etater som arbeider i forhold til ungdom, inngår.

Masteroppgaven i 9. og 10. semester (45 studiepoeng) skrives innenfor fagområdet KRLE/religion og etikk. Arbeidet med oppgaven skjer under veiledning.

De ulike emnene har ulike vurderingsformer/eksamensformer. Disse tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke fagstoffet til å drøfte faglige og didaktiske problemstillinger. I de fleste emnene brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Studentene oppfordres til å gjøre seg kjent med kriteriene for de ulike karakterene.

Beskrivelse av programoppbygging

De to grunnleggende komponentene i utdanningen er årsstudiene i kristendom/KRLE og samfunnsfag. I årsstudiet i kristendom/KRLE inngår også examen philosophicum. Til sammen utgjør disse grunnstudiene fire semester.

Årsstudiene suppleres med fordypningsemner over to semestre, ett semester på bachelornivå der også bacheloroppgave (10 studiepoeng) inngår, og ett semester på masternivå. Det er valgfritt om man velger et religionsfaglig, samfunnsfaglig eller tverrfaglig tema for bacheloroppgaven.

I sjuende og åttende semester tar studentene den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). Praksis utgjør 12 uker av det ettårige programmet. Kandidater som avslutter utdanningen etter fire år, får adjunktkompetanse.

I masterdelen inngår fordypningsemner i KRLE/religion og etikk, metodekurs (9. semester) og masteravhandling (9. og 10. semester).

Beskrivelse av programoppbygging

Programoppbygging for studenter fra høst 14

10.sem.AVH5055
Masteroppgave Lektorprogram i KRLE/ religion og etikk og samfunnsfag:
(45 stp)
Praksiskomponeneter
(Med forbehold)
9.sem.MET5010
Empiriske forskningsmetoder
(10 stp)
RL5075
Filosofi
(5 stp)
AVH5055
Masteroppgave Lektorprogram i KRLE/ religion og etikk og samfunnsfag:
(45 stp)
Eventuell gjenstående praksis
8.sem.PPU1020
Pedagogikk 2, samfunnsfagdidaktikk og praksis
(30 stp)
7.sem.PPU1010
Pedagogikk 1, religionsdidaktikk og praksis
(30 stp)
6.sem.RL5040
Østlig religiøsitet
(10 stp)
PED5610
Utdanning og etikk: Filosofiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver
(10 stp)
RL5065
Samtidsreligion
(10 stp)
Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
5.sem.RL2030
Islam (for lektorstudenter)
(10 stp)
RL2050
Kristendommens kulturhistorie
(10 stp)
BAO2700
Bacheloroppgave
(10 stp)
PRA1005
Praksis - Lektorprogrammet
(0 stp)
Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
4.sem.SAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
3.sem.SAM1000L
Innføring i samfunnsfag, Lektorprogrammet
(20 stp)
SAM1030L
Ungdomskultur Lektorprogrammet
(10 stp)
PRA1003
15 dager praksis i skole
2.sem.EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
K-RLE1125 eller
K1030 + RL1030
PRA1002
10 dager praksis i skole
1.sem.K-RLE1115 eller
K1010 + RL1010 + PED1020
PRA1001
5 dager observasjonspraksis i skole

Programoppbygging for studenter høst 12 - høst 13

10.sem.AVH5055 (45 stp.)
9.sem.MET5010
Empiriske forskningsmetoder
(10 stp)
MET5015 Feltarbeid/Observasjon (5 stp.)AVH5055 (45 stp.)
8.sem.PPU1020
Pedagogikk 2, samfunnsfagdidaktikk og praksis
(30 stp)
7.sem.PPU1010
Pedagogikk 1, religionsdidaktikk og praksis
(30 stp)
6.sem.RL5040
Østlig religiøsitet
(10 stp)
PED5610
Utdanning og etikk: Filosofiske og samfunns-vitenskapelige perspektiver
(10 stp)
RL5065
Samtidsreligion
(10 stp)
Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
5.sem.RL2030
Islam (for lektorstudenter)
(10 stp)
RL2050
Kristendommens kulturhistorie
(10 stp)
RL2060 Bacheloroppgave
(10 stp)
PED1094
Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
4.sem.SAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
PED1092
3.sem.SAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunns-faglige metoder
(10 stp)
SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
PED1090
2.sem.K-RLE1120
K/RLE grunnstudier - vår
(20 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
PED1088
1.sem.K-RLE1110
K/RLE grunnstudier høst
(30 stp)
PED1086

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

  Mål for Lektorprogrammet er

- å gi fagkunnskap om religion og samfunn på spesialisert nivå

- å utdanne lærere som er spesialister i fagene KRLE / religion og etikk, og som også kan undervise om religion som perspektiv på tvers av fag

- å sikre profesjonell praksis i skolen

- å utdanne lærere som kan undervise i tråd med skolens læreplaner (læreplaner, generell del og formålsparagrafen)

- å stimulere til å tenke faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning om religion, kultur, samfunn og verdier

- å utdanne lærere som kan delta aktivt i skolens dannende virksomhet

- å øve opp evnen til å tenke kritisk rundt egen undervisning og den faglige konteksten man er del av

- å utdanne lærere som kan møte framtidige endringer i fagplaner og pedagogisk praksis

- å stimulere til refleksjon over etiske og verdimessige utfordringer ved det å drive undervisning og være lærer

Kvalifikasjonsbeskrivelse

KUNNSKAPBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
(Vitenskaps)faglig kvalifisering- har bred kunnskap om religion som kulturelt og menneskelig fenomen, og om forholdet mellom religion og samfunn- har avansert kunnskap om religion som kulturelt og menneskelig fenomen, og om forholdet mellom religion og samfunn
Didaktisk kvalifisering- har bred kunnskap om hvordan didaktiske utfordringer påvirker fagformidling, og kan treffe hensiktsmessige valg for ulike klassetrinn og elever - har bred kunnskap om hvordan didaktiske vurderinger skaper det erfarte faget, og kan treffe velreflekterte valg for ulike klassetrinn og elever
Faglig bredde- er fortrolig med ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver - kan vurdere hensiktsmessigheten av ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver og benytte seg av disse på en saksvarende måte
Faglig endringskompetanse- har faglig kompetanse som er sterk nok til å kunne tilpasse seg endringer av læreplan og fagplan- har faglig kompetanse som er sterk nok til å kunne tilpasse seg endringer i læreplanen, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokale fagplaner
Ajourføring- kan oppdatere seg faglig og formidle nyervervet kunnskap til kollegaer- kan oppdatere seg faglig og aktivt vurdere hvilken kunnskap kollegaer og skolen/virksomheten bør videreutvikle
Religion i skolesamfunnet- har kunnskap om religioner og tradisjoner, og kan bruke kunnskapen i arbeid med elevgruppers sosiale kompetanse, etiske problemstillinger i skolesamfunnet og i skole-hjem-samarbeid- er skolens religionsekspert, og kan bruke religionskunnskap i utvikling av elevgruppers sosiale kompetanse, i møte med etiske problemstillinger i skolesamfunnet, samt bistå skoleledelsen i flerkulturelt skole-hjem samarbeid
FERDIGHETBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
Teori og praksis- kan sammenholde teori og praksis på en hensiktsmessig måte i læringssituasjoner- kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringssituasjoner, og gjøre velbegrunnede handlingsvalg i pågående undervisningsprosesser
Kommunikasjon og formidling i klasserommet- kommuniserer godt med elever i plenumsinstruksjon, i veiledningssituasjoner og i individuelle samtaler - kommuniserer godt med elever i plenumsinstruksjon, i veiledningssituasjoner og i individuelle samtaler
Læringsledelse- kan lede elevers læringsarbeid på en god måte- kan lede elevers læringsarbeid på en god måte
Planlegging, overblikk og gjennomføring- kan planlegge helhetlige undervisningsopplegg der formål, virkemiddel og verktøy, samt ønsket kompetanse sees i sammenheng - kan planlegge, veilede andre i planleggingen av, helhetlige undervisningsopplegg, der formål, virkemiddel og verktøy, samt ønsket kompetanse sees i sammenheng
Samhandling - kan arbeide i team med andre lærere, samhandle med faginstanser utenfor skolen (eks. PPT), og forstår sin rolle i samhandling med foresatte - kan arbeide i lærerteam, samhandle og initiere samarbeid med faginstanser utenfor skolen (eks. PPT), og bidra aktivt inn i et godt hjem-skole samarbeid
Refleksjon, respons og veiledning- kan reflektere over egen og andres faglig utøvelse, gi andre relevant tilbakemeldinger, la seg veilede, og justere egen kurs i samråd med lærerteam eller ledelsekan reflektere over egen og andres faglig utøvelse, la seg veilede, endre egen kurs, og gjennom respons bidra til at å skape en endringsprosess hos andre
GENERELL KOMPETANSEBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
Undervisningsledelse- er kjent med kriterier for god klasse- og undervisningsledelse, har erfart praktiske utfordringer i klasserommet, og er i ferd med å utvikle en plattform for egen praksis- har kunnskap om kriterier for god klasse- og undervisningsledelse, har erfart praktiske utfordringer i klasserommet, er i ferd med å utvikle en plattform egen praksis, og er i stand til å reflektere over denne
Profesjonsetikk- har innsikt i og tar høyde for grunnleggende yrkesetiske problemstillinger og forstår lærerens forbildefunksjon- har innsikt i og kan aktivt søke løsninger på yrkesetiske problemstillinger, og forstår lærerens forbildefunksjon
Nytenkning - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser i fagene- kan generere ny kunnskap, aktivt oppsøke kompetansemiljøer, og holde seg oppdatert på faglige nyvinninger

Karrieremuligheter

Lektorprogrammets primære siktemål er å utdanne lærere til undervisning på grunnskolens mellomtrinn/ungdomstrinn og i videregående skole. Kandidatene vil også kunne være aktuelle for andre yrker og funksjoner i skolesektoren, og i øvrige samfunnssektorer der kunnskap om forholdet mellom religion, skole og samfunn er viktig.


Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Lektorstudenter som ønsker et studieopphold i utlandet, anbefales å legge dette til enten 4. eller 6. semester.

MFs samarbeidsavtaler gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden. For lektorstudenter anbefaler vi følgende studiested:

- University of California, Berkeley, USA
- Aarhus Universitet, Danmark

Et studieopplegg i utlandet må planlegges i god tid, start gjerne et år før du planlegger å dra.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.

Skriv ut dette studieprogrammet

Studieprogram-arkiv

Her kan du se på studieprogrammer for tidligere semestre.