I emnekatalogen finner du detaljert informasjon om det enkelte emne som inngår i ditt studieprogram eller fag.

NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

Tilbake til emnekatalogens forside...

TEOL5530: Avsluttende praktikum

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiepoengreduksjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Mål | Merknad til litteraturlisten | Litteratur 

Emneansvarlig:Jan Terje Christoffersen (Jan.T.Christoffersen@mf.no)
Studiepoeng:20
Undervisningsstart:Høst og vår
Studieprogramtilhørighet:Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi - høyere grad
Profesjonsstudier - Praktisk-teologisk utdanning
Avdelingstilhørighet:Avdelingsråd for teologi

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamensdato / innleveringsdatoTrekkfrist
Muntlig eksamen2017-06-08 8. jun 20172017-05-01 1. mai 2017
Varighet:30 minutter

Generell informasjon

Prestetjenesten i Norge har lange tradisjoner. Fra en side sett har den holdt seg svært stabil gjennom kirkens historie. Kjerneoppgavene er de samme: Sakramentsforvaltning, forkynnelse, menighetsledelse og offentlig representasjon, sjelesorg, undervisning, bønn og studium. På den annen side har presterollen, og forutsetningene for prestetjenesten, endret seg radikalt i tråd med kirkens endringer - hele tiden i samspill med aktuell kontekst.
 
Avsluttende praktikum har som mål å dyktiggjøre studentene til gode prester og praktiske teologer. Undervisningen er relevant for prestetjeneste i ulike kontekster, men hovedvekt legges på prestetjeneste i menigheter innen Den norske kirke.
 
Emnet vil gi studentene forståelse for, og evne til å gjøre prestetjeneste i, mangfoldige menigheter preget av ulike generasjoner, behov, livshistorier, sosial tilhørighet osv.
 
Emnet befinner seg dels i spennet mellom forskning/litteratur og øving i praktisk yrkesutøvelse; dels i spennet mellom pastoralteologi i snevrere betydning og praktisk teologi i videre betydning. Det stilles store krav til aktiv deltakelse og samarbeid, og evne til å relatere opparbeidet teologisk kompetanse til de aktuelle temaene.
 
TEOL5530 består av fem delemner: A. Ekklesiologi, pastoralteologi og spiritualitet (5) B. Kirkerett (2) C. Gudstjenesteledelse og forkynnelse (7) D. Sjelesorg (3) E. Menighetspedagogikk (3).
 
TEOL5530 er et kjerneemne i studieprogrammet Profesjonsstudiet i teologi. Minimum 330 studiepoeng innen studieprogrammet profesjonsstudiet i teologi, må normalt være gjennomført for å kunne søke opptak i emnet.
 
Emnet undervises høst og vår.
ARBEIDSFORMER
Emnet består av en lang rekke ulike læringsformer; seminar- og samtalepreget undervisning i klasserom, casearbeid, gudstjenesteøvelser, ulike former for gruppearbeid, veiledningsgrupper, gudstjenesteledelse, retreat, presentasjon osv.


Studiepoengreduksjon

Studenter som tar emnet sammen med emner som helt eller delvis overlapper, får redusert omfanget av godskrevne poeng for dette emnet. Oversikt over reduksjon med ulike kombinasjoner:
Med PT513-04V Menighetsbygging og katekettjeneste, reduseres dette emnet med 16 sp
Med PT505-04V Menighetsbygging og katekettjeneste, reduseres dette emnet med 20 sp
Med PT575-07H Avsluttende praktikum, reduseres dette emnet med 20 sp


Studiekrav

Studenten skal i tilknytning til undervisningen: 

  • ha godkjent oppmøte i undervisningen. Det er krav om 100 % oppmøte, men emneansvarlig kan godkjenne inntil 25 % fravær etter begrunnet søknad (for kriterier, se emneark).
  • delta i veiledningsgruppe (se emneark).
  • delta i retreat/retrett (se emneark).
  • levere, og få godkjent, refleksjonsnotat med teologisk selvpresentasjon og egne læringsmål, inntil 1500 ord (se mal i emneark).
  • legge fram, og få godkjent, gudstjenesteagende og personlig refleksjon over veiledningen til rollen som hovedliturg (se mal i emneark).
  • holde, og få godkjent, preken; og levere og få godkjent kort personlig refleksjon [inntil 500 ord] over beskrivelse og evaluering av prekenen. Prekenen leveres som manus, transkribert preken eller video (se mal i emneark).
  • få godkjent et formidlingsnotat i homiletikk på 800-1200 ord innen en fastsatt frist. Tema avklares med faglærer på forhånd.
  • levere, og få godkjent, refleksjonsnotat om prestens rolle i trosopplæringen (2000 ord) (se mal i emneark).
  • delta i evalueringen av studietilbud og/eller læringsmiljø, dersom dette skal evalueres i det aktuelle semesteret.
 
Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov).


Avsluttende vurdering

Emnet har vurderingsformen muntlig eksamen (30 minutter) og vurderes med karakteren «bestått» / «ikke bestått». Studiekravene må være oppfylte før kandidaten kan gå opp til avsluttende vurdering. Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov).
 
 


Mål

DELEMNE A: PASTORALTEOLOGI (5 stp.)
Delemnet tematiserer prestetjenesten i lys av ulike ekklesiologiske og pastoralteologiske modeller, relatert til en senmoderne, norsk kontekst. Pastoralteologien belyser prestetjenestens "innside", med temaer som pastoral identitet og spiritualitet (bl.a. med retreatopphold) Faget drøfter også prestetjenestens profesjonsside og presten som lederskikkelse i menighet og offentlighet. Pastoral ledelse tar utgangspunkt i kirkens sentrale handlinger der presten er en tolkende teolog og leder, tematiserer ledelse som samhandlende virksomhet på tvers av profesjoner og ansatte/frivillige, og drøfter strategier for menighetsutvikling. Menighetens og prestetjenestens diakonale dimensjon understrekes.
Prestetjeneste mellom familieliv og menighetsliv, personlig spiritualitet og utadrettet tjeneste mv. drøftes.
Delemnet bygger videre på viktige elementer i TEOL5580 Ledelse i kirken, særlig når det gjelder embetsteologi og kunnskap om strategisk ledelse i menighet, teamarbeid, makt, kjønn og konflikt. Studenter som ikke har gjennomført TEOL5580 må påregne noe mer litteraturstudium.
MÅL

  • Grundig kunnskap om teologiske perspektiver på kirke, prestetjeneste og ordinasjon.
  • Grundig kunnskap om pastoral spiritualitet, herunder erfaring med retreat.
  • Grundig kunnskap om ledelse i kirken, og om prestetjeneste som symboliserende, samhandlende og strategisk ledelse.
  • Grundig kunnskap om prestetjeneste som kirkelig profesjon, med vekt på spørsmål om profesjonskunnskap og -etikk.
  • God ferdighet i å inngå i gjensidig veiledende relasjoner, med god evne til å reflektere over samspillet mellom person, tro og profesjon med sikte på fremtidig tjeneste som prest
  • Kunnskap om pastoralpsykologi, med vekt på personlig utvikling, evne til samspill med andre, selvivaretakelse og utbrenthet.
  • Kunnskap om pastoralteologi som fag.

DELEMNE B: KIRKERETT (2 STP)
Kirkens ordninger og den rettslig regulering av de ulike tjenester er et sentralt element for medarbeidere i Den norske kirke. For presten er forpliktelsen på kirkens ordninger en del av ordinasjonsløftet. Innsikt i Den norske kirkes organisasjon er en viktig forutsetning for å kunne fungere adekvat i det praktiske kirke- og menighetsliv. I tillegg er Den norske kirke en del av norsk offentlig forvaltning og presten er statstjenestemann. Dette nødvendiggjør kunnskaper om saksbehandling, forvaltnings- arbeids- og tjenestemannsrett. Prestens oppgave som vigsler innebærer også at det innenfor rammen av faget skal gis innføring i ekteskapslovgivningen. Særregler for presters taushetsplikt skal gjennomgås. MÅL
Studenten skal etter fullført emne ha:

  • god kunnskap om kirkelovgivningen, (herunder grunnloven, kirkeloven, gravferdsloven, helligdagsloven)
  • god kunnskap om kirkens struktur og organisasjon
  • god kunnskap om kirkerett knyttet til de kirkelige handlinger (jf gudstjenestebøkenes alminnelige bestemmelser), herunder en særlig innføring i ekteskapslovgivningen
  • kjennskap til forvaltningsrettslig tenkemåte og saksbehandling, jf forvaltningsloven og offentlighetsloven
  • god kunnskap om regler for taushetsplikt for prester
 

DELEMNE C: GUDSTJENESTELEDELSE OG FORKYNNELSE (7 stp.)
Delemnet tar utgangspunkt i gudstjenestelivet som bærende uttrykk for kirkens vesen, tro og oppdrag. Gjennom emnet holdes liturgikk og homiletikk sammen med målsetting om å oppøve sentrale praktisk-teologiske ferdigheter og utvikle studentens egen holdning til gudstjenester og kasualia som meningsbærende møtesteder i folkekirken.
 
Undervisningen skjer i seminarer der liturgikken og homiletikken blir gitt rom hver for seg. I øvingssituasjoner vektlegges ferdigheter og kompetanseområder som disiplinene har felles, hvor fortrolighet med egen kropp, pust og stemme utgjør en grunnleggende basiskompetanse på tvers av uttrykksformene.
 
Innenfor den liturgiske disiplinen vektlegger undervisningen kjennskap til liturgiens historie, teologi og antropologi. Innenfor den homiletiske disiplinen vil på en særlig måte studiets samlede teologiske kompetanse komme til uttrykk, med målsetting om å utvikle et personlig prekenspråk hvor evangeliet trer fram på en levende og integrert måte.
 
Sentralt, ved siden av seminarundervisningen, står de ferdighetene studentene tilegner seg i stiftspraksis (TEOL5520) og gudstjenesteøvelser. Delemnet fokuserer på en sunn forståelse av prestens rolle i menighetens gudstjenesteforberedende arbeid med vekt på personlig forberedelse, samarbeid og ansvar for ledelse og utvikling av lokalt gudstjenesteliv.
MÅL
Studenten skal etter fullført emne ha:

  • grundig kunnskap om gudstjenestens og forkynnelsens historiske, teologiske og antropologiske forutsetninger, herunder forståelse av hva mangfoldet i en menighet innebærer for gudstjenestearbeidet.
  • god evne til å bruke egen teologisk kompetanse i et kreativt og faglig kvalifisert arbeid med liturgi og forkynnelse.
  • god evne til å forberede, gjennomføre og reflektere over liturgi og preken, og gjøre dette i samhandling med andre.
  • god evne til fortrolighet med eget formidlingspotensial, og til å variere og nyansere sitt personlige uttrykk innenfor gudstjenestelivets rammer og egenart.
  • grundig kunnskap om Den norske kirkes ordninger for gudstjenester og kirkelige handlinger
  • grundig kunnskap om kontekstuelt prekenarbeid med særlig vekt på forkynnelse ved kasualia.
  • kunnskap om hymnologi med fordypet kjennskap den norske salmeskatten, og evne til å anvende denne kompetansen i eget gudstjenestearbeid.
  • grundig kunnskap om homiletikken som fag, og om de viktigste temaene i nyere homiletisk debatt
  • innsikt i egen rolle som gudstjenesteleder, og evne til å reflektere skriftlig over dette på bakgrunn av pensum og konkrete erfaringer fra øvingssituasjonen.

DELEMNE D: SJELESORG (3 stp.)
Delemnet fokuserer både på sentrale prinsipielle problemer i sjelesørgerisk teori, og på konkrete tema og utfordringer i praktisk-sjelesørgerisk arbeid. Det legges særlig vekt på en fordypning av viktige tema knyttet til utformingen av en pastoral selvforståelse og utvikling av kommunikative evner i den sjelesørgeriske samtalen.
 
Sjelesorgens egenart i spenningen mellom psykoterapi og åndelig veiledning belyses, sammen med konkrete sjelesørgeriske utfordringer knyttet til spørsmål om åndelig autoritet, maktutøvelse og seksualitet.
Delemnet retter søkelyset mot de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige med tanke på sjelesørgerisk arbeid. Studiet skal gi innsikt i relevant sjelesørgerisk teori knyttet til livsfaser, ritualer og sorgarbeid i forbindelse med dåp og gravferd. Konteksten for drøftingene vil være de muligheter og utfordringer som folkekirken og menigheten stilles overfor i forbindelse med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid ved kasualia.
 
 
MÅL
Studenten skal etter fullført emne ha

  • god kunnskap om sjelesorgens egenart i spenningsfeltet mellom terapi, rådgivning og åndelig veiledning
  • god kunnskap om teologi, ritualer og liturgi knyttet til kasualia
  • evne til å føre kasualiasamtaler
  • kunnskap om krisearbeid og sorgarbeid
  • kunnskap om autoritetsutøvelse og maktbruk knyttet til pastorale handlinger og veiledning
 

DELEMNE E: MENIGHETSPEDAGOGIKK (3 STP)
Den norske kirkes har etter endringene i skolen i 1969 og 1997 overtatt ansvaret for å ivareta trosopplæringen for alle sine medlemmer. Dåp og opplæring hører uløselig sammen. Delemnet menighetspedagogikk betrakter kirken som et lærende fellesskap og vektlegger prestens ansvar i denne sammenheng. Emnet har som mål å gi studentene et godt innblikk i Gud gir - vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke som et redskap for menighetsutvikling. Læringsarbeidet i menighetene foregår i et praksisfellesskap og inkluderer livslang læring i aldersdelt og aldersblandete grupper. Delemnet har også til hensikt å oppøve en kontekstuell bevissthet i planlegging og tilrettelegging av pedagogisk arbeid. Konfirmanttid og lederutvikling har særlig fokus.
MÅL
Studenten skal etter fullført emne ha:

  • kunnskap og forståelse for teologiske og samfunnsmessige begrunnelser for trosopplæringsreformen i Den norske kirke
  • god kunnskap om Gud gir - vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke
  • god kunnskap om kirken som et lærende fellesskap og sted for livslang læring
  • kunnskap om pedagogisk arbeid innenfor ulike aldersgrupper og kontekster, særlig om konfirmanttid og lederutvikling
 


Merknad til litteraturlisten

Merknad delemne C: Kriterier for valg mellom hhv. Long og Thomsen/Campbell, samt supplerende litteratur, se emneark.
 
For litteraturen delemne D, se også litteratur til delemne B; særlig Hansen "Gudstjenestereformen"; Hovda og Veiteberg.
 
 


Litteratur

DELEMNE A LITTERATUR

  • Engedal, L. G. (2008). Meningsfull tjeneste - belastende arbeid: En undersøkelse av slitasjefaktorer i norske menighetspresters arbeid. Halvårsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 25(1), s. 3-16. Bibliotek (Kompendium).
  • Eriksen, G. F. (2013). Når kjønnsrollen møter presterollen. St. Sunniva, (1). Bibliotek (Kompendium).
  • Fagermoen, T. (2016). Et valg mellom visjoner?: En analyse av ulike kirkesyn i kirkevalgkampen 2015. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 33(1), s. 4-16. Bibliotek (Kompendium).
  • Felter, K. D. (2010). Mellem kald og profession (s. 117-137). København: Københavns Universitet, Det Teologiske Fakultet.. Hentet fra teol.ku.dk
  • Kaufman, T. S. (2013). Pastoral spirituality in everyday life, in ministry and beyond: Three locations for a pastoral spirituality. Journal of religious leadership, 12(2), s. 81-106. Bibliotek. Hentet fra search.ebscohost.com
  • Lathrop, G. (2006). The pastor: A spirituality (s. 1-91). Minneapolis, Minn.: Fortress Press. Bibliotek
  • Moyaert, M. (2011). Biblical, Ethical and Hermeneutical Reflections On Narrative Hospitality. I R. Kearney & J. Taylor (Red.), Hosting the stranger: Between religions (s. 95-108). New York: Continuum. Bibliotek
  • Reite, I. (2013). Between blackboxing and unfolding: Professional learning networks of pastors. International journal of actor-network theory and technological innovation, 5(4), s. 47-63. Bibliotek (Kompendium).
  • Reynaeart, M. (2014). A web of power: Toward a greater awareness of the complexity of power. I A. Dillen (Red.), Soft shepherd or almighty pastor?: Power and pastoral care (s. 3-16). Eugene, Or.: Pickwick. Bibliotek (Kompendium)
  • Saxegaard, F. (2016). Pastoralteologiens samtalepartnere: Om pastoralteologi som praktisk-teologisk disiplin etter den empiriske vendingen. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 33, s. 34-44. Bibliotek (Kompendium).
  • Solbrekke, T. D. (2008). Professional responsibility as legitimate compromises ? from communities of education to communities of work. Studies in Higher Education, 33(4), s. 485-500. Bibliotek (Kompendium).
  • Tønnessen, A. V. (2011). Kirken og samfunnet. I S. Dietrich, T. S. Dokka & H. Hegstad (Red.), Kirke nå: Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke (s. 191-208). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Westly, I. (2011). Ledelse i folkekirken: Perspektiver på ledelse og fremtidig organisering av Den norske kirke. Oslo: Den norske kirkes presteforening. Bibliotek. Hentet fra www.prest.no

DELEMNE B LITTERATUR

  • (2013). Lovsamling for Den norske kirke: Lover, forskrifter og annet regelverk (9. rev. utg.). [Oslo]: Kirkerådet. Bibliotek
  • Den Norske kirke, . (2011). Gudstjeneste for Den norske kirke ([Bokmål] utg., 5.1-5.22). Stavanger: Eide forlag. Bibliotek. Hentet fra www.kirken.no

DELEMNE C LITTERATUR

  • (2013 ).Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende (Kan kjøpes på http: //www.lutherskkirketidende.no ), 30(2). Bibliotek.
  • (2014).Kritisk forum for praktisk teologi ( Kan kjøpes på http: //www.rpc.dk ), 34(137). Bibliotek.
  • Balsnes, A. H., Christensen, S., Christoffersen, J. T. & Mosdøl, H. O. (Red.) (2015). Gudstjeneste à la carte: Liturgireformen i Den norske kirke (s. 24-46, 133-153, 230-248, 266-282). Oslo: Verbum akademisk. Bibliotek
  • Ellingsen, S. (2009). En bønn er gjemt i hjerteslagets rytme: Salmer gjennom femti år (s. 183-200). [Oslo]: Verbum. Bibliotek (Kompendium)
  • Fabian, R. (2012). The Scandalous Table. I S. Burns (Red.), The art of tentmaking: Essays in honour of Richard Giles (s. 137-158). Norwich: Canterbury Press. (Kompendium)
  • Helboe Johansen, K. & Rønkilde, J. B. (Red.) (2013). En gudstjeneste - mange perspektiver (s. 15-34, 213-234). København: Anis. Bibliotek
  • Hellemo, G. (Red.) (2014). Gudstjeneste på ny (s. 151-179, 180-194). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek
  • Ims, I. (2016). Skolegudstjenester og kirkens dialogiske refleksjoner. En annerledes gudstjeneste med tros- og livssynsmangfold i kirkebenkene?. I B. Fagerli, A. Grung, S. Kloster & L. Onsrud (Red.), Dialogteologi på norsk/ (s. 151-167). Oslo: Verbum akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Lange, D. (2014). Translating the Untranslatable. I G. V. Wilkey (Red.), Worship and culture: Foreign country or homeland? (s. 162-181). Grand Rapids, Mich: Eerdmans. Bibliotek (Kompendium)
  • Leer-Salvesen, B. (2011). Levende håp: En praktisk-teologisk analyse av 51 presters forkynnelse ved gravferd (s. 1-17, 287-334). Kristiansand: Universitetet i Agder, Fakultet for humaniora og pedagogikk, Institutt for religion, filosofi og historie. Bibliotek (Se Fronter). Hentet fra hdl.handle.net
  • Modéus, M. (2007). Menneskelig gudstjeneste: Om gudstjenesten som relation og ritual (s. 71-102, 252-286). København: Alfa. Bibliotek
  • Okkenhaug, B. & Skjevesland, O. (Red.) (1997). Våre tider i Guds hånd: Kirkens tjeneste ved dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd (s. 158-165, 209-220). Oslo: Verbum. Bibliotek (Kjøpes på Vivo bokhandel). Hentet fra urn.nb.no
  • Senn, F. C. (2004). Four liturgical movements: Restoration, renewal, revival, retrieval. Liturgy, 19(4), s. 69-79. Bibliotek (Kompendium).
  • Thomassen, M. & Lomheim, S. (2013). Når dere ber: Om liturgisk språk og utforming av bønner til gudstjenesten (s. 31-42). [Oslo]: Verbum. Bibliotek (Kompendium)

DELEMNE D LITTERATUR

  • Eide, Ø. M. (2014). Forståelse og fordypning: Perspektiv på den sjelesørgeriske samtalen. [Oslo]: Luther. Bibliotek
  • Isaksen, S. (2014). Sårbarhet og ivaretakelse: Kasualsamtalen som folkekirkens grunnleggende samtalepraksis. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 31(2), s. 36-46. Bibliotek (Kompendium).
  • Jørgensen, I. (2016). Sjelesorg i dialog - om den kristne sjelesørgers rolle i en flerreligiøs kontekst. I B. Fagerli, A. Grung, S. Kloster & L. Onsrud (Red.), Dialogteologi på norsk/ (s. 182-195). Oslo: Verbum akademisk. Bibliotek (Kompendium)

DELEMNE E LITTERATUR

  • (2002/2003). St. meld. nr. 7: Trusopplæring i ei ny tid: Om reform av dåpsopplæringa i Den norske kyrkja. Hentet 2015-10-29 fra www.regjeringen.no
  • Afdal, G. (2008). Menigheten som lærende fellesskap: Sosiokulturell læringsteoris muligheter og begrensninger som perspektiv på kirkelig læring. Prismet: Pedagogisk tidsskrift, 59(4), s. 227-245. Bibliotek (Kompendium).
  • Asheim, I. (1995). Kan spedbarn være medlem av de troendes fellesskap?. I D. Rian, V. L. Haanes & B. T. Oftestad (Red.), Kirkens skole - statens kirke: Festskrift til professor dr. philos. Brynjar Haraldsø på 70-årsdagen 29. september 1995 (s. 187-203). Trondheim: Tapir. Bibliotek (Kompendium)
  • Dokka, T. S. (2007). Trosopplæringens sakramentale forankring. I E. T. Johnsen (Red.), Barneteologi og kirkens ritualer: Perspektiver på trosopplæring, barn og konfirmanter (s. 43-54). Oslo: Det praktisk-teologiske seminar. Bibliotek (Kompendium)
  • Holmqvist, M. (2012). Trosopplæring som livsstil?: En analyse av læringssyn i Trosopplæringsplanen. Prismet: Pedagogisk tidsskrift, 63(1), s. 17-33. Bibliotek (Kompendium).
  • Leganger-Krogstad, H. (2007). Babysangen i pedagogisk lys. I E. T. Johnsen (Red.), Barneteologi og kirkens ritualer: Perskektiver [sic] på trosopplæring, barn og konfirmanter (s. 129-141). Oslo: Det praktisk-teologiske seminar. Bibliotek (Kompendium)
  • Leganger-Krogstad, H. (2012). Trosopplæringen som drivhjul i menighetsutvikling?: Fellesskapslæring i kirken. I E. Birkedal, H. Hegstad & T. S. Lannem (Red.), Menighetsutvikling i folkekirken: Erfaringer og muligheter (s. 67-86). Oslo: IKO-forlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Leganger-Krogstad, H., Langkaas, R., Engen, N., Nygård, I. H. & Skeie, S. (2015). Konfirmantbibelen: Lærerveiledning (s. 29-95). Oslo: Verbum.


> PDF-versjon for utskrift