I emnekatalogen finner du detaljert informasjon om det enkelte emne som inngår i ditt studieprogram eller fag.

NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

Tilbake til emnekatalogens forside...

TEOL5310: Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiepoengreduksjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Merknad til litteraturlisten | Litteratur 

Emneansvarlig:Kristin Norseth (Kristin.Norseth@mf.no)
Studiepoeng:10
Undervisningsstart:Høst
Studieprogramtilhørighet:2-årige masterprogrammer - Kristendomskunnskap
2-årige masterprogrammer - Teologi
Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi - høyere grad
Profesjonsstudier - Metodistisk presteutdanning
Avdelingstilhørighet:Avdelingsråd for teologi

Generell informasjon

Emnet TEOL5310 Moderne teologi- og kirkehistorie er et kjerneemne i studieprogrammet Profesjonsstudiet i teologi - høyere grad, og Master i kristendomskunnskap, studieretning kirkehistorie. Emnet gir innføring i teologi- og dogmehistorie fra 1600-1900-tallet (delemne A) og norsk kirkehistorie fra 1800-tallet med hovedvekt på tiden etter 1945 (delemne B).  


Studiepoengreduksjon

Studenter som tar emnet sammen med emner som helt eller delvis overlapper, får redusert omfanget av godskrevne poeng for dette emnet.

  • Med TEOL5310 (før 2015) reduseres emnet med 5 stp
  • Med TEOL5320 (før 2015) reduseres emnet med 5 stp


Studiekrav

Studenten skal for å få avsluttende vurdering og i tilknytning til undervisningen:

  • delta i evaluering av studietilbud og/eller læringsmiljø, dersom dette skal evalueres i det aktuelle semesteret.


Avsluttende vurdering

Emnet TEOL5310 har hjemmeeksamen (én uke) som eksamensform. Omfang er 4000-4500 ord. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av eksamenen.  


Læringsutbytte etter fullført emne

DELEMNE A:
 
Forsøkene på å utforme det sentrale innhold i den kristne tro i klare læreutsagn har fulgt den kristne kirke fra begynnelsen. Den kristne læreutviklingen fra oldkirken og frem til etter reformasjonen er hovedtemaet i emnet TEOL2310. Teologihistorien fra 1600-tallet til 1900-tallet er hovedtemaet for delemne A i emnet TEOL5310.
I løpet av 1600-tallet ble mange filosofiske og vitenskapelige premisser lagt for det vi ofte kaller nytiden. Disse slo for alvor inn i teologien på 1700-tallet, i den lutherske teologi gjerne under navnet pietisme. Utviklingen i teologien fra da og langt inn på 1900-tallet har vært preget av at nye former for filosofi og vitenskap har stilt teologien overfor nye utfordringer som var ukjente for teologien ennå så sent som på reformasjonstiden. Den generelle kultur- og samfunnsutvikling har også frembrakt nye utfordrende problemstillinger. Godt kjennskap til denne periodens teologihistorie er en forutsetning for å kunne forstå den moderne og postmoderne diskurs innenfor den systematiske teologi, men også for å forstå fremveksten av den moderne kirkehistoriske vitenskapen.
 
 
MÅL
Studenten skal (etter fullført emne) ha:

  • kunnskap om teologiens historie fra oldkirken til reformasjonen
  • kunnskap om den lutherske ortodoksien og pietismen
  • kunnskap om det naturvitenskapelige gjennombruddet fra 1600-tallet og senere.
  • kunnskap om opplysningstiden på 1700-tallet
  • kunnskap om det historievitenskapelige gjennombruddet på 1800-tallet
  • god evne til å drøfte de filosofiske vilkår for teologisk arbeid fra og med Kant og Schleiermacher.
  • god kunnskap om toneangivende teologer og viktige teologiske skoler på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet
  • kunnskap om hvordan kristendommens historie har blitt fremstilt i det moderne kirkehistoriefaget og av kirkene selv
 
 
DELEMNE B:
 
Man kan vanskelig forstå nåtidens kirkelige og religiøse liv i Norge uten dypere kunnskap om nyere norsk kirkehistorie. Det vil dette emnet gi. Hovedvekten ligger på tiden etter 1940 og har et særskilt fokus på kirkens forhold til den moderne stat. Men emnet behandler også aspekter ved norsk kristenliv, samfunnsliv og kulturliv mer generelt. Studiet begynner med 1800-tallet, da nye religiøse og politiske grunnmønstre legges i tråd med den generelle liberalisering og sekularisering av det norske samfunn. Dette lange perspektivet er nødvendig for å forstå det som har skjedd i kirke og religiøst liv i siste halvdel av 1900-tallet og i vår tid.
 
MÅL
Studenten skal (etter fullført emne) ha:
  • god kunnskap om forholdet mellom stat og kirke og konflikter i forbindelse med kirkens møte med den moderne stat
  • god kunnskap om kirken under okkupasjonen og den kirkelige optimisme i den første etterkrigstiden
  • god kunnskap om kampen om skolens kristendomsfag og skolens forhold til kirke og samfunn
  • god kunnskap om kirken og likestilling, abort og kvinnelige prester
  • god kunnskap om tradisjonsgitte og nyere fromhets- og fellesskapsformer samt utvikling av liturgier
  • god kunnskap om livssynssamfunnenes kamp for livssynsfrihet og likestilling
  • god evne til å fremstille og drøfte et konkret historisk forløp ut fra gitte problemstillinger


Merknad til litteraturlisten

KILDETEKSTER/SOURCE TEXTS
 
Schleiermacher - utdrag fra Brief Outline of the Study of Theology
 
Adolf von Harnack - utdrag fra Das Wesen des Christenthums (forelesning I og II)
(s. 1-38 i Adolf von Harnack, Kristendommens Væsen, København : V. Pio's Boghandel 1900 - fritt tilgjengelig
digitalt hos Nasjonalbiblioteket)
 
Karl Barth - Preface to the first and second edition of The Epistle to the Romans (ca. 15 s.)
 
Kildetekstene kan også leses i andre utgaver/oversettelser. De oppgitte oversettelsene er tilgjengelige i MFs bibliotek.  


Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR

  • Cameron, E. (2005). Interpreting Christian history: The challenge of the churches' past (s. 58-102). Malden, Mass.: Blackwell. Bibliotek
  • Kristiansen, S. J. & Rise, S. (Red.) (2008). Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning hos det 20. århundrets teologer (s. 31-46, 73-98, 111-134). Kristiansand: Høyskoleforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Kristiansen, S. J. & Rise, S. (Red.) (2013). Key theological thinkers: From modern to postmodern (s. 37-52). Farnham: Ashgate. Bibliotek (Kompendium)
  • Livingston, J. C. (2006). Modern Christian thought (2 utg., Vol. 1, s. 1-141, 214-298, 384-412). Minneapolis: Fortress Press. Bibliotek (set)/9780800638054 (set)/080063795X (v.1)/9780800637958 (v.1)
  • Shantz, D. H. (2015). A companion to German pietism, 1660-1800 (s. 18-42, 348-389). Leiden: Brill. Bibliotek

DELEMNE B LITTERATUR

  • Aadnanes, P. M. (1988). Frå moderne vantru til ny religiøsitet: Norsk livssynsdebatt gjennom hundre år (s. 17-31, 107-122, 172-216). [Oslo]: TANO. Bibliotek
  • Austad, T. (2005). Kirkelig motstand: Dokumenter fra den norske kirkekamp under okkupasjonen 1940-45, med innledninger og kommentarer (s. 143-149). Kristiansand: Høyskoleforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Bergem, J. E. & Aarflot, A. (2007). Mot en selvstendig folkekirke (s. 14-57). Bergen: Vigmostad & Bjørke. Bibliotek
  • Birkedal, E. (2005). Den kristne kulturarv i skolen i dag. Prismet, 56, s. 147-157. (Kompendium).
  • Breistein, I. F. (2003). "Har staten bedre borgere?": Dissenternes kamp for religiøs frihet 1891-1969 (s. 381-432). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Hansen, J.-E. E. (Red.) (2001). Norsk tro og tanke (Vol. 3, s. 231-239, 403-408, 421-423). [Oslo]: Tano Aschehoug. Bibliotek (Kompendium)
  • Harbo, T. (1989). 1940-1960: Kirken, foreldrene og skolen i møte med staten. I B. Haraldsø (Red.), Kirke - skole - stat: 1739-1989 (s. 105-131). Oslo: IKO-forlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Johnsen, T. (2012). Samisk kirkeråd: Et historisk tilbakeblitt og veien framover: Foredrag ved samisk kirkehistorieseminar, Tromsø. (Se Fronter)
  • Mogstad, S. D. (1989). 1960-1989: Kirken i kulturkampen om skolen. I B. Haraldsø (Red.), Kirke - skole - stat: 1739-1989 (s. 132-157). Oslo: IKO-forlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Norseth, K. (2008). MF og kvinneprestspørsmålet. I B. T. Oftestad & N. A. Røsæg (Red.), Mellom kirke og akademia: Det teologiske menighetsfakultetet 100 år, 1908-2008 (s. 239-271). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek. Hentet fra bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com
  • Oftestad, B. T. (2015). Statsreligion som strategi for samfunnets enhet: Et historisk og aktuelt perspektiv. I J. F. Bernt, C. Holst & S. Stjernø (Red.), Rett og politikk: Nye perspektiver på demokratiets forutsetninger, utforming og grenser (s. 335-349). Oslo: Pax. Bibliotek (Kompendium)
  • Oftestad, B. T. (1998). Den norske statsreligionen: Fra øvrighetskirke til demokratisk statskirke (s. 1-21, 85-287). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Tveito, O. (2013). Gudstjenestens historie: Liturgi, kirkeår og kirkehus gjennom 2000 år (s. 119-158, 371-384). [Reistad]: Themelios forl. Bibliotek (Kompendium)


> PDF-versjon for utskrift