I emnekatalogen finner du detaljert informasjon om det enkelte emne som inngår i ditt studieprogram eller fag.

NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

Tilbake til emnekatalogens forside...

SAM2020: Folkemord

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Litteratur 

Emneansvarlig:Atle Ottesen Søvik (Atle.O.Sovik@mf.no)
Studiepoeng:10
Undervisningsstart:Høst og vår
Studieprogramtilhørighet:Bachelorprogrammer - Religion, kultur og samfunn
Avdelingstilhørighet:Avdelingsråd for religion og samfunn

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamensdato / innleveringsdatoTrekkfrist
Hjemmeeksamen2017-11-17 17. nov. 20172017-11-01 1. nov. 2017
Utleveringsdato:17. nov. 2017
Tidspunkt for utlevering:09:00
Innleveringsdato:17. nov. 2017
Innleveringsfrist:17:00
Varighet:8 timer
Kunngjøringsdato:
Hjemmeeksamen – Ny og utsatt - NB! Egne tilgangsregler.2018-01-23 23. jan. 20182018-01-08 8. jan. 2018
Utleveringsdato:23. jan. 2018
Tidspunkt for utlevering:09:00
Innleveringsdato:23. jan. 2018
Innleveringsfrist:17:00
Varighet:8 timer
Kunngjøringsdato:13. feb. 2018
Hjemmeeksamen2018-05-15 15. mai 20182018-05-01 1. mai 2018
Utleveringsdato:15. mai 2018
Tidspunkt for utlevering:09:00
Innleveringsdato:15. mai 2018
Innleveringsfrist:17:00
Varighet:8 timer
Kunngjøringsdato: 5. juni 2018

Generell informasjon

Emnet gir en innføring i nyere politisk historie, med vekt på masseovergrep og folkemord. Det blir undervist i samfunnsvitenskapelige og moralfilosofiske perspektiver på folkemord, samt den rolle og betydning religion kan ha i denne sammenhengen. Emnet skal bidra til dypere forståelse av fenomenet folkemord generelt, og god kunnskap om eksempler på dette i det tjuende århundre.
 
SAM2020 tilbys som nettstudium over ett semester. Emnet tilbys hvert semester.

Studiekrav

Til eksamen vil studentene få ett eller flere av spørsmålene (eller likelydende) på listen som er oppgitt nedenfor. Studiekravene i emnet er å lage eksamensforberedende disposisjoner eller tankekart til disse spørsmålene (på ca 1 side hver), som har med de viktigste nøkkelordene som bør være med dersom man får oppgaven til eksamen. Den 15.oktober i høstsemesteret/15. mars i vårsemesteret velger emneansvarlig ut gode tankekart til alle oppgavene som legges anonymt ut i fronter slik at alle studentene kan bruke disse til eksamensforberedelse.
For å få avsluttende vurdering må studenten:
  • Innen 15.september i høstsemesteret/15. februar i vårsemesteret lage disposisjon/tankekart til 6 av oppgavene, og levere disse i fronter. Dersom man ikke overholder fristen kan man innen 1.oktober/1.mars lage disposisjon/tankekart til 8 av oppgavene og levere disse i en «for sent»-mappe i fronter. Dersom studiekravet ikke oppfylles, får man ikke gå opp til eksamen.
  • Innen 15.oktober i høstsemesteret/15. mars i vårsemesteret lage disposisjon/tankekart til 6 nye oppgaver, og levere disse i fronter. Dersom man ikke overholder fristen kan man innen 1.november/1.mai lage disposisjon/tankekart til 8 nye oppgaver og levere disse i en «for sent»-mappe i fronter. Dersom studiekravet ikke oppfylles, får man ikke gå opp til eksamen.
  • Delta i evaluering av studietilbud og/eller læringsmiljø, dersom dette skal evalueres i det aktuelle semesteret
Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov).
 
Oppgaver
  • Gjør rede for ungtyrkernes politikk overfor den armenske minoriteten i det ottomanske riket, og drøft hvorvidt denne politikken og de relaterte hendelsene bør betegnes som folkemord.
  • Gjør rede for folkemordet i Namibia på begynnelsen av 1900-tallet, og drøft forholdet mellom kolonialisme, modernitet og folkemord i det tjuende århundret.
  • Gjør rede for hovedtrekk ved folkemordet i Rwanda, og drøft det internasjonale samfunnets rolle i dette folkemordet.
  • Gjør rede for folkemordet i Namibia på begynnelsen av 1900-tallet, og drøft forskjeller og likheter mellom dette folkemordet og holocaust.
  • Gjør rede for FNs folkemordskonvensjon, og drøft styrker og svakheter ved denne. Bruk eksempler på folkemord i drøftingen.
  • Hva menes med uttrykkene "radikal ondskap" og "banal ondskap"? Drøft Elie Wiesels påstand om at holocaust står "utenfor historien".
  • Gjør rede for kravet om intensjon i FNs folkemordskonvensjon. Drøft politiske og forskningsmessige utfordringer som oppstår ved å knytte definisjonen på folkemord til et krav om intensjon.
  • Gjør rede for ulike årsaker til folkemord, og drøft religionens rolle i ett eller flere eksempler på folkemord.
  • Gjør rede for hvordan ulike religiøse ledere forholdt seg til nazismen og holocaust, og drøft religionens rolle i ulike folkemord i det tjuende århundret.
  • Gjør rede for folkemordet i Tyrkia på begynnelsen av 1900-tallet og folkemordet i Rwanda på slutten av 1900-tallet, og drøft religionens rolle i disse sammenhengene.
  • Gjør rede for folkemordene i Jugoslavia og Rwanda på 1990-tallet, og drøft årsaker til folkemord og hvordan folkemord kan forhindres.
  • Gjør rede for noen viktige årsaker til folkemord. Bruk eksempler. Drøft så hva du mener ville vært de beste tiltak for å forhindre folkemord.
  • Gjør rede for ulike moralske ressurser som kan hindre folk i å begå overgrep, og drøft hvordan disse moralske ressursene kan nøytraliseres på ulike måter. Bruk eksempler.
  • Drøft følgende påstand: "Alle folkemord handler om en gruppes behov for å leve i trygghet med sin egne på eget land."
  • Gjør rede for massedrapene som skjedde under Stalin og drøft om det var et folkemord.
  • Drøft hvilken rolle etikk og moral spiller når det gjelder å forhindre folkemord.
  • Drøft hvordan tribalisme kan føre til folkemord.
  • Gjør rede og drøft hvordan utopier kan medvirke til folkemord.
  • Drøft hvilken betydning minner om tidligere folkemord har for forebygging av nye folkemord.
  • Gjør rede for noen viktige psykologiske faktorer for å forstå at enkeltmennesker kan gjøre onde handlinger.

Avsluttende vurdering

Emnet SAM2020 har 8 timers hjemmeeksamen som vurderingsform. Oppgaven skal besvares innenfor rammen av 1000-4000 ord. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av hjemmeeksamen.

Læringsutbytte etter fullført emne

Kunnskap:
Studenten har:
  • god kunnskap om eksempler på masseovergrep og folkemord i det tjuende århundre
  • god kunnskap om teoretiske perspektiver på masseovergrep og folkemord
  • kunnskap om religionens rolle i forbindelse med folkemord
  • kunnskap om politiske tiltak for å forhindre folkemord
Ferdigheter
Studenten kan:
  • analysere og sammenligne ulike folkemord
  • drøfte årsaker til folkemord

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

LITTERATUR
  • Bartov, O. & Mack, P. (Red.) (2001). In God's name: Genocide and religion in the twentieth century (s. 23-205). New York: Berghahn Books. Bibliotek
  • Glover, J. (2012). Humanity: A moral history of the twentieth century (2. utg., s. 11-154, 237-410). New Haven: Yale University Press. Bibliotek (pbk.)
  • Hagtvet, B., Brandal, N. & Thorsen, D. E. (Red.) (2014). Folkemordenes svarte bok (2. utg., s. 11-121, 206-341, 359-375, 427-499). Oslo: Universitetsforlaget. Bibliotek

> PDF-versjon for utskrift