I emnekatalogen finner du detaljert informasjon om det enkelte emne som inngår i ditt studieprogram eller fag.

NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

Tilbake til emnekatalogens forside...

PPU1020: Pedagogikk 2, samfunnsfagdidaktikk og praksis

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Mål | Merknad til litteraturlisten | Litteratur 

Emneansvarlig:Janicke Heldal Stray (Janicke.H.Stray@mf.no)
Studiepoeng:30
Undervisningsstart:Vår
Studieprogramtilhørighet:Praktisk pedagogisk utdanning - Praktisk pedagogisk utdanning
5-årige masterprogrammer - Lektorprogram i KRLE/Religion og etikk og samfunnsfag
Avdelingstilhørighet:Avdelingsråd for religion og pedagogikk

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamensdato / innleveringsdatoTrekkfrist
Hjemmeeksamen2018-06-08 8. juni 20182018-05-01 1. mai 2018
Utleveringsdato: 1. juni 2018
Tidspunkt for utlevering:09:00
Innleveringsdato: 8. juni 2018
Innleveringsfrist:12:00
Varighet:7 dager
Kunngjøringsdato:29. juni 2018
Muntlig dag 12018-06-12 12. juni 20182018-05-01 1. mai 2018
Varighet:30 minutter
Muntlig dag 22018-06-13 13. juni 20182018-05-01 1. mai 2018
Varighet:30 minutter
Muntlig dag 32018-06-14 14. juni 20182018-05-01 1. mai 2018
Varighet:30 minutter

Generell informasjon

Emnet er et kjerneemne i PPU og i Lektorprogrammet. Emnet består av tre delemner: Delemne A: Pedagogikk 2 (15 stp), delemne B: Samfunnsfagsdidaktikk (15 stp) og delemne C: Praksis 30 dager (0 stp). Delemne A Pedagogikk 2 inngår som en del av profesjonsfaget på Lektorprogrammet og som ett av to pedagogikkemner på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Delemnet gir kunnskap om pedagogisk teori og bidrar til å bygge opp studentenes didaktiske forståelse og kompetanse. Delemne B Samfunnsfagsdidaktikk gir god kunnskap om fagdidaktikk og ferdigheter i undervisningsplanlegging og vurdering i faget. Det gir også kunnskap som er nyttig for undervisning i samfunnsfag i grunnskolen og i videregående skole. Delemne C Praksis 30 dager er et praksisemne og opplæringen foregår i skolen. I delemnet inngår veiledning av studenten. Det består av observasjon og undervisning, samt deltakelse i andre aktiviteter ved skolen (personalmøter etc.).
Emnet undervises i vårsemesteret. Det veksles mellom forelesninger, diskusjoner, seminargrupper og pedagogiske øvelser.
Forkunnskapskrav: Godkjent opptak på Lektorprogrammet/PPU og bestått PPU1010

Studiekrav

For å få avsluttende vurdering må studenten:
  • delta på minst 75 % av undervisningen
  • gjennomføre og respondere på mikroundervisning
  • ha bestått praksis (jf. Retningslinjer for praksisopplæring)
  • få godkjent praksisjournal gjennom en formativ vurderingssamtale med faglærer
  • delta i en formell evaluering av emnet og læringsmiljø i Fronter, dersom studiet blir gjort gjenstand for evaluering i det aktuelle semesteret.
Studenter som ikke oppfyller studiekravene, kan ikke gå opp til eksamen i emnet. For ikke å bruke opp et eksamensforsøk på emnet, må de aktivt trekke sin oppmelding/vurderingsmelding innen trekkfristen 1. mai.

Avsluttende vurdering

Emnet PPU1020 har 1 ukes hjemmeeksamen (4000-5000 ord) og muntlig eksamen som vurderingsform. Hjemmeeksamen skal drøfte en problemstilling fra praksis ved hjelp av pedagogisk og didaktisk teori. Hjemmeeksamen blir vurdert til karakteren A-F og vektes til 50 % av samlet karakter. Ved innlevering av hjemmeeksamen vil man bli bedt om å godta en erklæring om at arbeidet er gjennomført selvstendig og alle kilder ført opp. Muntlig eksamen blir vurdert til karakteren A-F og vektes til 50 % av samlet karakter. For å kunne gå opp til eksamen må studentene innen fastsatte frister ha oppfylt studiekravene.

Læringsutbytte etter fullført emne

DELEMNE A PEDAGOGIKK 2 (15 stp)
Emnet skal gi studentene en bred innføring i pedagogikk. Det betyr at studentene skal gjøres kjent med pedagogiske grunnlagsspørsmål, pedagogiske begreper og pedagogikkens relevans og betydning for undervisningsplanlegging og gjennomføring av undervisning. I tillegg er pedagogikkfaget viktig for studentenes profesjonsforståelse og profesjonsutøvelse.
Emnet har en tematisk oppbygning. Det betyr at de overordnende målsetningene for faget, som beskrevet over, reflekteres gjennom bestemte temaer. Disse temaene er klasseledelse, tilpasset opplæring, psykisk helse, grunnleggende ferdigheter, vurdering, samt forholdet mellom demokrati og utdanning.
 
Kunnskap
Studenten har
  • god kunnskap om pedagogiske grunnlagsspørsmål
  • god kunnskap om pedagogiske begreper
  • profesjonsforståelse
  • god kunnskap om de grunnleggende ferdighetene og inkludere dem i undervisningsopplegg
  • god kunnskap om forholdet mellom demokrati og utdanning
 
Ferdigheter
Studenten kan
  • vurdere pedagogikkens relevans og betydning for planlegging og gjennomføring av undervisning
  • anvende pedagogisk teori om klasseledelse i praksis
  • anvende pedagogisk teori om tilpasset opplæring i praksis
  • anvende pedagogisk teori om vurdering i praksis
  • identifisere psykiske helseutfordringer hos elever og samarbeide med aktører som relevante
 
Generell kompetanse
Studenten
  • har kunnskap om og kan anvende pedagogisk teori på et avansert nivå
  • kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket
  • kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå
  • kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen fagkompetanse og bidra i skolens utvikling
 
DELEMNE B SAMFUNNSFAGSDIDAKTIKK (15 stp)
Emnet skal gi studentene bred innføring i samfunnsfagdidaktikkens hva, hvordan og hvorfor. Det betyr at studentene skal få innsikt i hva som er samfunnsfaglig kunnskap og kunnskap om samfunnsfagenes begrunnelse som skolefag. De skal videre kunne vurdere samfunnsfagenes målsetninger og idealer og få god kunnskap om hvordan ulike måter å organisere, fremstille og arbeide med samfunnskunnskap kan bidra til å fremme faglige målsetninger og idealer.
 
LÆRINGSUTBYTTE
 
Kunnskap
Studenten har
  • kunnskap om samfunnsfagenes begrunnelser som skolefag
  • kunnskap om hva som er viktig samfunnsfaglig kunnskap
  • kunnskap om grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag
  • kunnskap om forholdet mellom demokrati og utdannelse
  • kunnskap om ulike former for vurdering
  • god kunnskap om historiedidaktiske begreper og metoder
 
Ferdigheter
Studenten kan
  • vurdere samfunnsfagenes målsetninger og idealer
  • kritisk vurdere hvordan ulike måter å organisere, fremstille, og arbeide med samfunnskunnskap kan bidra til å fremme faglige målsetninger og idealer
  • tilrettelegge for oppøving av grunnleggende ferdigheter innenfor faget
  • tilrettelegge undervisning med bakgrunn i et demokratididaktisk rasjonale
  • anvende didaktisk teori om vurdering innenfor faget
  • analysere bruk av historiske narrativer i forskjellige politiske og samfunnsmessige kontekster
 
 
Generell kompetanse
Studenten kan
  • se faget i lys av utdanningens generelle mål og reflektere over hvordan faget kan bidra til utvikling av aktivt medborgerskap og demokratisk deltagelse
  • orientere seg i og forholde seg kritisk til relevant faglitteratur
  • reflektere over og utvikle egen faglig praksis
  • videreutvikle sin faglige kompetanse gjennom arbeid med fag- og forskningslitteratur
  • kommunisere faglige problemstillinger til elever, kolleger, og foresatte
  • drøfte etiske utfordringer i faget
 
DELEMNE C PRAKSIS 30 DAGER
Delmnet består av 30 dager praksis i skolen. Det gir kunnskap om skole, elever og aktuelle planer for undervisning. Studenten får god kunnskap om ulike sider ved læreryrket og får ferdigheter i undervisningsplanlegging og evaluering. Refleksjoner over egen og andres praksis inngår i delemnet.
 
Kunnskap
Studenten har
  • erfaringsbasert kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer
  • erfaringsbasert kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, om skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og skole hjem-samarbeid
  • kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter og om lærerarbeidet i skolen
  • kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
Ferdigheter
Studenten kan
  • alene og sammen med andre planlegge, tilpasse, gjennomføre og vurdere opplæring
  • variere og begrunne et bredt utvalg undervisningsmetoder, selvstendig og gjennom elevmedvirkning
  • utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse gjennom formativ og summativ vurdering
  • være en tydelig leder og lede læringsarbeid tilpasset ulike elever, samt kunne justere arbeidsmåtene underveis
  • samhandle med elever, foresatte, kolleger, skoleledelse og andre aktører i skolen
Generell kompetanse
Studenten kan
  • reflektere over fag, opplæring og elevenes læring i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver
  • kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
  • bygge gode relasjoner og kommunisere godt med elever og kolleger
  • delta i profesjonelt samarbeid og utviklingsarbeid
  • initiere og gjennomføre utviklingsarbeid i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisskolen
  • identifisere, håndtere og forebygge brudd på normer
  • ha vist evne til møte presis til møter, arrangementer og veiledning og til å overholde fraværsreglement (se veiledninger praksis)

Mål

DELEMNE A PEDAGOGIKK 2 (15 stp)
Emnet skal gi studentene en bred innføring i pedagogikk. Det betyr at studentene skal gjøres kjent med pedagogiske grunnlagsspørsmål, pedagogiske begreper og pedagogikkens relevans og betydning for undervisningsplanlegging og gjennomføring. I tillegg er pedagogikkfaget viktig for studentenes profesjonsforståelse og profesjonsutøvelse.
 
Emnet har en tematisk oppbygning. Det betyr at de overordnende målsetningene for faget, som beskrevet over, reflekteres gjennom bestemte temaer. Disse temaene er klasseledelse, tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter, vurdering, samt forholdet mellom demokrati og utdanning.
MÅL: 
Studenten skal etter fullført emne:
  • ha god kunnskap om pedagogiske grunnlagsspørsmål
  • ha god kunnskap om pedagogiske begreper
  • kunne vurdere pedagogikkens relevans og betydning for planlegging og gjennomføring av undervisning
  • ha god profesjonsforståelse og kunne anvende denne i praksis
  • kunne anvende pedagogisk teori om klasseledelse i praksis
  • ha god kunnskap om de grunnleggende ferdighetene og inkludere dem i undervisningsopplegg
  • kunne anvende pedagogisk teori om tilpasset opplæring i praksis
  • kunne anvende pedagogisk teori om vurdering i praksis
  • ha god kunnskap om forholdet mellom demokrati og utdanning

DELEMNE B SAMFUNNSFAGSDIDAKTIKK (15 stp)
Emnet skal gi studentene bred innføring i samfunnsfagdidaktikkens hva, hvordan og hvorfor. Det betyr at studentene skal få innsikt i hva som er samfunnsfaglig kunnskap og kunnskap om samfunnsfagenes begrunnelse som skolefag. De skal videre kunne vurdere samfunnsfagenes målsetninger og idealer og få god kunnskap om hvordan ulike måter å organisere, fremstille og arbeide med samfunnskunnskap kan bidra til å fremme faglige målsetninger og idealer. Emnet har en tematisk oppbygning. Det betyr at de overordnende målsetningene for faget, som beskrevet over, reflekteres gjennom bestemte temaer. Disse temaene er: klasseledelse, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, vurdering og forholdet mellom demokrati og utdanning.
MÅL:
Studenten skal etter fullført emne:

  • kjenne til samfunnsfagenes begrunnelser som skolefag, og kunne vurdere samfunnsfagets målsetninger og idealer
  • ha innsikt i hva som er viktig samfunnsfaglig kunnskap
  • kjenne til og kunne kritisk vurdere hvordan ulike måter å organisere, fremstille og arbeide med samfunnskunnskap kan bidra til å fremme faglige målsetninger og idealer
  • ha god kunnskap om og kunne anvende didaktisk teori om klasseledelse
  • ha god kunnskap om grunnleggende ferdigheter og hvordan disse kan oppøves innenfor samfunnsfagene
  • ha god kunnskap om og kunne anvende didaktisk teori om tilpasset opplæring
  • ha god kunnskap om og kunne anvende didaktisk teori om vurdering
  • ha god kunnskap om og kunne anvende didaktisk teori om forholdet mellom demokrati og utdanning

DELEMNE C PRAKSIS 30 DAGER
Emnet består av 30 dagers praksis i skolen. Emnet gir kunnskap om skolen som institusjon, aktuelle planer for undervisning og relasjoner mellom elever og elever/lærere. Studenten får en innføring i hva det vil si å være lærer og får ferdigheter i undervisningsplanlegging og evaluering. Refleksjoner over egen og andres praksis inngår i emnet.
MÅL: 
Studenten skal etter fullført emne:

  • kjenne til skolens formål og regelverk, samt Lærerprofesjonens etiske plattform
  • ha god kunnskap om lærerens plikter og rettigheter
  • kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid ved praksisskolen
  • kunne tilpasse undervisning etter gjeldende læreplaner og lovverk
  • vise gode ferdigheter i klasseledelse
  • kunne legge til rette for gode relasjoner mellom elever og mellom elever og lærere
  • kunne reflektere over egen og andres praksis ved hjelp av relevant teori og forskning
  • kunne reflektere etisk over lærerens rolle
  • ha god kunnskap om hva tilpasset opplæring er
  • kunne planlegge og gjennomføre undervisning som er tilpasset den enkelte elev
  • ha god kunnskap om ulike vurderingsformer og kunne reflektere over sammenhengen mellom vurdering og læringsutbytte
  • ha vist evne til møte presis til møter, arrangementer og veiledning og til å overholdefraværsreglement (se veiledninger praksis)

Merknad til litteraturlisten

Det er ikke knyttet spesifikk litteratur til Delemne C Praksis 30 dager. Emnet er en del av profesjonsfaget og det gis undervisning i aktuell teori i delemnene A og B.

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR
  • Frøyland, M. (2010). Mange erfaringer i mange rom: Variert undervisning i klasserom, museum og naturen. Oslo: Abstrakt forl. Bibliotek
  • Greene, R. W. (2011). Utenfor: Elever med atferdsutfordringer. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Bibliotek
  • Hovdenak, S. S. & Stray, J. H. (2015). Hva skjer med skolen?: En kunnskapssosiologisk analyse av norsk utdanningspolitikk fra 1990-tallet og frem til i dag. Bergen: Fagbokforl. Bibliotek
  • Stray, J. H. & Wittek, L. (Red.) (2014). Pedagogikk: En grunnbok (Del 3, 4 og 5). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. Bibliotek
  • Uthus, M. (Red.) (2017). Elevenes psykiske helse i skolen: Utdanning til å mestre egne liv (s. 17-200). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek

DELEMNE B LITTERATUR

  • Englund, T. (2006). Deliberative communication: A pragmatist proposal. Journal of curriculum studies, 38(5), s. 503-520. Bibliotek (Kompendium).
  • Fjørtoft, H. (2016). Effektiv planlegging og vurdering: Læring med mål og kriterier i skolen (2. utg.). Bergen: Fagbokfolaget. Bibliotek
  • Gereluk, D. (2012). Education, extremism and terrorism: What should be taught in citizenship education and why. London: Continuum. Bibliotek
  • Gilstrap, R. (1991). Writing for the social studies. I J. P. Shaver (Red.), Handbook of research on social studies, teaching and learning (s. 578-586). New York: Macmillan. Bibliotek (Kompendium)
  • Gutierres, K. & Rhymes, B. (1995). Script, counterscript and underlife in the classroom: James Brown v Board of Education. Harvard educational review, 65(3), s. 445-471. Bibliotek (Kompendium).
  • Habermas, J. (1995). Tre normative demokratimodeller. I E. O. Eriksen (Red.), Deliberativ politikk: Demokrati i teori og praksis. Oslo: Tano. Bibliotek (Kompendium)
  • Hellesnes, J. (1992). Ein utdana mann og eit dana menneske. I E. L. Dale (Red.), Pedagogisk filosofi (s. 79-103). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Bibliotek (Kompendium)
  • Koselleck, R. (1997). The temporalisation of concepts. Finnish Yearbook of Political Thought, 1, s. 16-24. Bibliotek. Hentet fra jyx.jyu.fi
  • Krejsler, J. (2001). At undervise gennem selvbestemelse: Om lærerens praksis i spændingsfeltet mellem social ingeniørkunst og sand dialog. I T. Kvernbekk (Red.), Pedagogikk og lærerprofesjonalitet (s. 49-65). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Lenz, C. (2011). Konstruksjonen av den andre - teoretiske og historiske perspektiver. I V. Moe & Ø. Kopperud (Red.), Forestillinger om jøder: Aspekter ved konstruksjonen av en minoritet 1814-1940 (s. 9-33). Oslo: Unipub. Bibliotek (Kompendium)
  • Ljunggren, C. (2010). Agnostic recognition in education: On Arendt's qualifications of political and moral meaning. Studies in philosophy and education, 29, s. 19-33. Bibliotek (Kompendium).
  • Midtbøen, A., Orupabo, J. & Røthing, Å. (2014). Etniske og religiøse minoriteter i læremidler: Lærer- og elevperspektiver (s. 23-78). Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Bibliotek
  • Mouffe, C. (1999). Deliberative democracy or agonistic pluralism?. Social Research, 66(3), s. 745-758. Bibliotek (Kompendium).
  • NOU 2015:8, . (2015). Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning.. Hentet fra nettsteder.regjeringen.no
  • Osler, A. & Lybaek, L. (2014). Educating "the new Norwegian we": An examination of national and cosmopolitan education policy discourses in the context of extremism amd Islamophobia. Oxford review of education, 40(5), s. 543-566. Bibliotek (Kompendium).
  • Pappas, G. F. (2012). What would John Dewey say about deliberative democracy and democratic experimentalism?. Contemporary Pragmatism, 9(2), s. 57-74. Bibliotek (Kompendium).
  • Shor, I. & Freire, P. (1987). What is the dialogical method of teaching?. Journal of Education, 169(3), s. 11-31. Bibliotek (Kompendium).
  • Skjervheim, H. (1992). Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi. I E. L. Dale (Red.), Pedagogisk filosofi (s. 65-78). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Bibliotek (Kompendium)
  • Stray, J. H. & Sætra, E. (2015). Samfunnsfagets demokratioppdrag i fremtidens skole: En undersøkelse av samfunnsfaglæreres opplevelse av fagets rammebetingelser og Ludvigsen-utvalgets utredninger. Norsk pedagogisk tidsskrift, 99(6), s. 460-471. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • Westheimer, J. & Kahne, J. (2004). What kind of citizen?: The politics of educating for democracy. American educational research journal, 41(2), s. 237-269. Bibliotek (Kompendium).

LITTERATUR

  • Angell, S. I. (2016). Grunnlovsjubileet som oppsedingsprosjekt. Nytt norsk tidsskrift, 33(1-2), s. 97-110. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • Bailin, S., Case. R., Coombs, J. & Daniels, L. (1999). Conceptualizing critical thinking. Journal of curriculum studies, 31(3), s. 285-302. Bibliotek.
  • Bailin, S., Case. R., Coombs, J. & Daniels, L. (1999). Common misconceptions of critical thinking. Journal of curriculum studies, 31(3), s. 269-283. Bibliotek.
  • Bandura, A. (2002). Selective Moral Disengagement in the Exercise of Moral Agency. Journal of moral education, 31(2), s. 101-119. Hentet fra citeseerx.ist.psu.edu
  • Børhaug, K. (2005). Hvorfor samfunnsfag?. I K. Børhaug, A.-B. Fenner & L. Aase (Red.), Fagenes begrunnelser: Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv (s. 171-183). Bergen: Fagbokforl. Bibliotek
  • Børhaug, K. (2014). Selective Critical Thinking: A Textbook Analysis of Education for Critical Thinking in Norwegian Social Studies. Policy Futures in Education, 12(3), s. 431-444. Hentet fra journals.sagepub.com
  • Case, R. (2015). Putting Bloom's taxonomy to rest. I W. C. Parker (Red.), Social studies today: Research and practice (2. utg., s. 73-82). Routledge, Taylor & Francis Group. Bibliotek
  • Ljunggren, C. (2014). Citizenship Education and National Identity: Teaching Ambivalence. Policy Futures in Education, 12(1), s. 34-47. Hentet fra journals.sagepub.com
  • Stray, J. H. (2011). Demokrati på timeplanen (s. 73-149). Bergen: Fagbokforl. Bibliotek
  • Stray, J. H. & Sætra, E. (2016). Dialog og demokratisering: Overveielser omkring læreres rolle i dialoger som omhandler kontroversielle politiske og religiøse spørsmål. Nordic Studies in Education, 36(4), s. 279-294. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • Svenkerud, S., Klette, K. & Hertzberg, F. (2012). Opplæring i muntlige ferdigheter. Nordic studies in education, 32, s. 35-49. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no

> PDF-versjon for utskrift