I emnekatalogen finner du detaljert informasjon om det enkelte emne som inngår i ditt studieprogram eller fag.

NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

Tilbake til emnekatalogens forside...

KRLE1020: Bibelen og kristen livstolkning

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiepoengreduksjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Mål | Litteratur 

Emneansvarlig:Ann Midttun (Ann.Midttun@mf.no)
Studiepoeng:15
Undervisningsstart:Vår
Studieprogramtilhørighet:Videreutdanning bachelornivå - KRLE (Religion, livssyn og etikk)
Avdelingstilhørighet:Avdelingsråd for religion og pedagogikk
Tillatte hj.midler ved eksamen:Liste j

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamensdato / innleveringsdatoTrekkfrist
Skriftlig eksamen2018-06-01 1. juni 20182018-05-01 1. mai 2018
Starttidspunkt:10:00
Varighet:4 timer
Kunngjøringsdato:22. juni 2018

Generell informasjon

KRLE1020: Bibelen og kristen livstolkning er et videreutdanningsemne på bachelornivå. Undervisningen finner sted på lørdager. Emnet består av tre delemner: A. Bibelen (6 stp), B. Kristendommens historie (5 stp) og C. Kristen livstolkning (4 stp). KRLE1020 (15 stp) i kombinasjon med KRLE1010 (15 stp) gir en grunnleggende innføring i sentrale emner KRLE-faget.
Delemne A Bibelen (6 stp) skal gi oversikt over innholdet i Bibelen. Det skal gi kjennskap til hvordan Bibelen er blitt til og kunnskap om utvalgte skrifter/tekster og deres innhold og historiske kontekst. Studentene skal få kjennskap til elementær tekstteori og spørsmål knyttet til tolkning av bibeltekster, og evne til å gjennomføre en historisk orientert analyse av et utvalg bibeltekster. Delemnet skal også gi kjennskap til bibelteksters virkningshistorie i kirkelig tradisjon og i allmennkulturen, og evne til å reflektere over bruk av bibeltekster i skolens religionsundervisning.
I delemne B Kristendommens historie (5 stp) skal studentene arbeide med den kristne kirkes opprinnelse og første århundrer, og kristendommens videre historie i Europa frem til 1700-tallet,. Studiet fremstiller og drøfter viktige utviklingslinjer i kristendommens historie, både når det gjelder teologi, kirkens institusjoner og ulike former for trosuttrykk (diakoni, misjon, fromhetsliv, liturgi, salmer, kunst/arkitektur). Kristendommens historie sees ikke isolert fra, men i sammenheng med det samfunnet kirken til enhver tid er en del av. 
Delemne C Kristen livstolkning (4 stp) skal gi en oversikt over sentrale temaer innenfor kristen troslære og etikk. Studiet gir kunnskap om kristen tro og etikk som livstolkning og drøfter forholdet mellom kristendom og andre religioner og livssyn. Sentralt i delemnet står studiet av en luthersk kristendomsforståelse, men de dogmatiske temaene behandles også ut fra et bredere økumenisk perspektiv. I delemnet inngår arbeid med de oldkirkelige trosbekjennelsene og Luthers lille katekisme.

Studiepoengreduksjon

KRLE1020 overlapper med emner på det ordinære årsstudiet i kristendom/KRLE ved MF. Studenter som ønsker å melde overgang fra deltid til heltid, må ta kontakt med studieveileder

Studiekrav

  • Delta i formell evaluering av studiet og læringsmiljøet i Fronter, dersom studiet er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semesteret.

Avsluttende vurdering

Emnet KRLE1020 har skriftlig eksamen (4 timer) som eksamensform. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av eksamen.
Hjelpemidler: Ved skriftlig eksamen anvendes hjelpemidlene beskrevet i Tillegg 1, Liste J.
Læringsutbytte etter fullført emne

Læringsutbytte etter fullført emne

DELEMNE A. BIBELEN (6 STP)
Kunnskap
Studenten har
  • oversikt over Bibelen som en helhet og ulike skriftgrupper i Bibelen
  • kjennskap til GTs og NTs teksthistorie og kanonhistorie og nyere norske bibeloversettelser
  • kjennskap til spørsmål knyttet til Bibelen som hellig skrift innen kristendommen
  • kjennskap til spor av Bibelen i allmennkulturen
  • kjennskap til teori om lesing av tekster
  • kjennskap til ulike metoder i arbeid med bibeltekster
  • god kunnskap om 1. Mosebok og 2. Mosebok og sentral tematikk i disse skriftene
  • kjennskap til Salmenes bok
  • kjennskap til profetlitteraturen og Amosboken
  • kjennskap til hovedlinjene Israels historie og til spørsmål knyttet til forholdet mellom tekst og historie
  • kjennskap til GT-teksters virkningshistorie i senere bibellitteratur og i vestlig teologi og allmennkultur
  • kjennskap til Abraham-fortellingen i jødisk, kristen og muslimsk tradisjon
  • god kunnskap om de synoptiske evangelienes tilblivelse og sjanger
  • kjennskap til hovedtrekk i Jesu liv og virke ifølge evangeliene, og til spørsmålet om evangeliene som kilder til den historiske Jesus
  • kjennskap til nytestamentlig tidshistorie
  • god kunnskap om Matteusevangeliet og viktig fortellingsstoff og sentral teologisk tematikk i dette skriftet
  • kjennskap til NTs brevlitteratur, hovedlinjer i paulinsk teologi og brevet til filipperne
  • kjennskap til NT-teksters virkningshistorie i vestlig teologi og allmennkultur
 
Ferdigheter
Studenten kan
  • reflektere over Bibelen som en helhet og forholdet mellom GT og NT
  • reflektere over spørsmål knyttet til forståelsen av Bibelen som hellig skrift i kristendommen
  • reflektere over bruk av bibeltekster i undervisning i skolen
  • gjennomføre en historisk orientert analyse av følgende bibeltekster: 1 Mos 1,1-2,3; 12,1-9; 2 Mos 3,1-15; 20,1-17 og Am 5,1-17. Anbefalt mal: Arbeidsskjema. Til bruk ved historisk orientert analyse av bibeltekster (se litteraturlisten)
 
  • gjennomføre en historisk orientert analyse av følgende bibeltekster: Matt 3,13-17; 6,7-15; 9,1-8 og 16,13-23. Anbefalt mal: Arbeidsskjema. Til bruk ved historisk orientert analyse av bibeltekster (se litteraturlisten)
 
DELEMNE B. KRISTENDOMMENS HISTORIE (5 STP)
Kunnskap
Studenten har
 
  • kjennskap til kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning gjennom tidene
  • kjennskap til viktige utviklingslinjer i kristendommen i Europa i antikken, middelalderen og tidlig nytid
  • kjennskap til hovedtrekk i kirkens organisering, ledelse og forhold til øvrigheten i disse periodene
  • kjennskap til hovedtrekk i kirkens teologi, sakramenter, klosterliv og fromhetsliv i disse periodene
  • kjennskap til hovedtrekk i kirkens arkitektur og kunst i disse periodene
 
Ferdigheter
Studenten kan
  • redegjøre for og drøfte et historisk forløp
 
DELEMNE C. KRISTEN LIVSTOLKNING (4 stp)
Kunnskap
Studenten har
  • kjennskap til kristen tro og etikk som livstolkning med utgangspunkt i den apostoliske trosbekjennelse, den nikenske trosbekjennelse og Luthers lille katekisme
  • kunnskap om sentrale tema i kristen troslære og etikk
  • kjennskap til sentrale kristne høytider
  • god kunnskap om det kristne gudsbildet og kristen skapelsesteologi
  • god kunnskap om grunnlaget for kristen etikk og dens forhold til andre former for etikk
  • god kunnskap om menneskesyn som et grunnlagsspørsmål i kristen etikk
 
Ferdigheter
Studenten kan
  • sammenlikne det kristne gudsbildet og menneskesynet med gudsbildet og menneskesyn i andre religiøse tradisjoner
  • gjennomføre etiske resonnement på konkrete etiske tema knyttet til kristent menneskesyn og menneskeverd
  • reflektere over arkitektur og kirkerommets inventar/utsmykning som uttrykk for kristen livstolkning

Mål

DELEMNE A. BIBELEN (6 STP)
Delemne A. Bibelen skal gi oversikt over innholdet i Bibelen. Det skal gi kjennskap til hvordan Bibelen er blitt til og kunnskap om utvalgte skrifter/tekster og deres innhold og historiske kontekst. Studentene skal få kjennskap til elementær tekstteori og innsikt i spørsmål knyttet til tolkning av bibeltekster. Delemnet skal også gi kjennskap til bibelteksters virkningshistorie i kirkelig tradisjon og kunst, og evne til å reflektere over bruk av bibeltekster i skolens religionsundervisning.
 
Fellesstoff:
Studenten skal etter fullført emne ha:
  • oversikt over Bibelen som en helhet og ulike skriftgrupper i Bibelen
  • kjennskap til GTs og NTs teksthistorie og kanonhistorie og nyere norske bibeloversettelser
  • kjennskap til spørsmål knyttet til Bibelen som hellig skrift innen kristendommen
  • kjennskap til teori om lesing av tekster
  • kjennskap til ulike metoder i arbeid med bibeltekster, og evne til historisk orientert analyse av et utvalg tekster
  • evne til å reflektere over bruk av bibelstoff i lærebøker og undervisning i skolen
Det gamle testamentet:
Studenten skal etter fullført emne ha:
  • god kunnskap om 1. Mosebok og 2. Mosebok og sentral tematikk i disse skriftene
  • evne til analyse av 1 Mos 1,1-2,3; 12,1-9; 2 Mos 3,1-15 og 20,1-17
  • kjennskap til Salmenes bok
  • kjennskap til profetlitteraturen og Jesajaboken
  • kjennskap til hovedlinjene Israels historie og til spørsmål knyttet til forholdet mellom tekst og historie
  • kjennskap til GT-teksters virkningshistorie i senere bibellitteratur og i vestlig teologi og kunst
  • kjennskap til Abraham-fortellingen i jødisk, kristen og muslimsk tradisjon
Det nye testamentet:
  • studenten skal etter fullført emne ha:
  • god kunnskap om de synoptiske evangelienes tilblivelse og sjanger
  • kjennskap til hovedtrekk i Jesu liv og virke ifølge evangeliene, og til spørsmålet om evangeliene som kilder til den historiske Jesus
  • kjennskap til nytestamentlig tidshistorie
  • god kunnskap om Matteusevangeliet og viktig fortellingsstoff og sentral teologisk tematikk i dette skriftet
  • evne til analyse av Matt 3,13-17; 6,7-15; 9,1-8; 16,13-23
  • kjennskap til NTs brevlitteratur, hovedlinjer i paulinsk teologi og brevet til filipperne
  • kjennskap til NT-teksters virkningshistorie i vestlig teologi og kunst

DELEMNE B. KRISTENDOMMENS HISTORIE (5 STP)
En kan ikke forstå det historiske grunnlaget for kristendommen bare gjennom arbeid med Bibelen. Kristendommen er formet og formidlet gjennom en lang og mangfoldig tradisjon. Studentene skal arbeide med kristendommens historie med hovedvekt på religiøst liv og religiøse uttrykk i ulike tidsepoker.
Studenten skal etter fullført emne ha:

  • kjennskap til kirkens historie i oldtiden, middelalderen og reformasjonstiden
  • kjennskap til hvordan tro og fromhet i disse periodene kommer til uttrykk i kunst, musikk og arkitektur - kjennskap til monastisk kultur og helgentradisjoner
 
 

DELEMNE C. KRISTEN LIVSTOLKNING (4 stp)
I dette delemnet blir det lagt vekt på et systematisk studium av kristen tro og etikk i dag. Studiet skal gi oversikt over kristen tro og etikk som livstolkning, og drøfte kristen tro og etikk i forhold til aktuelle livsspørsmål og i forhold til andre former for tro og etikk. Som utgangspunkt skal studentene få kjennskap til luthersk kristendomsforståelse og kjenne innholdet i den apostoliske og den nikenske trosbekjennelsen og i Luthers lille katekisme. Studentene skal også arbeide med nyere salmediktning som uttrykk for kristen livstolkning.
Studenten skal etter fullført emne ha:

  • kjennskap til kristen tro og etikk som livstolkning med utgangspunkt i den apostoliske trosbekjennelse, den nikenske trosbekjennelse og Luthers lille katekisme
  • kunnskap om sentrale tema i den kristne troslæren
  • god kunnskap om gudsbilde og skapelsesteologi
  • evne til å sammenlikne det kristne gudsbildet og menneskesynet med andre religiøse tradisjoner
  • kjennskap til sentrale kristne høytider
  • god kunnskap om grunnlaget for kristen etikk og dens forhold til andre former for etikk
  • god kunnskap om menneskesyn som et grunnlagsspørsmål i kristen etikk
  • evne til å gjennomføre etiske resonnement på konkrete etiske tema knyttet til menneskesyn og menneskeverd
  • evne til å bruke tekster, bilder, arkitektur og musikk i undervisningen om kristendom

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR
  • (2011). Bibelen: Den hellige skrift: Det gamle og Det nye testamente (se emnebeskrivelsen). [Oslo]: Bibelselskapet. Bibliotek
  • (1997). Arbeidsskjema: Til bruk ved historisk orientert analyse av bibeltekster. Oslo: Menighetsfakultetet. (Se Fronter)
  • Afset, B. (2009). Bibelkunnskap og bibelbruk i RLE-faget. I B. Løvlie, R. Meier & A. Redse (Red.), Danning, identitet og dialog: Festskrift til Jan Ove Ulstein og Per Magne Aadnanes (nr. nr 9, s. 183-203). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Aschim, A. (2011). Bibelen -kristendommens hellige skrift. I J. Braarvig & Å. Justnes (Red.), Hellige skrifter i verdensreligionene (s. 58-86). Kristiansand: Høyskoleforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Berge, K. & Stordalen, T. (2003). M. Kartveit (Red.), Det Gamle testamentet: Analyse av tekstar i utval (3. utg., s. 25-49, 50-68, 73-77, 83-96, 159-182, 200-225). Oslo: Samlaget. Bibliotek
  • Breidlid, H. & Nicolaisen, T. (2011). I begynnelsen var fortellingen (2. utg., s. 330-338). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Hauge, E. H. & Saxegaard, K. M. (2012). Fortell dine barn: Bibelkunnskap for trosopplærere (s. 53-71). [Oslo]: Verbum. Bibliotek (Kompendium)
  • Hvalvik, R. Hovedtrekk i Matteusevangeliet: Utvalgte tema og tekstavsnitt. (s. 3-38). (Se Fronter)
  • Hvalvik, R. & Stordalen, T. (1999). Den store fortellingen: Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning (s. 69-92, 107-118, 138-143, 161, 176-200, 211-222, 264-281, 315-319, 428-443). Oslo: Det norske bibelselskap. Bibliotek
  • Kartveit, M. (Red.) (2003). Det Gamle testamentet: Analyse av tekstar i utval (3. utg., s. 236-247). Oslo: Samlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Kjørven, O. K. & Lindboe, I. M. (2005). Det nye testamente: En innføring i utvalgte tekster (s. 20-44). Bergen: Fagbokforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Kvalbein, H. (1998 (1989 eller senere opptrykk)). Fortolkning til Matteusevangeliet (Vol. 1 og 2, B. 1: 102-108, 164-179, 212-213, 233-236 og B. 2: 63-75). Oslo: Luther. Bibliotek (Kompendium)
  • Smith-Gahrsen, C. & Vegge, T. (2000). Innføring i boka om Evas ætt: Bibelkunnskap (2. utg., s. 31-58). Kristiansand: Høyskoleforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Sødal, H. K. (2014). Kristen tro og tradisjon i barnehagen (5. utg., s. 245-254). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Tveito, H. B. S. Om historisk orientert analyse av bibeltekster. (Se Fronter)

DELEMNE B LITTERATUR

  • Danbolt, G. & Kjerschow, M. (1996). Billedspor: Kunst- og kulturhistorie (Vol. 1, s. 90-99, 114-159, 174-183). Vollen: Tell. Bibliotek
  • Rasmussen, T. & Thomassen, E. (2002). Kristendommen: En historisk innføring (2. utg., s. 60-306). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek

DELEMNE C LITTERATUR

  • Kirkeårets tider. Hentet 2015-11-23 fra www.gammel.kirken.no
  • Andersen, H. A. (2000). Alter og alterbilde som kunst og bibeltolkning. I R. B. Eggen & O. Hognestad (Red.), Tempel og katedral: Kunst og arkitektur som gudstroens speilbilde (s. 119-162). Trondheim: Tapir. Bibliotek (Kompendium)
  • Berentsen, J.-M. (2004). Kristendommen og religionene. I J.-M. Berentsen, T. Engelsviken & K. Jørgensen (Red.), Missiologi i dag (2. utg., s. 220-241). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Brunvoll, A. (Red.) (1972). Luthers lille katekisme. I Den Norske kirkes bekjennelsesskrifter: Ny oversettelse med innledning og noter (17-25, 98-148 (Finnes også i "Konkordieboken")). Oslo: Lunde. Bibliotek
  • Danbolt, G. (2000). Det kristne bildet: Tre faser i utviklingen av den kristne kirkeutsmykning. I R. B. Eggen & O. Hognestad (Red.), Tempel og katedral: Kunst og arkitektur som gudstroens speilbilde (s. 57-88). Trondheim: Tapir. Bibliotek (Kompendium)
  • Hegstad, H. (2015). Gud, verden og håpet: Innføring i kristen dogmatikk (s. 69-108). Oslo: Luther forlag. Bibliotek (Kompendium)
  • Heiene, G. & Thorbjørnsen, S. O. (2011). Kristen etikk: En innføring (s. 21-39, 46-58, 101-132). Oslo: Universitetsforlaget. Bibliotek
  • Molland, V. (1969). Helg og høytid i hjemmet (s. 43-47, 94-110). Oslo: Land og Kirke. (Kompendium)
  • Rian, D. (1999). Verdensreligioner i undervisningen (s. 78-89, 102-110, 168-175). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Sødal, H. K. (Red.) (2009). Tro og tradisjon (2. utg., s. 164-272). Kristiansand: Høyskoleforl. Bibliotek

> PDF-versjon for utskrift