I emnekatalogen finner du detaljert informasjon om det enkelte emne som inngår i ditt studieprogram eller fag.

NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

Tilbake til emnekatalogens forside...

DIA5130: Etikk og verdier

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Mål | Litteratur 

Emneansvarlig:Tron Fagermoen (Tron.Fagermoen@mf.no)
Studiepoeng:10
Undervisningsstart:Vår
Studieprogramtilhørighet:2-årige masterprogrammer - Diakoni
Avdelingstilhørighet:Avdelingsråd for religion og samfunn

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamensdato / innleveringsdatoTrekkfrist
Individuell skriftlig oppgave2018-06-08 8. juni 20182018-05-01 1. mai 2018
Innleveringsfrist:12:00
Kunngjøringsdato:29. juni 2018

Generell informasjon

Emnet består av to delemner som til sammen vil gi hjelp til å reflektere over etiske utfordringer og verdivalg i diakonal praksis. Det første delemnet (Etikk, dømmekraft og diakoni) legger vekt på at etisk teori og personlig dømmekraft er viktig i utøvelsen av diakonal praksis. Det andre delemnet (Verdier og relasjoner i profesjonell praksis) er et felles profilemne for alle studieprogram på masternivå ved VID vitenskapelige høgskole. Det legger vekt på å utvikle et kritisk analytisk og et konstruktivt perspektiv på egen yrkespraksis.

Studiekrav

For å få avsluttende vurdering må studenten:
  • få godkjent frammøte i undervisningen (60%),
  • få godkjent en skriftlig individuell oppgave (2000 ord) knyttet til delemne B, levert innen en fastsatt frist,
  • delta i evaluering av studietilbudet dersom dette skal evalueres i det aktuelle semesteret.
 
Studenter som ikke får godkjent studiekravene, vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov).

Avsluttende vurdering

Emnet DIA5130 har individuell skriftlig oppgave (2500 - 3500 ord) som vurderingsform. Oppgaven er knyttet til delemne A. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av oppgaven. For å få avsluttende vurdering må studenten innen fastsatte frister ha oppfylt studiekravene.

Mål

DELEMNE A: ETIKK, DØMMEKRAFT OG DIAKONI (5 studiepoeng)
Delemnet bygger på erkjennelsen av at diakonal praksis i stor grad handler om evne til å treffe valg basert på personlig skjønn. Det vil fokusere hvordan fagpersoners dømmekraft, i vurdering av situasjoner, kontekst, involverte personer, prinsipper og konsekvenser, påvirker oppfatningen av troverdighet i yrkesutøvelsen.
Studiet av ulike etiske teorier skal gi innsikt i forskjellige innfallsvinkler til forståelse av den gode handling. Kjennskap til personalistiske, konsekvensialistiske og regelorienterte teorier, samt dydsetiske innfallsvinkler skal hjelpe studenten til en dypere innsikt i hvordan verdier og normer kommer til uttrykk i praksis og i organisasjoners beslutningsprosesser.
Studenten vil måtte involvere seg i konkretiseringer av praktiske valgsituasjoner, og hvordan disse kan belyses via etisk teori. Dessuten vil emnet inneholde trening i etisk argumentasjon og refleksjon. Et overordnet perspektiv vil være hvordan etikken kan belyse og bidra til verdibasert diakonal praksis
 
Mål og innhold:
Studentene skal etter fullført emne ha:
 
  • kunnskap om sentrale etiske teorier og etisk argumentasjon i samtidskontekstuelt lys
  • evne til å presisere etiske dilemmaer i ulike diakonale praksissituasjoner, identifisere sentrale verdier, og reflektere over relevante handlingsalternativer
  • evne til å anvende selvstendig etisk dømmekraft og moralsk skjønn i møte med etiske problemer og dilemmaer
 
Arbeidsform: Forelesninger og praktisk trening i anvendelse av etisk refleksjon i refleksjonsgrupper.

DELEMNE B: VERDIER OG RELASJONER I PROFESJONELL PRAKSIS (5 studiepoeng)
Delemnet gir innføring i hvordan verdier og relasjoner spiller en rolle for den enkeltes profesjonelle praksis. Som profesjonsutøver får man del i kulturelt og sosialt utviklede fagteorier, virkelighetsoppfatninger og praksisformer. All profesjonell praksis uttrykker verdibaserte diskurser om makt og avmakt, rett og galt, rettferdig og urettferdig. Profilemnet søker å sette begrepene «verdier», «relasjoner» og «profesjonell praksis» inn i gjeldende kultur- og samfunnsdiskurser, og å oppøve et kritisk analytisk blikk på aktuell profesjonell praksis.
 

  • Med verdier forstås begreper som angir hva som er godt, riktig og rettferdig. Verdier angir mål, ideal og prioriteringer for individet, for faget og i samfunnet, og gir direkte eller indirekte føringer for handlingsvalg og holdninger.
  • Det betydningsfulle ved relasjoner i denne sammenheng gis ut fra en forståelse av at faglige idealer, kunnskap, ferdigheter og erkjennelse, også av verdier, utvikles i relasjonelt samspill innenfor rammene av ulike kontekster. Denne relasjons- og kontekstbestemte fagutviklingen uttrykkes i den profesjonelles relasjon til brukere i hjelperrollen, så vel som innenfor profesjonsfelleskapet.
  • Med profesjonell praksis forstås kvaliteter ved profesjonsutdannedes holdninger og handlinger som er i overensstemmelse med yrkesetiske og fagspesifikke etiske normer og verdier utviklet gjennom profesjoners språk og kultur.
 
All erkjennelse oppstår i en kontekst av ideer, erfaringer og interesser i det sosiale rommet. I vår institusjonelle sammenheng vil vi framheve betydningen av livssyn, etikk og diakoni som vesentlige perspektiver. Emnet er et profilemne for samtlige studieprogram på masternivå ved Høgskolen, der alle har samme emnebeskrivelse. Emnet tar sikte på å gi et grunnlag for kritisk og konstruktiv oppmerksomhet knyttet til profesjonell praksisutøvelse.
 
Mål og innhold
Studenten skal etter fullført delemne ha:
  • evne til å identifisere og kritisk reflektere over verdier i ulike praksisdiskurser
  • evne til å analysere hvordan relasjonelle og kontekstuelle forhold påvirker profesjonell praksisutøvelse
  • evne til å identifisere og analysere verdikonflikter, maktforhold og egne forforståelser i relasjonen til brukere og andre samspillspartnere
  • unnskap om den diakonale tradisjon som Høgskolen står i
  • evne til å lede etiske refleksjonsprosesser knyttet til dilemmaer og problemer i profesjonell praksis
 
Til litteraturliste delemne B:
Du finner kompendielitteraturen i itslearning på VID vitenskapelige høgskole.

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR
  • Almås, G., Heiene, G. & Hovland, K. H. (Red.) (2013). Sett undertrykte fri!: Den norske kirkes engasjement for menneskerettighetene. Oslo: Mellomkirkelig råd.. Hentet fra www.gammel.kirken.no
  • Aristoteles & Eriksen, T. B. (1999). Den nikomakiske etikk (XIII-XXIV). Oslo: Bokklubben dagens bøker. Bibliotek (Kompendium)
  • Christoffersen, S. A. (2012). Handling og dømmekraft: Etikk og menneskesyn i lys av en kristen kulturarv (2. utg., s. 92-97). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Community of Protestant Churches in Europe, . (2011). A Time to live, and a time to die. An aid to orientation of the CPCE Council on death ? hastening decisions and caring for the dying. Hentet fra leuenberg.eu
  • Eide, S. B. & Skorstad, B. (2013). Etikk: Til refleksjon og handling i sosialt arbeid (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek
  • Fretheim, K. (2008). Empiri og diskursanalyse: Relevant for teologisk etikk?. Tidsskrift for teologi og kirke, 79(3/4), s. 268-284. Bibliotek. Hentet 2015-01-20 fra www.idunn.no
  • Henriksen, J.-O. & Schmidt, U. (2010). Religion, etikk og moral: Nye sammenhenger. I P. K. Botvar & U. Schmidt (Red.), Religion i dagens Norge: Mellom sekularisering og sakralisering (s. 132-148). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • MacIntyre, A. (1998). Dydene, livets enhet og tradisjon. I A. J. Vetlesen (Red.), Dydsetikk (s. 22-46). Oslo: Humanist forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Machiavelli, N. (1998). Fyrsten (s. 47-48). Oslo: Grøndahl Dreyer. Bibliotek (Kompendium)
  • Rawls, J. (1999). A theory of justice (Rev. utg., s. 118-123). Oxford: Oxford University Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Schmidt, U. (2011). Mennesket: Avhengig og fritt: Menneskesyn i en luthersk tradisjon. I S. Dietrich, T. S. Dokka & H. Hegstad (Red.), Kirke nå: Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke (s. 169-189). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Syse, H. (2009). Religious ethics, Christianity, and War. Etikk i praksis = Nordic journal of applied ethics, 3(1), s. 49-58. Bibliotek (Kompendium).
  • Vetlesen, A. J. (1998). Dydsetikk i individualiseringens og globaliseringens tid. I A. J. Vetlesen (Red.), Dydsetikk (s. 151-208). Oslo: Humanist forl. Bibliotek (Kompendium)

DELEMNE B LITTERATUR

  • Aadland, E. (2010). Values in professional practice. Toward a critical reflective methodology. Journal of Business Ethics, 97, s. 461-472. Bibliotek. Hentet fra brage.bibsys.no
  • Aadland, E. (2009). Diakonale institusjoners identitet. I Einar Aadland (Red.), Kan institusjoner elske?: Samtidsessayer om diakonale virksomheter (s. 83-97). Oslo: Akribe. Bibliotek (Kompendium)
  • Aluwihare-Samaranayake, S. D. (2014). Representations, forbidden representations, and the unrepresentable: Creating visibility for mapping emancipatory and transformative nursing praxis. Advances in Nursing Science, 37(3), s. 258-270. Bibliotek.
  • Askeland, G. A. (2006). Kritisk reflekterende ? mer enn å reflektere og kritisere. Nordisk Sosialt Arbeid, 26(2), s. 123-134. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • Beaman, L. G. (2014). Deep equality as an alternative to accommodation and tolerance. Nordic journal of religion and society, 27(2), s. 89-111. Bibliotek (Kompendium).
  • Breievne, G. (2014). Lukt og lidelse: Fortolkning og håndtering av ubehagelig lukt i hjemmesykepleie (s. 154-171). Oslo: Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Bibliotek (Kompendium)
  • Christie, N. (2009). Små ord for store spørsmål (s. 9-20). Oslo: Universitetsforlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Dietrich, S. (2014). Reflections on core aspects of diaconal theory. I S. Dietrich (Red.), Diakonia as Christian social practice: An introduction (s. 13-27). Oxford: Regnum. Bibliotek (Kompendium)
  • Engebretsen, E. & Heggen, K. (Red.) (2012). Makt på nye måter (s. 13-47). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Fossestøl, B. (1998). Sosialarbeider i velferdsstaten - om betydningen av en praktisk orientert handlingsforståelse. I O. Eikeland & K. Fossestøl (Red.), Kunnskapsproduksjon i endring: Nye erfarings- og organisasjonsformer (nr. 4, s. 187-200). Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. Bibliotek (Kompendium)
  • Grimen, H. (2008). Profesjon og profesjonsmoral. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 144-160). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Holmgren, A. (2015). «Jeg er i tvivl» - Hvordan inddrager man kulturelle normer i supervision?. Fokus på familien, 12(03), s. 194-213. Bibliotek.
  • Iversen, L. L. (2014). Uenighetsfellesskap: Blikk på demokratisk samhandling (s. 114-137). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Kroken, R. (2006). Dersom moralsk ansvar omformes til teknisk ansvar. Nordisk Sosialt Arbeid, 26(2), s. 155-166. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • Nafstad, H. E. (2004). Mennesket - egoistisk ja, men også altruistisk. I H. E. Nafstad (Red.), Det Omsorgsfulle mennesket (s. 55-82). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Nyhan, B. (2006). Collective reflection for excellence in work organizations. I D. Boud, P. Cressey & P. Docherty (Red.), Productive reflection at work: Learning for changing organizations (s. 133-145). London: Routledge. Bibliotek (Kompendium)
  • Rogstad, J. & Solbrække, K. N. (2012). Velmenende likegyldighet: Konflikt og integrasjon i et flerkulturelt sykehus. Sosiologisk tidsskrift, 20(4), s. 315-337. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • Rugkåsa, M. (2008). Majoriteten som premissleverandør i "flerkulturelt" arbeid. I A. M. Otterstad (Red.), Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold: Fra utsikt til innsikt (s. 78-95). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Strong, T. & Sutherland, O. (2007). Conversational Ethics in Psychological Dialogues: Discursive and Collaborative Considerations. Canadian Psychology, 48(2), s. 94-105. Bibliotek. Hentet fra ezproxy.vid.no
  • Winther Jørgensen, M. & Phillips, L. (1999). Diskursanalyse som teori og metode (s. 72-104). Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag : Samfundslitteratur. Bibliotek (Kompendium)
  • Øfsti, A. K. S. (2008). Om å ta den romantiske diskursen for gitt ? Et essay om diskursiv parterapi. Fokus på familien, 36(4), s. 362-374. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no

> PDF-versjon for utskrift