Diakoni

Er du opptatt av dine medmennesker, frivillig engasjement, samfunnsforståelse, fellesskap og mangfold? Ønsker du å kombinere tro og faglighet?

Fakta: 

Master i diakoni tilbys i samarbeid med VID (tidl. Diakonhjemmet). 

Søknadsfrist
15. april for studiestart om høsten med løpende opptak frem til semesterstart. Heltidsstudenter søker til MF via SøknadsWeb – mens deltidsstudenter søker til VID.

Utveksling
Du kan ta deler av mastergraden i utlandet.

Mastergraden i diakoni retter seg mot sosionomer, sykepleiere, ergoterapeuter, vernepleiere, lærere eller andre med bachelorgrad eller tilsvarende innenfor helse-, sosial- eller pedagogisk utdanning som ønsker å engasjere seg i framtidsrettet omsorg, diakoni, bistand og misjon. Masterstudiet i diakoni gir deg innsikt i kirkens diakonale oppdrag. Samtidig sikter studiet mot å utvikle ferdigheter og holdninger som er aktuelle for utøvelsen av diakoni.

Dette søkes oppnådd gjennom undervisning i følgende emner:

- Diakoniens bibelske og teologiske grunnlag
- Innføring i diakonivitenskap
- Sjelesorg
- Metode
- Diakonalt arbeid
- Etikk og verdier
- Ledelse i kirke og samfunn
- Diakonia in a global context 
- Et valgfritt fordypningsemne på 10 studiepoeng med relevans for forståelsen av diakonal praksis

For studenter som startet på Master i diakoni høsten 2013 eller tidligere, gjelder studieplanen for 2013. Se programkatalogen for 2013.

Læring i praksis
Gjennom studietiden er det 2 praksisperioder; en 3 ukers praksis i menighet og en 4-ukers fordypningspraksis i institusjon, organisasjon eller i internasjonale misjons- og bistandsprosjekt. Praksis har betydning også i teoretiske emner, og kvalifikasjoner som omhandler forståelse av praksisfeltet, praktiske øvelser, samarbeidsevne og tverrfaglighet vektlegges.

Jobbmuligheter
Etter fullført masterløp, er du kvalifisert for og kan arbeide som diakon i Den norske kirke. Også andre kirkesamfunn har diakonstillinger. Diakonikompetansen svarer på behov for kvalitativ omsorg og ledelse innenfor organisasjoner og institusjoner både innenfor kirkelandskapet og i samfunnet for øvrig; nasjonalt og internasjonalt. Studiet kvalifiserer dessuten for videre studier på PhD-nivå.

Grunnlag og studieløp
Masterstudiet i diakoni bygger på en bachelorgrad innen helse-/sosialfag eller et pedagogisk fagområde på minimum 180 studiepoeng. Er du diakon uten mastergrad, vil du få innpasning for deler av tidligere utdanning. Du vil gjennom studiet få del i nyere forskning på diakoni og bidra til ny verdifull kunnskap gjennom erfaringer fra feltet og eget forskningsarbeid.

Organisering
Studiets omfang er 120 studiepoeng. Det kan tas på heltid over 2 år eller deltid over 4 år.

Masterstudiet i diakoni er fra høsten 2014 et fellesgradsprogram som tilbys i samarbeid mellom VID vitenskapelige høgskole og Det teologiske menighetsfakultet (MF). Du har studentrettigheter ved begge institusjoner i studietiden. Undervisningen vil bli fordelt mellom de to institusjonene.

Generell informasjon

Hvordan søke?

Opptaksgrunnlag

Studiet blir tilrettelagt som heltidsstudium over to år eller et deltidsstudium over fire år for studenter som i utgangspunktet minimum har en bachelorgrad innen pedagogisk, helsefaglig eller sosialfaglig utdanning. Det forutsettes normalt at veiledet praksis inngår i bachelorgraden.

Opptak kan i tillegg skje på grunnlag av dokumenterte kvalifikasjoner som anses som likeverdige med utdanningsløpene nevnt ovenfor.

Det kreves et karaktersnitt på minimum C (eventuelt 2,7) for å bli tatt opp til studiet. Opptaksinstitusjonene avgjør hvilke emner som skal inngå i beregningsgrunnlaget.

For søkere til "utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier", er det nå krav om at det legges fram politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Søkere som tas opp til studiet, må derfor legge fram politiattest.

Det kan søkes opptak til enkeltemner.

Søknad

Søknad via Søknadsweb

Søknadsfrist: 15. april

Kontakt

Kontakt studieveileder, avdeling for religion og samfunn.

Mer om programmet

Beskrivelse av programoppbygging

To studiesteder - noen ulikheter 

Undervisningen vil bli avholdt både på MF og VID. Det er ca 10 minutter å gå mellom de to campusene.

Emnene er fordelt mellom de to institusjonene etter 50-50 prinsippet.

I studieplanen vil emnene være satt opp på litt ulike måter siden de to institusjonene har noe forskjellig mal for emnebeskrivelsene på hjemmesidene sine. De emnene som MF har ansvar for, vil være betegnet med koder som starter med DIA, TEOL eller AVH, mens de emnene som arrangeres på VID, vil ha koder som starter med MADIA. Studentene vil få de opplysningene de trenger gjennom begge malene.

Innhold og progresjon 

Følgende emner er kjerneemner (obligatoriske) i studieprogrammet:

Diakoniens bibelske og teologiske grunnlag (10 stp)

Innføring i diakonivitenskap (10sp)

Sjelesorg (10 stp)

Metode (10 stp)

Diakonalt arbeid (10 stp)

Etikk og verdier (10sp)

Ledelse i kirke og samfunn (10 stp)

Diaconia in a global context (5 stp)

Praksisstudier (5 stp)

I tillegg skal det velges et fordypningsemne på 10 studiepoeng med relevans for forståelsen av diakonal praksis. Emnene fordeles mellom de to institusjonene som vist i skjemaet nedenfor.

Heltidsstudentene følger emnene etter skjemaet nedenfor, som leses nedenfra og opp.

Deltidsstudenter og heltidsstudenter går sammen. Det betyr at studieløpet for deltidsstudenter blir satt sammen på forskjellig måte fra år til år, og at emnene blir tatt i ulik rekkefølge. Fordi hvert enkelt emne er en helhet som avsluttes ved enden av semesteret, blir helheten i studiet godt ivaretatt både på heltids- og deltidsløpet.

Alle emnene må være avsluttet før masteroppgaven kan leveres.

For studenter som startet på Master i diakoni høsten 2013 eller tidligere, gjelder studieplanen for 2013. Se programkatalogen for 2013 for oversikt over emner som inngår i studieprogrammet.

Programoppbygging

4.sem.Masteravhandling
(30 stp)
3.sem.TEOL5580
Ledelse i kirken og verdibaserte organisasjoner
(10 stp)
Valgemne
(10 stp)
MADIA 521
Diaconia in a global context
(5 stp)
MADIA 522
Praksisstudier
(5 stp)
2.sem.MADIA 405
Metode
(10 stp)
DIA5130
Etikk og verdier
(10 stp)
MADIA 465
Diakonalt arbeid med menighetspraksis
(10 stp)
1.sem.DIA5110
Diakoniens bibelske og teologiske grunnlag
(10 stp)
MADIA 455
Innføring i diakonivitenskap
(10 stp)
DIA5120
Sjelesorg
(10 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Masterstudiet i diakoni er et fellesgradsprogram som tilbys i samarbeid mellom VID vitenskapelige høgskole og Det teologiske menighetsfakultet. Programmet fører fram til fellesgraden Master i diakoni (jf. forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning kapittel 4). Dette innebærer at de to institusjonene sammen eier og har et helhetlig ansvar for studieprogrammet. Institusjonene har utarbeidet en avtale vedrørende fellesgraden, og har i fellesskap forpliktet seg på å tilby masterstudium i diakoni innenfor rammene av avtalen. Begge institusjoner har akkreditering på masternivå på 120 studiepoeng.

Både VID vitenskapelige høgskole og Det teologiske menighetsfakultet (MF) har en lang historie innenfor høyere utdanning. Det norske Diakonhjem ble opprettet i 1890. Utdanningen av diakoner til stillinger i kirke og samfunn har stått sentralt i hele Diakonhjemmets historie. Det teologiske menighetsfakultet ble opprettet i 1907 og har en lang tradisjon med utdanning innenfor teologi. Fra 2005 har også MF utdannet diakoner, fram til 2014 i samarbeid med Høyskolen Diakonova. Begge institusjonene har de siste årene åpnet for en større økumenisk bredde, og mottar studenter fra ulike tros- og livssynsgrupper.  

Masterprogrammet i diakoni er et profesjonsorientert studium som gir innsikt i og ferdigheter knyttet til utøvelsen av kirkens diakonale oppdrag i menighet, institusjon og samfunn. Studiet retter seg mot sosionomer, sykepleiere, ergoterapeuter, vernepleiere, lærere, eller andre med bachelorgrad eller tilsvarende innenfor helse-, sosial- eller pedagogisk utdanning. Masterstudiet i diakoni legger i tråd med nyere diakoniforskning vekt på forskningsfagets selvstendige status og tverrfaglige karakter. Diakonifaget blir dermed forstått som et fag hvor helse- og sosialfaglige, pedagogiske og teologiske perspektiver sammen og hver for seg settes i dialog med diakonal praksis.  

Sammenhengen mellom diakoni og sykepleie/sosialt arbeid har historisk vært tett. Disse fagene kan sies å ha sine røtter i diakonien. I dag er imidlertid det diakonale arbeidet ofte sterkt preget av å være organisert innenfor kirkelige sammenhenger, med den følge at det langt på vei utgjør et alternativ eller særegent supplement til en mer allmenn helse- og sosialtjeneste. Faglig sett blir da deler av diakonien en fordypning i omsorgsfagenes verdigrunnlag, menneskesyn og etiske/ideologiske begrunnelse.  

Denne utvidelsen av handlingsarena og perspektiv finnes også uttrykt i Den norske kirkes Plan for diakoni som fokuserer på fire hovedområder for diakonien: nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. I tillegg kommer at diakoner vanligvis innehar lederoppgaver som hovedansvarlig for å organisere og gjennomføre diakonal virksomhet. Dette krever oversikt og fordypning på nye fagområder. Studentene må gjennom studiet samtidig få videreutviklet de ferdighetene de har fra sine pedagogiske og helse-/sosialfaglige utdanninger, og få satt disse inn i en diakonifaglig ramme. Praksisstudier i menigheter og diakonale institusjoner/organisasjoner nasjonalt og/eller internasjonalt utgjør derfor et sentralt element i studieprogrammet. Studiet inviterer dessuten til en prosess der studentene kan integrere tro og erfaring med sikte på fremtidig tjeneste. 

Mastergraden i diakoni kvalifiserer for en rekke stillinger i kirke- og samfunnsliv: diakon i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, ulike stillingstyper innenfor bistandsarbeid, misjon, og organisasjonsliv, både i Norge og internasjonalt; ulike fag- og lederstillinger innenfor offentlig og frivillig sektor. Studiet kvalifiserer dessuten for videre studier på PhD-nivå. 

Faglig organisering 

Planen som her foreligger, bygger på forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. Mastergraden i diakoni har et omfang på 120 studiepoeng, inkludert et selvstendig arbeid på 30 poeng. Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner og av et større selvstendig arbeid (mastergradsoppgave/avhandling). De enkelte emnene har et omfang på 10 studiepoeng. Det er samtidig satt opp arbeidskrav/studiekrav for de enkelte emnene.

Studiet er inndelt i to studieår, hvert på to semestre. Studiet kan tas på heltid over 2 år eller deltid over 4 år. På heltidsløpet er undervisningen fordelt utover hele semesteret, mens på deltidsløpet er undervisningen lagt til tre uker pr semester. 

Praksisperiodene kommer i tillegg til de oppsatte deltidsukene. 

Studenter som følger heltidsløpet, blir registrert som heltidsstudenter ved MF og skal betale studieavgift der. Studenter som følger deltidsløpet, blir registrert som deltidsstudenter ved VID Diakonhjemmet og skal betale studieavgift der.

For studenter som ikke følger normert studieplan for heltids- eller deltidsstudiet, gjelder følgende: Studenter som planlegger og vurderingsmelder seg til emner som utgjør 20 studiepoeng eller mindre i et semester, skal registreres som deltidsstudenter ved VID. Studenter som vurderingsmelder seg til mer enn 20 studiepoeng per semester, skal registreres som heltidsstudenter ved MF. (Det avgjørende for registreringen er hva studentene har vurderingsmeldt seg til, når fristen for å melde seg i Studentweb går ut.)

Heltidsstudenter som tar full permisjon i ett eller flere semestre, skal tilhøre heltidsstudiet dersom de i semesteret etter permisjonen planlegger å ta mer enn 20 studiepoeng.

Godskriving og godkjenning / innpasning av annen utdanning 

Studenter som har avlagt eksamener i diakonale emner tilsvarende minimum «Årsenhet i diakoni» (dersom denne er fullført innen 2008 på Diakonhjemmet Høgskole og Diakonova, eller tilsvarer et årsstudium i diakoni på postbachelornivå), kan få innpasset denne utdanningen i mastergraden. Dette gjøres ved at det avlegges en prøve som bygger på et oppgitt pensum. Også annen relevant utdanning på masternivå kan innpasses etter søknad. 

Læringsaktiviteter

Undervisnings- og arbeidsformene skal bidra til at studentene skal ha en aktiv læringssituasjon. De skal stimulere studenten til aktivt å søke kunnskap og utvikle en kritisk reflekterende holdning. Det vil derfor bli benyttet ulike undervisnings- og læringsformer i studiet med vekt på å knytte sammen teoretisk undervisning og praksisfeltet der diakoni utøves. Undervisnings- og læringsformene vil være tilpasset studentens studiesituasjon og det enkelte emnets egenart og målsetting. I tillegg til forelesninger vil det innenfor de ulike emnene bli avholdt seminarer som tar for seg bestemte temaer. Det vil også bli lagt vekt på en studentaktiv undervisningssituasjon der oppøving av evnen til selvstendig tenkning og kritisk analytisk refleksjon vil stå sentralt.

Det blir benyttet elektroniske læringsplattformer i undervisningen. På VID er det Its learning som er i bruk, og på MF brukes Fronter.

I løpet av studiet skal studenten gjennomføre 7 ukers praksis; 3 uker i en menighet og 4 ukers fordypningspraksis i menighet, organisasjon eller institusjon i innland eller utland. Det vil også bli arrangert en øvelsesuke med øvelser knyttet til ulike emner. Uka vil inneholde praktiske sjelesorgøvelser, trosfortellingsarbeid, liturgiske øvelser og andaktsverksted. Denne uka vil studenter og lærere reise bort sammen.

Studentene får ved oppstart av studiet en utdanningsplan som viser planlagt progresjon.

Individuell, faglig veiledning vil i hovedsak være reservert for praksisstudiene og for arbeidet med masteroppgaven/avhandlingen. 

Nærværsplikten på 60% er knyttet til alle emner (i praksisperiodene er det 100%, er 30t pr uke), da dette programmet er en profesjonsutdanning som krever at studentene viser deltakelse i læringsaktiviteter som inviterer til aktiv deltakelse i gruppesamtaler, diskusjoner og muntlige framlegg. I flere av emnene er det også praktiske øvelser som studenten ikke kan ta del i uten gjennom nærvær.

Vurderingsformer 

Emnene har ulike vurderingsformer, tilpasset emnenes egenart. Pensum er angitt under beskrivelsen av hvert emne. De fleste emnene har studiekrav/arbeidskrav som må være godkjent for å få gå opp til eksamen i emnet. Emneansvarlig vurderer studiekravene/arbeidskravet. Studiekrav/arbeidskrav som ikke blir godkjent må omarbeides til det blir godkjent.

Institusjonenes reglement for vurdering av eksamen benyttes, og vurderingen gis med bokstavkarakterer fra A til F, eller med bestått/ikke bestått. Det vil fremgå i beskrivelsen av hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Institusjonene legger vekt på å bruke vurderingsformer tilpasset emnets egenart og målsetting.

Evaluering 

Studenter og lærere skal være med på den fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette gjelder undervisning og veiledning, organisering og studieplaner. Dette er en del av institusjonenes system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

En kandidat med fullført mastergrad i diakoni skal ha det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet 20.mars 2009).

KUNNSKAPER

Kandidaten

- har god kunnskap om hvordan diakonifaglige perspektiver sammen og hver for seg kan bidra til å kaste lys over diakonal praksis innenfor ulike velferdssystemer, nasjonalt og globalt.

- har kunnskaper som gir den diakonifaglige kompetanse som kvalifiserer for diakonstillinger i menighet, institusjon og organisasjoner så vel i Den norske kirke som i økumenisk og/eller internasjonal sammenheng.

- har god kunnskap om teorier, verktøy og metoder innenfor diakonifaget som er relevante for utøvelsen av diakoni.

- kan oppdatere sin diakonifaglige kompetanse, og anvende ervervet kunnskap på nye områder.

- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kunnskap om diakonifagets historie, tradisjoner, og den samfunnsmessige konteksten den diakonale praksisen står i.

FERDIGHETER

Kandidaten

- kan legge til rette for myndiggjøring (empowerment) i møte med mennesker i utsatte og sårbare livssituasjoner, strukturelt og individuelt.

- kan være en samhandlende og strategisk leder av diakonalt arbeid.

- kan identifisere problemstillinger i det diakonale praksisfeltet, og sette disse i gjensidig dialog med teoriperspektiver fra diakonifaget.

- kan reflektere over egen faglige utøvelse og over forholdet mellom egen identitet, fag og tro og bearbeide dette i samspill med andre.

- kan samhandle med offentlige og frivillige samarbeidspartnere, lokalt og globalt, med sikte på å fremme rettferdighet, verne om skaperverket og bygge inkluderende fellesskap.

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

- kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i sin profesjonelle praksis.

- har innsikt i relevante forskningsetiske problemstillinger.

- har tilegnet seg holdninger som reflekterer internasjonal og økumenisk bevissthet, et tverrfaglig og samfunnsmessig perspektiv, et deltakerperspektiv, samt et kjønnsperspektiv relatert til det diakonale oppdrag.

- kan planlegge og gjennomføre sammensatte arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til utøvelsen av diakoni, alene og som deltager i gruppe.

- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

- kan formidle diakonale verdier og holdninger, i faglig og populær form, muntlig og skriftlig.

- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor det diakonifaglige området, både med spesialister og med allmennheten.

- kan reflektere over, og evaluere egen rolle og faglig utøvelse av kirkens diakonale praksis.

- kan reflektere over kirkens rolle som velferdsaktør i et postsekulært, flerkulturelt og globalisert samfunn.

- kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser knyttet til kirkens diakonale praksis i møte med mennesker i utsatte livssituasjoner.

- kan kritisk vurdere og bruke ulike typer  faglige vitenkilder, samt søkemotorer og databaser  på et avansert nivå.

- kan arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster og beherske disiplinens regler for referansehåndtering, siteringsteknikk og kildekritikk. 

Karrieremuligheter

Målgrupper for studiet 

- de som vil kvalifisere seg for diakonstilling i Den norske kirke eller i andre kirkesamfunn

- de som har sitt arbeid innenfor ulike diakonale institusjoner eller organisasjoner

- de som har sitt arbeid i den offentlige helse- og sosialomsorg

- de som allerede har en diakonutdanning, men som ønsker å fordype seg i diakonifaget

- de som vil ta enkeltemner som del av andre eksterne eller interne masterprogrammer

- de som ønsker å gå videre med en Phd-grad innenfor diakonifaget

Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Gjennom en av VIDs/MFs utvekslingsavtaler kan studentene ta deler av studiet i utlandet.

 

Hvorfor?

Studiet legger vekt på betydningen av den globaliseringen og internasjonaliseringen som samfunnet bærer preg av, og søker å integrere et flerkulturelt perspektiv i møte med de ulike temaene studiet tar opp. Vi ønsker å legge til rette for at studenter kan ta deler av studiet utenlands. Ved siden av kortere studieturer som kan godskrives som valgemne, vil særlig praksisstudiene kunne foregå utenlands.

Når: Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 2. året, 3. semester.

Hvor?

VIDs/MFs samarbeidsavtaler gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden. Vi anbefaler imidlertid utenlandsstudiesteder ved følgende studiesteder:

- Luther Theological Seminary, Hong Kong

- Charles University in Prague, Tsjekkia

- Diaconia University of Applied Sciences, Finland


Hvordan?

VID/MF vil hjelpe studentene med å legge til rette for utenlandsopphold. Likevel bør et studieopphold i utlandet planlegges i god tid; gjerne ett år før studenten har tenkt å reise ut.

 

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.

Skriv ut dette studieprogrammet

Studieprogram-arkiv

Her kan du se på studieprogrammer for tidligere semestre.