Om MF

Om MF

Det teologiske menighetsfakultet er en akkreditert, vitenskapelig høyskole. MF ble åpnet i 1908, og er i dag landets største teologiske utdanningsinstitusjon med ca. 100 ansatte og rundt 1200 studenter på bachelor, master og cand.theol-programmene og ca. 60 på doktorgradsprogrammet (ph.d.).

MFs virksomhetsområder er utdanning, forskning og formidling.

Ledelsen

Ledelsen

Rektor 
Professor Vidar L. Haanes
E-post: Vidar.L.Haanes@mf.no 
Telefon: 22 59 05 40

Direktør 
Cand.jur. Beate Pettersen
E-post: Beate.Pettersen@mf.no
Telefon: 22 59 05 55

Forskningsdekan 
Professor Jan-Olav Henriksen
E-post: Jan.O.Henriksen@mf.no
Telefon: 22 59 05 34

Studiedekan 
Professor Atle O. Søvik
E-post: Atle.O.Sovik@mf.no 
Telefon: 22 59 05 36

Studiesjef
Ph.d Hilde Brekke Møller
Epost: Hilde.B.Moller@mf.no
Telefon: 22 59 06 36
 

Styret

Styret

Styret for Stiftelsen Det teologiske menighetsfakultet pr. 01.07.2016:

Eksterne medlemmer:

Jan Olav Olsen, leder, 2016-2018

Knut Lundby, nestleder, 2016-2018

Ole Martin Grevstad 2016-2020

Camilla Osnes 2016-2020

Elise Sandnes 2016-2020

Vitenskapelig tilsatte:

Postdoktor Kristin Graff-Kallevåg, 2016-2018

Professor Kjetil Fretheim, 2016-2018

Førsteamanuensis John Wayne Kaufman, 2016-2018​

Administrativt tilsatte:

Rådgiver Hildegun Hennum Høeg, 2016-2018​

Studenter:

SR-leder Fam Karine Heer Aas, 2016

Studentpolitisk ansvarlig Ingeborg Trovåg Bjørneset, 2016

 

Eksterne varamedlemmer:

1 Wenche Fladen Nervold 2016-2018

2 Marthe Styve Holte 2016-2018

3 Marianne Uri Øverland 2016-2018

Interne varamedlemmer:

Professor Kristin Bliksrud Aavitsland, 2016-2018

Stipendiat Vegard Holm, 2016-2018

Opptaksleder Rune Vik, 2016-2018

Studentvaramedlemmer:

Rebekka Opsal, 2017

Marianne Munz, 2017

 

 

Avdelingsråd

Avdelingsråd

Avdeling for teologi og historie:

Leder:  John Wayne Kaufman
Nestleder: Terje Hegertun
Fredrik Saxegaard
Jan Terje Christoffersen
​Kristin Joachimsen
Glenn Ø. Wehus
Marthe Bogen
Studenter: Simon Fiskerstrand Aasheim og Andre Nikolai Øvrebø
Observatør: Hanne R. Løvaas

1. vara: Andrew Wergeland
2. vara: Idun Strøm Sefland
1. studentvara (fagl. leder): Rebekka Opsal
2. studentvara: Fam Karine Heer Aas

 

Avdeling for religion og pedagogikk:

Leder:  Ann Midttun
Nestleder: Morten Holmqvist
​Hanne Birgitte Sødal Tveito
Trine Anker
Sverre Dag Mogstad
​Mona G. Bø
Studenter: Siv Hanne Kjærland og Mirjam Christensen
Sekretær: Elisabeth Løsnesløkken
Observatør: Bente Røren

Vara: Astrid Sandsmark
1. studentvara (fagl. leder): Rebekka Opsal​
2. studentvara: Fam Karine Heer Aas

 

Avdeling for religion og samfunn:

Leder: Kjetil Fretheim
Nestleder: Roar G. Fotland
Sturla Stålsett
​Marielle Stigum Gleiss
Berit Widerøe Hillestad
Studenter: Anders Østby og Sahal Hashi 
Observatør: Inger Johanne Gillebo

Vara: Solvor Mjøberg Lauritzen
1. studentvara (fagl. leder): Rebekka Opsal ​
2. studentvara : Malene Elseth

Studentene

Studentene

MF-studenten er sikret demokratisk representasjon i alle styrende organer ved institusjonen og har i tillegg representanter i landsdekkende organer. Mange MF-studenter engasjerer seg hver dag for at studiehverdagen skal bli best mulig.

E-postadresser
Studentrådet: sr@stud.mf.no 
Ung teologi: ut@stud.mf.no

Høringsuttalelser

Høringsuttalelser

Høringsuttalelsene er sortert etter årstall.

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

Lys og liv

Lys og liv

Lys og liv

Ute nå: Nr. 1/2017: Derfor velger vi MF

​Vil du bli abonnent? Send en e-post til info@mf.no med navn og adresse. Bladet er gratis. 

2017

- Nummer 1/2017: Derfor velger vi MF

2016

- Nummer 4/2016: Stillhet
- Nummer 3/2016: Ung tro
- Nummer 2/2016: Kristen midt i kritikken
- Nummer 1/2016: Mangfoldige MF

2015

- Nummer 4/2015: Nestekjærlighet
- Nummer 3/2015: Å sprenge grenser
- Nummer 2/2015: Bærekraftig tro
- Nummer 1/2015: Yrke med mening

2014

- Nummer 4/2014 MF i samfunnet
- Nummer 3/2014 Hvordan lese Bibelen?
- Nummer 2/2014 Læring og utvikling i menigheten
- Nummer 1/2014: Salmer

2013

- Nummer 4/2013: Kristen tro i praksis
- Nummer 3/2013: Internasjonalisering
- Nummer 2/ 2013: Religion i det offentlige rom   
​- Nummer 1/2013: Studere på MF?

2012

- Nummer 4/2012: Trosopplæring 
- Nummer 3/2012: Sorg 
- Nummer 2/2012: I bevegelse
- Nummer 1/2012: Sammen for Guds ansikt

2011

- Nummer 5/2011: Velsignet jul
- Nummer 4/2011: 18-30 er "wanted"!
- Nummer 3/ 2011: Prest
- Nummer 2/ 2011: Religion og populærkultur
- Nummer 1/ 2011: Religion, konflikt og forsoning

2010

- Nummer 5/2010: Å lære religion og toleranse
- Nummer 4/2010: Troens og hjertets språk
- Nummer 3/2010: Misjon
- Nummer 2/2010: Tro og fornuft
- Nummer 1/2010: Diakoni/inkluderende fellesskap 

Medie- og annonseplan 2017

Medie- og annonseplan 2017

I Medie- og annonseplan for 2017 ser du våre annonsemoduler, priser og materiellfrister.

Om våre lesere
Lesere av bladet Lys og liv er først og fremst nåværende og tidligere MF-studenter. I tillegg sendes bladet til alle menigheter i Den norske kirke, bidragsytere, samarbeidspartnere og venner av fakultetet. Leseren er mellom 19-99 år og bosatt over hele landet. Leseren arbeider i kirke, skole eller samfunn.

Fredrikke Ree Aadland
redaktør (i 2017)
E: lysogliv@mf.no
T: 22 52 05 50

Offisielle dokumenter

Offisielle dokumenter

Vårt miljøengasjement

Vårt miljøengasjement

MF er sertifisert miljøfyrtårn

Det vil si at vi har gode miljørutiner på viktige områder som ivaretar det indre og ytre miljøet. Her inngår blant annet arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk og innkjøp. Vi rapporterer årlig til Oslo kommune for å dokumentere egne miljøpresentasjoner. Slik bidrar vi til høyere verdiskapning gjennom mindre miljøbelastning (mindre avfall, lavere energiforbruk, reduksjon av utslipp osv.) og reduserte driftskostnader. 

Miljøarbeidet er initiert og forankret i styret, læringsmiljøutvalget og arbeidsmiljøutvalget ved MF, samt i Norsk Studentunion (NSU) og med bakgrunn i drøftinger og vedtak på Kirkemøtet.

Grønn tro

Grønn tro

Det er over 20 år siden Henriksen skrev doktoravhandlingen ”Mennesket som natur” og nesten like lenge siden Kirkemøtet tok miljøvern opp som hovedsak for første gang.
-         Grønn teologi er teologi som ønsker å ta på alvor de utfordringene som skaperverket står overfor og tyde dem ut fra den kristne tro og etikk. Det er en teologi som tror på at Gud vil noe godt med skaperverket, sier Henriksen.

Med den siste tidens fokus på klimakrisen er økoteologi igjen blitt satt skikkelig på dagsorden, ikke minst på Kirkemøtet i 2007. Men hva skal til for at kristne mennesker i Norge ser miljøvern som en integrert del av sin tro?
-         Først og fremst er det nødvendig å gjøre troende mennesker oppmerksomme og bevisste på at vi er skapt i Guds bilde og satt til å ta vare på skaperverket, men også fordi vi står i fare for å miste muligheten til å bekjenne alle troens tre artikler fullt og helt.

Bibelske henvisninger
-         Hvor i Bibelen finner vi henvisninger til miljøvern?
-         I første mosebok står det at vi er skapt i Guds bilde og er hans representanter på jorden. I salme 24 og 104 står det at vi er satt til å ta vare på jorden og alt som fyller den. Vi skal derfor vise den samme omsorg og barmhjertighet for jorden som han har gjort gjennom sin finstemte sammenheng i skaperverket. 

-         I første mosebok står det også at vi er satt til å legge jorden under oss. Kan ikke det tolkes miljøfiendtlig?
-         Ja, løsrevet sett kan det tolkes på helt groteske måter, og slik er det er også blitt tolket opp gjennom tiden. Jeg mener vi må se på denne teksten på en annen måte. Vi må lese Bibelen i lys av samfunnet vi lever i og tenke på hvordan vi skal ivareta disse tekstene i vår tid. Samtidig må vi være åpne på at miljøvern ikke er et eget tema i Bibelen og at vi derfor ikke kan regne med å finne svar på alt. Likevel finner vi veiledning i Bibelen til å forstå det som skjer.

-         Har mangelen på bibelske tekster om temaet gjort kristne blinde for miljøsaken?
-         Kristne kan i alle fall ikke skryte av alltid å ha stått bak miljøsaken. Det ligger en dyp dobbelthet i teologihistorien: på den ene siden har det alltid vært kristne med en dyp respekt for skaperverket, på den andre siden har det også vært folk som har sett på teksten om å legge jorden under seg som et fribrev til egoisme, sier han.

Fire hindre for økologisk praksis
Den sør-afrikanske økoteologen Ernst Conradie peker på fire avgjørende områder hvor kristen fromhet har forhindret en økologisk praksis. Det første er aksepteringen av at Gud er skilt fra verden (transcendens). Det andre er dualismen, altså kristendommens skillet mellom kropp og sjel. Oppfatningen av frelsens omfang til å bare være en personlig sak og fraskrivelsen av ansvar for ting som skjer på jorden fordi man selv skal til himmelen, har også vært med på å hindre en kristen, økologisk etikk.
-         All økoteologi som ikke forsøker å besvare disse fire utfordringene vil være utilstrekkelig, mener Conradie.

- Blasfemisk
-         Hva vil du si til kristne som mener miljøsaken er en avsporing fra det sentralt kristelige?
-         Jeg vil si at de glemmer at det er tre artikler i trosbekjennelsen. Den første artikkelen forteller oss at Gud har skapt himmelen og jorden. Hvis vi ikke har fokus på å ta vare på skaperverket, vil jeg nesten si at vi handler blasfemisk. Da snakker vi om en annen gud enn den vi bekjenner som den treenige Gud.

-         Kristen tro og teologi har ikke alltid fungert som en inspirasjon til å ta vare på Guds skaperverk. Vi trenger en økologisk teologi, en teologi der kallet til omvendelse lyder klart, sa daværende kirkerådsleder Thor Bjarne Bore i 2004. Blir miljøsaken godt nok innlemmet i forkynnelsen?
-         Jeg opplever at det er en stor interesse blant presteskapet. Det er vilje til å gå inn i de utfordringene som grønn teologi medfører. Det forteller meg at vi har et ansvarlig presteskap som bruker den teologiske tradisjonen til å gjøre troen levende i møte med klimakrisen, sier han.

-         I Det Nye Testamentet er synd i form av pengekjærlighet, dømmesyke og likegyldighet sentrale temaer. Bør disse temaene i sterkere grad inn i 
forkynnelsen og knyttes til miljøvern?

-         Det er ikke vanskelig å ta disse formaningene med i forkynnelsen. Vi er ikke nestekjærlige hvis vi stjeler fra kommende generasjoners goder. Jeg mener at den vestlige verdens forbrukskultur også stjeler fra nåtidige generasjoner. Den er på mange måter en skjult rasisme, vi stjeler andres mulighet til å utfolde seg. Når vi sier at den økende produksjonen i Kina er farlig på grunn av CO2-utlippene, kan vi spørre oss: Har vi rett til å leve slik vi gjør? Vi har jo ikke det!

-         Gjør klimakrisen at vi rett og slett må utvikle en ny teologi?
-         Vi må tenke nytt om mange ting, men det er vanskelig å si at det er en ny teologi som er løsningen. Det er mange kilder til læring. Kirken har mye å lære av alternativ religiøsitet, urfolk, forskning, erfaringer knyttet til å bo i store byer, erfaringer knyttet til å være fattig men likevel leve godt, og erfaringer knyttet til å være fattig og være på utsiden. 

Stort engsjement
-         Hvordan vurderer du det kristne engasjementet for miljøsaken?
-         Engasjementet trenger absolutt å bli større. Samtidig ser vi at kirkens grønne engasjement er stort. Utfordringen blir å holde det levende, at det ikke blir et skippertak, men noe vi lar bli innskrevet i praksiser som vi har med oss hele livet og som vi lærer våre barn opp til å følge.

-         Hva skal til for at miljøvern blir en hjertesak for kristne?
-         At de lærer seg å tenke at jorden og alt som lever på den er Guds gave til dem. De må lære å se at Gud virker gjennom alt han lar skje for at liv skal utfolde seg. Det har alltid vært kristne som har sett dette, men for at det skal bli bredde, må alle se det.

-         Får grønn teologi noen praktisk betydning?
-         Det vil jeg håpe! De siste årene er det skjedd en bevisstgjøring, både blant kristne og andre. Jeg tror mange kristne nå ser på miljøvern som en integrert del av sitt trosliv. Her i huset har vi for eksempel tatt en beslutning om å være et grønt fakultet og vil jobbe for mindre forbruk, bedre strømstyring og mer resirkulering.

Kirken som offentlig aktør
-         Bør kirken ta større del i den offentlige debatten?
-         Det ville ikke vært en ulempe om kirken var en mer aktiv og tydelig aktør. I dag blir deltakelsen punktuell og dreier seg om enkeltsaker, men dette handler like mye om hva mediene velger på plukke opp. Jeg synes vi har en kirke som har vært kjennetegnet av sterkt engasjement de siste 20 årene.

-         Hvilken samfunnskritikk kan kirken rette?
-         Kirken kan gjerne være helt konkret og for eksempel rette kritikk mot myndighetene når de bygger et forurensende gasskraftverk. Men når vi taler i politiske sammenhenger, må vi være klar over at de religiøse argumentene ikke har den samme tyngden. Det er først og fremst de saklige argumentene som blir hørt. Som kirke har vi en unik sjanse til påvirkning, fordi vi gjennom det globale nettverket har tilgang på erfaringer fra hele verden. Det skjer mange viktige initiativ gjennom Kirkenes Verdensråd og Det Lutherske Verdensforbund.

-         Hvordan løser vi konflikten mellom det økonomiske systemet vi er en del av, og hensynet til naturen?
-         Det er ikke nødvendigvis en konflikt. På lang sikt må vi sørge for at de økologiske grunnbetingelsene er tilstede. Vi kan ikke ignorere dette, for det vil slå tilbake på økonomien. Slik jeg ser det, er det en utfordring til politikerne våre om å ta upopulære beslutninger - upopulære på kort sikt - som vil gi gevinst på lang sikt. Og så er det en utfordring til alle om å backe dem opp. Vi må alle ta ansvar for fremtidige generasjoner.

Relaterte forskere ved MF

Relaterte forskere ved MF

Jan Olav Henriksen, professor (bildet)
Systematisk teologi
E: jan.olav.henriksen@mf.no 

Gunnar Heiene, professor
Etikk
E: gunnar.heiene@mf.no

Utdanningskvalitet

Utdanningskvalitet

System for utdanningskvalitet ved Det teologiske menighetsfakultet er utformet for å sikre at institusjonen tilbyr utdanning av høy internasjonal kvalitet, at kompetansen til studenter som utdannes ved institusjonen er god, og at den er godt tilpasset arbeidslivet de skal ut i.

Med utdanningskvalitet menes kvaliteten på MFs rekruttering, undervisning og læringsmiljø, eksamensgjennomføring og forberedelse for yrkesliv slik den fremstår for studentene. Utdanningskvaliteten skal omfatte institusjonens grunnutdanninger (bachelor/master/cand. teol), PhD utdanningen samt etter- og videreutdanning.

Kravet til å ha et kvalitetssystem er hjemlet i Universitets- og høyskoleloven, og regulert av en forskrift gitt av NOKUT. Internt har MFs styre vedtatt et kvalitetssystem, og gitt retningslinjer for kvalitetsarbeidet. Styret ved MF har hovedansvaret for kvalitetsarbeidet, og har delegert utøvelsen av systemet til andre kompetente organer ved institusjonen gjennom egne vedtak og reglementer.

Informasjonskapsler

Informasjonskapsler

Nettsidene til Det teologiske Menighetsfakultet bruker informasjonskapsler ("cookies") til følgende formål:​

  • Nettsiden bruker en informasjonskapsel (has_js) for å se om JavaScript er skrudd på i nettleseren din, så den kan tilpasse enkelte funksjoner som vanligvis krever JavaScript.
  • Vi bruker Google Analytics for å lage statistikk over våre besøkende så vi kan se for eksempel hvilke sider som blir mest besøkt, hvilket land de besøkende kommer fra og hva slags nettlesere som blir brukt. Dette hjelper oss til å finne ut av hvilke sider vi burde jobbe mer med - og kanskje gjøre mer tilgjengelig. Informasjonskapsler: _ga​, _gat
  • Facebook bruker noen informasjonskapsler for å se hvem som klikker seg inn til våre nettsider fra Facebook-annonsene våre. Dette er for å se hvilke av annonsene våre som er mest interessante for folk. Informasjonskapsler: _js_datr (vises under nettstedet "facebook.com")

Hvis du ikke ønsker at denne informasjonen skal hentes fra deg, så kan du blokkere informasjonskapsler fra mf.no i nettleseren din. Dette skal ikke hindre nettsidene våre fra å fungere normalt.