Pågående prosjekter

Pågånede forskningsprosjekter
Fakta: 

Kontaktpersoner ved MF:

Forskningsdekan Jan-Olav Henriksen (forsk.leder syst.teol.)
E: jan.o.henriksen@mf.no

Forskningsleder Geir Afdal (empiriske fag, rel.ped og samf.fag)
E: geir.afdal@mf.no

Forskningsleder Karl Olav Sandnes (historiske disipliner)
E: karl.o.sandnes@mf.no

Ph.d.-koordinator Nils Aksel Røsæg
​E: nils.a.rosag@mf.no

Sentralbord: 22 59 05 00

Pågående prosjekter

1) I menyen til venstre finner du eksempler på noen av de pågående forskingsprosjektene ved MF som involverer flere ansatte og som har ekstern finansiering.

2) I tillegg til disse er alle vitenskapelig ansatte og post-doc'er involvert i og har flere pågående forskningsprosjekter, også på individuell basis.

3) Her finner du pågående doktorgradsprosjekter (ph.d.).  

 

Forskning på Trosopplæringsreformen

Forskning på Trosopplæringsreformen

Mål:
Formålet med forskningen er å kartlegge, dokumentere, bearbeide og evaluere erfaringer når det gjelder reformens innhold, aktiviteter, organisering, resultater og virkninger. Forskningen skal gi kunnskap om avgjørende faktorer som bidrar til å utvikle og fornye Den norske kirkes tilbud til alle døpte barn og unge.

Prosjektet er organisert innenfor tre tematiske forskningsperspektiver: teologi, profesjon og pedagogikk. Disse perspektivene er viktige fordi de peker på helt sentrale arenaer hvor

a) trosopplæring finner sted, og hvor
b) trosopplæringsfeltet bidrar til endring.

Prosjekt 1: Kartlegging av undervisningsansatte i Den norske kirke
 

 

Prosjekt 1

Prosjekt 1

Ansvarlig leder: Morten Holmqvist

Trosopplæringsfeltet har vært i rask endring, og forskningsbasert kunnskap innenfor dette uoversiktlige landskapet er høyst nødvendig.

Delprosjektet vil gi en bedre oversikt over bemanningen i undervisningsfeltet. Hvem er rekruttert inn? Hvilke faglige bakgrunner har disse, og hvilke kompetansebehov har de?

Studien skal gi kunnskap om de ansattes motivasjon for stillingen, i arbeidshverdagen og i et lengre tidsperspektiv i relasjon til stillingstype og stillingsstørrelse. Studien vil også gi kunnskap om hvilke ønsker de ansatte har for vigsling og motivene bak disse ønskene. Samtidig skal studien gi innsikt i hvilke områder som spiller inn i forhold til rekrutering til undervisningsstillinger i Den norske kirke.

Les rapporten her ...

Forskergruppe: Morten Holmqvist, Heid Leganger-Krogstad, Torgeir Sørensen, Helene Horsfjord og Gunnar Heiene

FoSS - Forkynnelse for små og store

FoSS - Forkynnelse for små og store

Sammenfatning

Trosopplæringsreformen har i løpet av det siste tiåret satt sitt preg på gudstjenester i Den norske Kirke. Hittil har det imidlertid vært lite faglig og forskningsmessig fokus på forkynnelsesdelen i slike gudstjenester. Dette prosjektet vil undersøke gudstjenestens forkynnelsesdel i utvidet forstand, hvilket inkluderer eventuelle andre elementer som belyser dagens tekst eller tema, altså hele gudstjenestens orddel. Vi er mest opptatt av hva som skjer i selve møtet mellom den avholdte preken, predikant og den situerte tilhører i den fysiske, konkrete gudstjenestekonteksten for gudstjenestedeltakere i forskjellig alder og med ulik bakgrunn. Vekten vil ligge på gudstjenester for barn opp til 11 år. Samtidig ser vi viktigheten av å inkludere hele gudstjenesten i vår analyse for å bedre kunne forstå hvordan forkynnelse gjøres og erfares. Dette inkluderer et analytisk blikk for møtet mellom aktører og redskaper (artefakter) i forkynnelsen og gudstjenestkonteksten. Foreløpig har vi materiale fra forkynnelse i 7 gudstjenester der trosopplæringstiltak inngår. Teoretisk skal disse belyses ut fra et sosiomaterielt perspektiv. Materialet består av video-opptak, feltnotater, fotografier, intervjuer med prester og gudstjenestedeltakere (barn og voksne).  

Bakgrunn for prosjektet

​Trosopplæringsplanen Gud gir - vi deler 

anbefaler at ethvert tiltak i trosopplæringen skal ha tilknytning til menighetens gudstjenesteliv. (s 29)

Hensikten er både innlemmelse i fellesskapet der de hører til og religiøs/kristen læring. Idealet er at gudstjenesten skal favne barn og unge med deres familier. Hvordan sikres dette når menighetens hovedgudstjeneste inngår som en del av et trosopplæringstiltak (i det følgende kalt "trosopplæringsgudstjeneste") som nødvendigvis har en opplagt målgruppe, nemlig eksempelvis 4-åringer (4-årsbok), 6-åringer (dåpsskole, 7-9-åringer (tårnagenter) eller 11-åringer (Kode B-deltakere, Lys Våken eller juniorkonfirmanter) i tillegg til den vanlige menighet?
Som lærere ved Menighetsfakultetet (MF) opplever vi også at studentene etterspør undervisning og læringsressurser om intergenerasjonell forkynnelse. Basert på vår erfaring som praktikere tror vi også det vil være mye å lære av en slik studie for dem som skal forkynne for små og store samtidig. 

Bidrag til forskningen

Det finnes lite publisert litteratur om forkynnelse for små og store. I norske homiletiske lærebøker glimter temaet med sitt fravær (Wisløff 1951, Skjevesland 1985, Nordhaug 2000) og det samme gjelder nyere bidrag innenfor homiletikkfeltet (Austnaberg 2012 og 2015, Mosdøl 2013, Skjæveland 2013, Mosdøl og Skjæveland 2013, Fylling 2015). Heller ikke nyere skandinavisk homiletisk litteratur adresserer feltet forkynnelse og barn (Sundqvist 2003, Sundberg 2008, Johanson og Ottensten 2010, Gaarden og Lorensen 2013, Gaarden 2014 og 2015, Lorensen 2011, 2014).

Dette viser at det finnes et tydelig tomrom (lacuna) innen det homiletiske fagfeltet som vårt prosjekt søker å fylle. Riktignok er det nylig publisert andre empiriske studier som undersøker trosopplæring og/eller gudstjenester, men kun ett enkeltbidrag i en større helhet (Angell kommende) fokuserer på forkynnelse. Vi har derfor til hensikt å studere et til nå uutforsket empirisk felt, nemlig forkynnelse rettet mot både små og store i gudstjenester der trosopplæringstiltak inngår. 

Deltakere i prosjektet

Deltakere i prosjektet

Tone Stangeland Kaufman - prosjektleder

Teolog og ordinert prest i Den norske kirke og jobber som førsteamanuensis i praktisk teologi ved MF.

Hun underviser i pastorallære, spiritualitet og homiletikk på Praktikum og på andre praktisk teologiske emner.
Tone har doktorgrad om presters spiritualitet og har tidligere deltatt i trosopplæringsprosjektet "Trosopplæring for alle? Der har hun sammen med Astrid Sandsmark forsket på hvordan det tilrettelegges for trosopplæring (med vekt på konfirmasjon) for ungdom som bor på barnevernsinstitusjoner. ​
I tillegg til å være prosjektleder i FoSS, er Tone med i trosopplæringsprosjektet "Når tro setter spor" som forsker på kristen spiritualitet i trosopplæringen og i et aksjonsforskningsprosjekt om kirke og velferd som drives av Svenska Kyrkans forskningsenhet.
Hun har også arbeidet med temaer som handler om metode og normativitet i empirisk praktisk teologisk forskning. 

Trykk på denne linken for å få en oversikt over det Tone har skrevet: https://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=318...

Heid Leganger-Krogstad

​Lektor, professor i religionspedagogikk ved MF.

Heid har lang erfaring som lærerutdanner av allmenn- og religionslærere og har avhandling på den flerkulturelle skolen.
Didatikk er hennes spesialfelt. Hun har arbeidet med trosopplæringsreformen siden tilsetting ved MF i 2005 og har deltatt i ETOR og flere andre evaluerings- og utviklingsprosjekter på trosopplæringen.
Hun er nå nestleder i styringsgruppen for MFs Rammeprosjekt på trosopplæring fra 2015-2017.
Kartlegging av undervisningspersonalet i kirken er det første prosjektet. 
Barns og unges læring i trosopplæringen med fokus på Tidslinjen - Den store fortellingen i Bibelen er det andre prosjektet. ​
Heid er programleder for Master i kirkelig undervisning, kateketutdanningen ved MF.

Trykk på denne linken for å få en oversikt over det Heid har skrevet: https://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=240...

Sverre Dag Mogstad

Professor i religionspedagogikk ved MF.

Trykk på denne linken for å få en oversikt over det Sverre har skrevet: https://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=318...

Kristin Graff-Kallevåg

​Postdoktor i systematisk teologi ved MF.

Kristin skrev sin doktoravhandling om dåpsteologi og har publisert flere artikler om samme tema. Kristins spesialfelt er kristen troslære, dåpsteologi, treenighetsteologi og trosopplæring. For tiden jobber hun med et postdoktorprosjekt innenfor empirisk teologi der hun undersøker tro og religiøsitet i kirkebenkene. Hun er også prosjektleder for trosopplæringsprosjektet "Når tro setter spor", som handler om kristen spiritualitet i trosopplæringen, og skal bidra med et delprosjekt til trosopplæringsprosjektet FoSS. 

Trykk på denne linken for å få en oversikt over det Kristin har skrevet: https://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=318...

Hallvard Olavson Mosdøl

Hallvard er førstelektor i praktisk teologi og leder for etter-og videreutdanning/kirkelig sektor ved Det Teologiske Menighetsfakultet.

Hans fagområder er liturgikk, homiletikk og menighetsutvikling i folkekirken. Han er medredaktør for antologien Gudstjeneste â la carte - liturgireformen i Den norske kirke (Verbum Akademisk 2015), og har skrevet en rekke artikler innen det praktisk-teologiske fagfeltet. Hallvard er redaksjonsmedlem i Tidsskrift for praktisk teologi, leder av kompetanserådet og ordinert prest i Den norske kirke.​

Trykk på denne linken for å få en oversikt over det Hallvard har skrevet: https://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=318...

Morten Holmqvist

Førsteamanuensis i religionspedagogikk ved MF

Trykk på denne linken for å få en oversikt over det Morten har skrevet: https://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=318...

Fredrik Saxegaard

Praktikumsleder

Fredrik var ferdig utdannet cand.theol fra MF i 1993. Han har arbeidet som feltprest, sokneprest i Gjerdrum og rådgiver i Presteforeningens utdanningsavdeling. I 2009 ble han ansatt som praktikumsleder og leder for profesjonsstudiet i teologi ved MF. Fra 2012-2015 hadde han permisjon for å skrive en ph.d med tittel om sokneprester, læring og ledelse. Avhandlingen er del av det større LETRA-prosjektet ved MF. 

Fredriks faglige tyngdepunkt er prekenlære og pastoralteologi. Han har skrevet en lærebok i prekenarbeid beregnet på lavere grad av profesjonsstudiet, men den er foreløpig bare tilgjengelig for studenter. 

Trykk på denne linken for å få en oversikt over det Fredrik har skrevet: https://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=318...

​Linn Sæbø Rystad

Stipendiat i homiletikk.

Linn var ferdig utdannet cand.theol fra MF i 2011.
Hun skrev sin spesialavhandling på gammeltestamentlige narrativer og hvordan de kan brukes i forkynnelse for ungdom. Linn jobbet som hovedpastor i Oslo Vestre Frikirke i fire år og har engasjert seg i Frikirken sentralt, blant annet som medlem Frikirkens Fagteologisk Råd og Synoderådet 

Linn begynte som stipendiat høsten 2015 og har foreløpig ikke publisert noe forskningsrelatert.  

 

Referansegruppe

Referansegruppe

  • Marianne Gaarden, teologisk konsulent Helsingør stift, Danmark og knyttet til videreutdanning i homiletikk ved Vanderbilt Divinity School, USA
  • Kirsten Donskov Felter, teologisk videnskapsmedarbejder - Folkekirkens Uddannelses - og videnskabssenter, Danmark
  • Knut Tveitereid, førsteamanuensis i praktisk teologi ved NLA Høgskolen Bergen
  • Jenny Marie Aagedal, kateket Ås menighet
  • Gunnfrid Øierud, Rådgiver og Prismet-redaktør, IKO (fagredaktør for boken FoSS skal resultere i)

​Prosjektgruppa er også jevnlig i dialog med andre norske og internasjonale fagpersoner. 

Teoretiske perspektiver

Teoretiske perspektiver

Nye perspektiver på prekenen

Prosjektet knytter an til Gaarden og Lorensens forskning om den emergente preken (Gaarden 2014, 2015) eller prekenen som det tredje rom (Gaarden 2015) og om preken som polyfon og karnevalsk (Lorensen 2010, 2012). De fremhever det flerstemmige ved forkynnelsen. Dette er dessuten homiletiske perspektiver som vi har latt oss inspirere av og som vi antar vil kunne være fruktbare for vår studie. At tilhørerne er aktive som "med-forfattere" av en rekke ulike perspektiver mens de lytter til predikanten anser vi som et relevant teoretisk perspektiv inn mot forskning på forkynnelse for store og små samtidig i trosopplæringsgudstjenester. Her er det nettopp den bredt sammensatte menighet predikanten skal forkynne til, og det gjelder både alder og kirkevanthet/uvanthet. Gaarden nevner også betydningen av kirkerommet, den liturgiske konteksten, salmene osv. kan spille for at dette "tredje rom" oppstår, men dette er ikke noe hun vier noe særlig oppmerksomhet i sin bok eller avhandling (Gaarden 2014, 2015). I vårt prosjekt fokuserer vi derimot spesielt på hvilken rolle det konkrete gudstjenesterommet med de artefakter og materielle aktører som agerer der spiller for meningsdannelse i forkynnelsen og i gudstjenesten. Vårt mål er altså å gå et skritt videre der først og fremst Gaardens, men delvis også Lorensens, arbeid ender, og å kunne videreutvikle og nyansere deres teoretiske og empiriske bidrag. 

Empirisk sett utvider vi feltet som skal undersøkes ved å studere prekener rettet mot både barn og voksne, samt ved å intervjue barn. Teoretisk utvider vi Gaarden og Lorensens dialogiske perspektiv ved å ikke bare utforske den indre dialogen, men også det som skjer i det konkrete og fysiske gudstjenesterommet. Vi vil derfor ikke bare undersøke det språklige, men også handlinger og praksiser. Av den grunn utvider vi også Gaardens metodiske reservoar ved å benytte video-opptak, feltobservasjoner og fotografier som materiale i tillegg til intervjuer med predikanter og gudstjenestedeltakere. 

Sosiokulturelt og sosiomaterielt

Homiletikken som fagfelt har i stor grad vært preget og styrt av et fokus på det språklige. I dette prosjektet ønsker vi å utvide språkperspektivet fordi vi tror et fokus på handling og det sosiomaterielle kan fordype forståelsen av forkynnelse i de gudstjenestene vi har undersøkt. Prosjektet som helhet er således plassert innenfor et sosiokulturelt og sosiomaterielt paradigme. Det vil si at vår analytiske radar er oppmerksom på betydningen av det materielle i feltet og av ulike former for artefakter, og vi er nysgjerrige på hvilke ressurser denne sosiomaterielle fornemmelsen gir oss for å bedre kunne beskrive og forstå forkynnelse i en gudstjenestekontekst. 

Merknad: Begrepet polyfon er lånt fra Gaarden og Lorensens arbeider (Gaarden 2014; Ringgard Lorensen 2012 og 2014) samtidig som det er i tråd med forskning innenfor fuzzy studies (Law et al 2014). 

 

Litteraturliste

Litteraturliste

  • Austnaberg, Hans. Improving Preaching by Listening to the Listeners: Sunday Service Preaching in the Malagasy Lutheran Church. Bible and Theology in Africa. Frankfurt: Peter Lang Publishing, 2012
  • Craddock, Fred. As One without Autority. St. Louis, MO: Charlie Press, 2001 (1969)
  • Gaarden, Marianne. Prædiken som det tredje rum. Fredriksber: Forlaget Anis, 2015
    "Den Emergerte Prædiken". University of Aarhus, 2014
    "Den Empiriske Fordring til Homiletikken". Tidsskrift for praktisk teologi  30, no 2-2013 (2013): 3-20
    "Den Skjulte Kirkegænger." Kritisk Forum for praktisk teologi 137, no. 2014 (2014): 54-71
    "Prædiken Som Subjektiv Meningsproduktion: Forholdet Mellem Prædikant og Kirkegænger." In En Gudstjeneste - Mange Perspektiver, edited by Kirstine Helboe Johansen.​Fredriksberg: Forlaget Anis, 2013
  • Gaarden, Marianne and Lorensen, Marlene Ringgard. "Listeners as Authors of Preaching." Homiletic 38, no 1, 2013 (2013)
  • Jacobsen, D. S., & Buttrick, D. Homiletical theology : preaching as doing theology (Vol. 1). Eugene, Or: Cascade, 2015 
  • Johansson, T. og Ottensten, M. Predikan Växer Fram. Stockholm: Verbum, 2010
  • Law, J. et. al. "Modes of Syncretism: Notes on Noncoherence." Fuzzy Studies (2013): 172-92.
  • Lorensen, Marlene Ringgard. "Carnivalized Preaching: In Dialogue with Bakhtin and Other-Wise Homiletics." Homiletic 36, no 1, 2011 (2011) 26-44
    Dialogocal Preaching: Bakhtin, Otherness, and Homiletics. Arbeiten Zur Pastoraltheologie, Liturgik Und Hymnologie. Göttingen: Vandenhoeck und Ruprecht, 2014. 
    "Fremmedhedens Homiletikk: Og Prædikenens Forenede Forskjelligehed." Kritisk Forum for praktisk teologi 137, no. 2014 (2014): 72-90. 
    "In Search of Preaching - Does Scripture Make a Difference?: A Dialogue between 'Other-Wise Homiletics', Bahktin and Pauline Letters." In Preaching: Does It Make a Difference?,​ edited by M. and Thomsen Lindthart, H. Fredriksberg: Aros, 2010.
  • McClure, John S. Other-Wise Preaching. St. Louis, Missouri: Charlie Press, 2001.
    "What I Now Think I Think Vis-À-Vis Homiletic Theory." In Academy of Homiletics Annual Meeting. Boston, 2008
  • Rietveld, David. "A Survey of the Phenomenological Reseach of Listening to Preaching". Homiletic 12/22/2013, vol 38 (2)
  • Skjæveland, T. og Mosdøl, H.O. "Jakta på den raude tråden - og knagger i preika". Tidsskrift for praktisk teologi 30, no 2-2013 (2013): 32-40
  • Tisdale, Leonora Tubbs. Preaching as Local Theology and Folk Art. Minneapolis: Fortress Press, 1997
  • Wertsch, James V; Del Rio, Pablo and Alvarez, Amelia. Sociocultural Studies of Mind. Cambridge: Cambridge University Press, 1995
  • Wertsch, J. V. Voices of the mind : a sociocultural approach to mediated action. Cambridge, Mass: Harvard University Press, 1991

 

Delprosjekter

Delprosjekter

Forskjellen som utgjør en forskjell
Hvorfor oppleves noe forkynnelse rettet inn mot fireåringer som relevant også for øvrige barn og voksne - med ulik tilknytning til kirka -  mens annen forkynnelse skaper mer varierende respons?
Tone Stangeland Kaufman og Hallvard Olavsson Mosdøl

Meningsdannelse i gudstjenesten
Hvordan erfarer barn og voksne prekenhendelsen i gudstjenester som inngår i trosopplæringstiltak?
Tone Stangeland Kaufmann og Sverre Dag Mogstad

Den fjerde veggen i gudstjenesten
Hva opprettholder en gudstjeneste som gudstjeneste og hva gir en gudstjeneste preg av en forestilling?
Heid Leganger Krogstad

​Litterære forutsetninger for meningsdannelse i prekenen
Hvordan kan tekster inneholde mulighetsbetingelser for meningsdannelse hos tilhørere?
Sverre Dag Mogstad

Jesus og Kaptein Sabeltann
Hvordan forkynnes det om frelse i gudstjenester der trosopplæringstiltak inngår?
Kristin Graff-Kallevåg og Jan-Olav Henriksen

Kanskje Jesus ikke var så gal allikvel?
Hvordan kan bibelske narrativer, drama og medierende verktøy i bruk virke mologiserende eller dialogiserende i prekenhendelser?
Linn Sæbø Rystad

Manus som aktør
Hvilken aktørstatus får manuset i prekenhendelser som inngår i trosopplæringstiltak?
Hallvard Olavsson Mosdøl

Gutten som ikke ville gå
​Hvordan hele trosopplæringstiltaket påvirker meningsdannelse i søndagens gudstjeneste
Hallvard Olavsson Mosdøl
 

 

MUV - utvikler menigheter

Fakta: 

Les mer om MFs prosjekt "Menighetsutvikling i folkekirken" i
Lys og liv nr. 2 2014

MUV - utvikler menigheter

Forskning og utvikling

  • Menigheter inviteres til å bli samarbeidspartnere for en systematisk utviklingsprosess. Dette er organisert som en 3-årig reise.
  • MF vil legge til rette for et faglig nettverk og drøftinger innen feltet menighetsutvikling. Det blir arrangert seminarer og videreutdanningskurs.
  • Vi har kontakt med relevante fagmiljøer i blant annet Danmark og Sverige som utveksler erfaringer i tilsvarende arbeid, i tillegg deltar vi i et videre internasjonalt nettverk om menighetsutvikling. Se omtale av arbeid med "Lokal Kirkeudvikling" i Danmark her.

Bøker om menighetsutvikling

Boken Sammen i forandring. Refleksjoner om menighetsutvikling i folkekirken, gir innsikt i og kommer med forslag om hvordan man kan arbeide med menighetsutvikling.

Boken Menighetsutvikling i folkekirken. Erfaringer og muligheter, presenterer erfaringer fra forsøks- og utviklingsarbeid og drøfter ulike sider ved menighetsutvikling.

> Les mer

Kontakt oss

Menighetsutvikling i folkekirken
Det teologiske Menighetsfakultet 
Postboks 5144 Majorstuen 
0302 Oslo

Telefon direkte: 22 59 05 18 / 928 32 645 (Erling Birkedal)
E-post: menighetsutvikling@mf.no

Om MUV

Om MUV

Organisering

MFs arbeid med menighetsutvikling ledes av prosjektleder/forsker Erling Birkedal.

Virksomheten er en del av MFs oppdragsvirksomhet overfor Den norske kirke og andre trossamfunn, som samordnes i et internt utvalg for etter- og videreutdanning og oppdragsforskning.

Det er jevnlige kontaktmøter for MUV med representanter fra Kirkerådet i Den norske kirke (avd. dir. Paul Erik Wirgenes) og KA (dir. Frank Grimstad).  

Økonomi

Virksomheten har blandet økonomi. Kirkerådet og enkelte organisasjoner gir bidrag etter nærmere avtale, og det søkes støtte fra ulike hold. Menighetene som deltar bidrar med en årlig avgift. MF, og også andre institusjoner vi samarbeider med, bidrar med arbeidskraft fra enkelte av sine ansatte. 

Medvirkende menigheter

Ti menigheter i Møre og Tunsberg bispedømmer var med i forsøksprosjektet 2008-2011. Etter den tid har det vært med menigheter/enheter fra flere bispedømmer, de flest i prosjekter over ca tre år:

  • Bjørgvin bispedømme: Fem menigheter i Bergenområdet fra 2011. Fem enheter i Bergen sentrum, fra 2013.
  • Stavanger bispedømme: Fire menigheter i Karmøy prosti, fra 2011
  • Agder og Telemark bispedømme: Fire menigheter i Skien prosti, fra 2011
  • Oslo bispedømme: Ni menigheter, fra 2012. Tre fra 2014.
  • Nidaros bispedømme: Fire menigheter, fra 2012
  • Borg bispedømme: To fra 2014. Fem fra 2015. Ti fra 2016 (de siste er med i et toårig opplegg, muv-Borg) 

Medvirkende fra MF

Ansatte ved MF som har spesielt ansvar i MUV:

Prosjektleder/forsker Erling Birkedal, erling.birkedal@mf.no 
Birkedal har ansvaret for kontakten med forsøksmenighetene og ulike samarbeidspartnere
Telefon: 22590518 / 92832645 

Leder EVU og oppdragsforskning Inge Westly, inge.westly@mf.no har delansvar for MUV og deltar på flere av samlingene med menigheter mm

Stipendiater og andre ansatte bidrar med avgrensede oppdrag, etter avtale med prosjektleder.

Vil din menighet være med?

Fakta: 

Menigheter inviteres til en 3-årig reise i menighetsutvikling. Last ned informasjonsbrosjyre til menighetsråd.

Et utfyllende velkomstnotat (for nærmere informasjon til menigheten)

Vil din menighet være med?

  • Hva vil det si å være menighet?
  • Hva skal en menighet gjøre?
  • Hva er dine drømmer og tanker om menigheten?
  • Hvordan skal vi se helheten når vi får mange reformer og planer om ulike deler av menigheten?

Vi inviterer menigheter til et samarbeid om disse spørsmålene og utfordringene. Vi ønsker med dette å gjøre noe med en av visjonene for Den norske kirke: ”Sammen vil vi… drive menighetsutvikling preget av fornyet gudstjenestefeiring, trosopplæring og diakoni” (Visjonsdokument for Den norske kirke 2009-2014).

MUV-reise
Menigheter inviteres til en reise i menighetsutvikling på 2-3 år​. Last ned informasjonsbrosjyre til menighetsråd.

Et utfyllende velkomstnotat (for nærmere informasjon til menigheten)

Det kan lages avtaler med menigheter med annet omfang og innhold enn det som er omtalt i brosjyre og notat, ut fra behov og ønsker menigheten har.

Erling Birkedal er prosjektleder og har hovedansvaret for kontakten med menigheter i prosjektet:

Erling Birkedal

            Erling Birkedal, dr. art., førsteamanuensis. 
            E: erling.birkedal@mf.no

 

Kurs og seminarer

Kurs og seminarer

FolkekirkeLOKALSAMFUNNET

Ledelse av strategiske utviklingsprosesser i menigheten

Studie på MF våren 2016 – våren 2018, 10 studiepoeng (TEOL8590)

Her kan du laste ned emnebeskrivelsen.         All informasjon om påmelding er her.

Slik organiseres og gjennomføres studiet.       Her finner du litteraturlisten

----------------------------------------------------------------------------------------------

Gjennomførte kurs

Å være luthersk folkekirke i dag

Seminar på MF om menighetsutvikling i luthersk kirke, 1. mars 2017. 
Programmet for seminaret 

Presentasjoner og innlegg fra seminaret:​
Bakke: 4 B-er i ByMenigheten (pdf)
Bakke: 4 B-er i ByMenigheten (ppt)
Nordhaug: Menighet i luthersk kirke 
Onarheim: Asker, kirke i lokalsamfunnet (ppt) 
Heiene: Erfaringer fra europeiske prosjekt (ppt)

​-------------------------

Menighetsutvikling etter valget

02.03.2016
Hvilken utvikling for menigheten vil valgte kirkeledere arbeide for? 
Seminaret ble arrangert av «Menighetsutvikling i folkekirken» ved MF, i samarbeid med Kirkerådet og KA.

Her er programmet for seminaret

Presentasjoner og innlegg fra seminaret:​
- Erling Birkedal om mangfoldig kirke
Tron Fagermoen om valgte visjoner 
- Erfaringer fra MUV-prosjektet
 

​-------------------------

I samme hus ...

17. mars 2015
Seminar om menighetsutvikling og forståelse av menighet som fellesskap. 

Last ned brosjyre
Les mer ...

Presentasjoner og innlegg fra seminaret:
- Knut Lundby
- Harald Hegstad
Heid Leganger-Krogstad
​-
Ole Inge Bekkelund

​-------------------------

Seminar om ledelse i den lokale kirke

20. mars 2014.
Last ned informasjon og program for seminaret.

Presentasjoner og innlegg fra seminaret:

Einar Aadland 
Sabine Kleinbeck 
Erling Birkedal og Sunniva Gylver 
Harald Hegstad 
Grete Aaby 
Robert Wright

-------------------------

Menighetsutvikling i folkekirken i skandinavisk perspektiv 

videreutdanningskurs 2013 - 2014 (20 stp.)

Les mer om kurset her
Les omtale av kurset i InterCollecas

-------------------------

mandag 11. mars 2013:

Seminar om kirkeordning og lokal menighetsutvikling

Last ned seminarprogrammet ...

Presentasjoner og innlegg fra seminaret:
Erling Birkedal: Menighetsutvikling - en visjon og et program.
Björn Vikström: Soknet som eneht for kirkelig virksomhet og utvikling.
Marit H. Hougsnæs:Fra forsøk til forenkling

-------------------------

Våren 2012: Fagseminar

Fagseminar om ny bok om menighetsutvikling i folkekirken,

27. mars 2012.
Last ned seminarprogrammet (pdf)

-------------------------

Høsten 2011: 

Ledelse av utviklingsprosesser i menigheten. Om hvordan menighetsutviklende prosesser kan ledes. 

Kursbeskrivelse (pdf)

-------------------------

1. februar 2010 - 

Prestens rolle i menighetsutvikling.

Seminar med Patrick Keifert og Patricia T. Ellison, USA. Se Åpningsforedraget (PDF)

Høsten 2009: Menighetsutvikling i folkekirken (20 studiepoeng)

-------------------------

04.03.2009 - 

Konferansen menighetsutvikling og kirkelig planarbeid 

Materiell fra konferansen 

4.mars 2009 (Presentasjoner og innlegg fra konferansen): - lydfiler fra foredrag (mp3)
Jens Petter Johnsen"Hva vil vi med planverk og menighetsutvikling i Den norske kirke?" (presentasjon) Fullstendig manus: Last ned (Word)
Harald Hegstad"Teologiske perspektiver på menighetsutvikling"
Harald Askeland: "Organisasjonsteoretiske perspektiver på menighetsutvikling"
Heid Leganger-Krogstad"Trosopplæringsplanen som verktøy i menighetsutvikling"

-------------------------

19.02.2009: 

Konsultasjon om statistiske data og menighetsutvikling. 

Verktøy og ressurser

Verktøy og ressurser

Prosjektmenighetene får tilgang på ulike redskaper for arbeid med menighetsutvikling. Noen av disse er også tilgjengelig for andre som er interessert. Nærmere informasjon kan en få ved henvendelse til forsker i prosjektet.

Redskaper som er tilgjengelig:

Bøker, artikler mm

Bøker, artikler mm

Bøker

Det er utviklet to bøker på grunnlag av forsøks- og utviklingsarbeid i 2008-2011. De er begge redigert av MF-ansatte: Erling Birkedal, Harald Hegstad og Turid S. Lannem.

Sammen i forandring. Refleksjoner om menighetsutvikling i folkekirken.

Denne boka tar utgangspunkt i den virkelige kirke. Hver menighet har sitt særpreg og sitt unike lokalmiljø. Samtidig har menigheter en del til felles og kan dermed la seg inspirere og dra nytte av hverandres erfaringer. Å arbeide med menighetsutvikling i en folkekirkelig sammenheng krever bestemte arbeidsmåter. Bidragene i boka er tett på den virkelighet som preger Den norske kirke. Boka tar opp problemstillinger knyttet til menighetsutvikling og presenterer nyttige verktøy med tanke på arbeid med utviklingsprosesser lokalt.

Nærmere omtale og ev bestilling av Sammen i forandring kan du finne her.

Menighetsutvikling i folkekirken. Erfaringer og muligheter.

Bokas navn rommer i seg selv et program. Begrepet “menighetsutvikling” peker i retning av en styrt og villet utviklingsprosess. Begrepet “folkekirke” sier noe om konteksten, at det dreier seg om utviklingsarbeid i vanlige menigheter i Den norske kirke. I de tre første artiklene i boken presenteres erfaringer med utviklingsarbeidet i prosjektet. I de andre artiklene presenteres ulike perspektiver på fagfeltet, som for eksempel: trosopplæring som drivhjul i menighetsutvikling, ungdoms kontaktflate med kirken, menighetsutvikling i det flerkulturelle samfunn, menigheten som organisasjon og endringsledelse. Boken henvender seg til alle som er interessert i menighetsutvikling som praktisk-teologisk fagfelt.

Nærmer omtale og ev bestilling av Menighetsutvikling i folkekirken kan du finne her.

Artikler

Her refereres artikler som er skrevet med direkte erfaring og referanse til arbeidet med MUV, i kronologisk rekkefølge:

Birkedal, Hegstad, Lannem:
Menighetsutvikling i folkekirken. Perspektiver fra et forsknings- og utviklingsprosjekt i Den norske kirke 2008–2011. Luthersk Kirketidende Nr. 5/2012​

Erling Birkedal: Menighedsutvikling i folkekirken – erfaringer fra Norge. I: Kirken i dag 2/2012, s. 26-27. Kirkefondet, DK

Erling Birkedal og Harald Hegstad:
Strategisk praktisk ekklesiologi. Perspektiver fra prosjektet «Menighetsutvikling i folkekirken». I: Ecclesiologica & alia : Studia in honorem Sven-Erik Brodd. ​Artos & Norma bokförlag 2015 ISBN 978-91-7580-788-1. s. 33-47

Erling Birkedal: Menighetsutvikling i et folkekirkeperspektiv: hvorfor og hvordan drive systematisk utviklingsarbeid i Den norske kirke. I: Folkekirke nå. Verbum Akademisk 2015 ISBN 9788254313121. s. 155-165

Erling Birkedal: 
- Forankring og forandring: en analyse og drøfting av erfaringer med systematisk utviklingsarbeid i menigheter i Den norske kirke i perioden 2011-14. Tidsskrift for praktisk teologi. 2015; Volum 32.(2) s. 18-33​
- En mangfoldig kirke: en studie og drøfting av kirkemedlemmers ønsker og forventninger til sin lokale menighet. ​Tidsskrift for praktisk teologi ​2015; Volum 32.(2) s. 4-17
Flere artikler i samme tidsskrift (TPT 2/15) omhandler også menighetsutvikling, og kommenterer også MUV (bl.a. av Stephen Sirris og Ole Vinther)​

Rapporter mm

En kort artikkel om erfaring med systematisk menighetsutvikling. Om prøveperioden 2008-2011.
Les artikkel.

Statistikk for sokn – evaluering

En delrapport fra prosjektet Menighetsutvikling i folkekirken 2008-2011. Det teologiske Menighetsfakultet, august 2010
Last ned rapport (pdf)

Forsøksprosjekt 2008-2011

Forsøksprosjekt 2008-2011

Prosjektet har utviklet ulike verktøy for menighetsanalyse og prøvd ut hvordan en slik menighetsanalyse kan være grunnlag for en videre utviklingsprosess i menigheten.

Prosjektbeskrivelse (pdf)

Forsøksmenigheter

Vanlige menigheter i Den norske kirke var forsøksmenigheter og målgruppe for dette prosjektet. Vi hadde kontakt med relevante fagmiljøer i blant annet Danmark og Sverige som utvekslet erfaringer i tilsvarende arbeid, i tillegg til at vi deltok i et videre internasjonalt nettverk om menighetsutvikling. Forsøksmenigheter kom fra Tunsberg og Møre bispedømmer. 

Finansiering

Prosjektet mottok ekstern finansiering fra Kirkerådet (Opplysningsvesenets fond), ved siden av økonomisk bidrag fra Areopagos og Det norske misjonsselskap. MF deltok også med egne ressurser. Prosjektet hadde en bredt sammensatt referansegruppe med medlemmer fra universiteter/høgskoler, institusjoner/organisasjoner, bispedømmeråd, Kirkerådet og KA – Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon. Prosjektet samarbeidet med KIFO - Stiftelsen Kirkeforskning om tilrettelegging av relevante kirkestatistiske data.

Ansatte i forsøksprosjektet
 
Professor Harald Hegstad, harald.hegstad@mf.no
Prosjektleder og professor i praktisk teologi.

Forsker Erling Birkedal, erling.birkedal@mf.no
Forsket på prosjektet og hadde blant annet ansvaret for kontakten med forsøksmenighetene.
Telefon: 22590518 / 92832645

Stipendiat Turid Skorpe Lannem, turid.s.lannem@mf.no
Doktorgradsstudent (ph.d.) i tilknytning til prosjektet.

Tracing the Jerusalem Code

Tracing the Jerusalem Code

Tracing the Jerusalem Code: Christian Cultures in Scandinavia. NFR-funded research project, 2015-2018

Fakta: 

Reconstruction of Jerusalem at the time of Jesus. From a map of Judea and Gallilee for classroom use in Norway (C. Monsens skolekart), 1937

 

Contact:
Project Manager
Kristin B. Aavitsland
Mail: Kristin.B.Aavitsland@mf.no

 

Throughout the entirety of Christian history, the idea of Jerusalem, earthly and celestial, has been formative to the Christian Church and European culture. The interpretations of this idea, however, are unstable. In this project, our aim is to tell the story of Christian cultures in Scandinavia, through the lens of the changing idea of Jerusalem. By entering formative periods and asking how the idea of Jerusalem functioned, and was transformed in the historical and local expressions of Christianity, we pursue a twofold target. We seek to shed new light on the establishment and transformation of historical religious cultures in the Scandinavian countries. Furthermore, we want to develop new theoretical perspectives on the history of Christianity and on identity constructions and legitimization strategies in diverse religious and political traditions.

The idea of Jerusalem can be studied through literature, religious practices, material artifacts, and visual culture. The changing interpretation of Jerusalem is expressed in theological and literary texts, religious practices, material artifacts, architecture and visual culture. By interdisciplinary and diachronic investigation, we will trace a vast variety of Jerusalem representations and interpretations, and investigate the diverse ways in which the idea of Jerusalem, and its significations, have been in use and have been transformed in different historical contexts.

The special relevance of the project lies in the constant challenge of conflicting religious and historical identities, also in modern society. By tracing the role of Jerusalem in the Christian cultures of Scandinavia, we aim to develop historical understanding as an important resource, both in a national and international context.

About the project

About the project

As emphasized by a wide range of scholars, the quest for Jerusalem, earthly and celestial, has had a formative impact on the entire history of Christianity.

As the site of the Jewish temple and the scene of Christ’s redemptive death and resurrection, Jerusalem’s significance far exceeded its value as a lieu de mémoire. The city was construed as the axis mundi, the locus of divine presence on earth and a signpost to the goal of history. In numerous ways, and in conflict with Jewish and Muslim traditions, Christendom has claimed to be the legitimate heir to, and interpreter of, Jerusalem. Because this thought has been so pervasive, Jerusalem could be designated as a code to the Christian culture that shaped the Western world. Traces of the ‘Jerusalem code’ are still seen today, in material culture, religious traditions and secular politics.

Recently, there has been an increasing interest in Jerusalem interpretations on the international scholarly scene. Our special competence and unique contribution lie in the Scandinavian material, which scarcely has been explored in this perspective. Through this project, we intend to fill a gap in current international scholarship. Furthermore, we aim at a new contextualization of Scandinavian religious history.

The project develops one main idea; but is subdivided according to three formative periods:

Main hypotheses
The subprojects explore three hypotheses:

1) The multivalent interpretation of Jerusalem constitutes a code to Scandinavian Christian culture. Tracing this code and its changing application through different historical periods provides a new perspective on Scandinavian religious history.

2) Throughout Scandinavian history, the identification with Israel, God’s chosen people, has legitimated physical and spiritual claims of holy history and topography (Jerusalem). These claims have generated a continuous denunciation of ‘others’ (i.e., Jews, Muslims, Catholics and political and religious dissidents) whose claims are considered illegitimate.

3) The specific Christian concept of Jerusalem has a transformed afterlife in secular Scandinavia, in political discourse and engagements in international politics of the twentieth and twenty-first centuries.

Horizon and relevance: How the past became the present
The investigation of the last hypothesis (3) is meant to offer a horizon of understanding that can frame contemporary challenges in society, more than provide precise conclusions. In the last two centuries, the history of Jerusalem, particularly as a religious narrative connected to national narratives, has incited people to renew an emotional and political involvement in Jerusalem and the Middle East (Shamir 2003). The project’s special relevance is that it deals with the historical roots of the constant challenges in our modern society regarding conflicting religious and historical identities. By tracing the role of Jerusalem in the Christian cultures of Scandinavia, we aim to develop historical understanding as an important resource, both in a national and international context.

Theoretical perspectives

Theoretical perspectives

JERUSALEM AS CODE: We apply the analytical term ‘code’, borrowed from semiotics, to grasp the structuring power, the pervasiveness and the complexity of the Jerusalem idea (Lotman & Eco 1990). 

In the Middle Ages, this idea was systematically codified in the epistemological model of the quadriga, the fourfold interpretation of Scripture (Lubac 1959/61/64). To medieval theologians, this functioned as a holistic and dynamic model of understanding. Within this model, Jerusalem was the paradigm (John Cassian (Cassian 1985)): On the historical level, Jerusalem denoted the physical city of the Jews, the place where Solomon erected his temple and Christ was crucified. This denotation, however, also contained other layers of meaning. Allegorically, Jerusalem signified the Christian Church, eschatologically it pointed to the heavenly city for which mankind is bound, and morally it represented the individual Christian soul. The quadriga thus facilitated an understanding that combined past, present, and future, time and eternity, the singular and the universal, the human and the divine into one single rhetorical figure – and onto one single spot. The idea of a multivalent Jerusalem came to permeate the medieval perception of reality. It implied a reinterpretation of the Jewish tradition from which it sprang, aiming to supersede and overwrite it. The hermeneutics of the quadriga thus legitimized the Christians’ claim to be the true heirs of Jerusalem and the new chosen people. This naturally had wide-ranging consequences for religious practices, historiography, artistic culture, architecture, and territorial politics.

In the early modern period ((i.e. ca 1500-1750/1800), the medieval symbolic interpretation of the perceptible world was questioned, and in Protestant tradition there was no such thing as a holy place. Hence the multi-significant model of Jerusalem was negotiated in new ways. Still, it lived on in literary, religious and political discourses, and has continued to do so to this day. As a rhetorical trope, Jerusalem has proved to possess a remarkable transformative power and an ability to adapt to political, religious, and existential experiences under different historical circumstances.

Concepts and Methodological perspectives
By ‘Jerusalem’ in ‘Jerusalem code’, we refer to the city in Palestine as well as its diverse significances (cf. Quadriga). To trace the Jerusalem code therefore entails investigating the diverse ways in which the application of Jerusalem and its significations have been in use and transformed in different contexts.

Due to the physical site of Jerusalem being expressed through visual, architectural, and literary rhetoric, research on the Jerusalem code necessitates an interdisciplinary approach. The studies draw on theories and methodologies from cultural history, the history of religion, the history of literature, art and architectural history, and intellectual history. We also want to emphasize a diachronic method. Several of the topics listed under the subprojects are suitable cases for diachronic investigation (specified by genres). For example, a diachronic study of the transmission of the Passion story in Scandinavian devotional literature from the fifteenth to the nineteenth century will, according to preliminary research, clarify how spiritual applications of Jerusalem were adapted to shifting historical and political contexts. Another case suitable for diachronic study is the visual representation of earthly Jerusalem, for instance through art, architecture, and maps.

Subproject 1

Subproject 1

Jerusalem in Medieval Scandinavia (ca 1000-1500)

The objective of this subproject is to map the Jerusalem code in medieval Scandinavian material and literary cultures. We aim to investigate the role of Jerusalem in the shaping of new religious and political identities in Scandinavia during the process of conversion, the introduction of literacy, and the establishment of an ecclesiastical structure (1000-1200). Furthermore, we want to study how the quadriga model was activated within the literary, visual and architectural references to Jerusalem, all of which were used to integrate politics with spirituality in Scandinavian medieval cultures.

Integration in the Christian oikumene. It is significant that the integration of Scandinavia into Latin Christendom (9th-12th cen.) mainly took place during the Crusader period, a time in which the Western claim to the earthly Jerusalem shaped European politics and religious practices. For Scandinavians, who were latecomers to Christianity, the Christian identity became one of warfare and expansion. Consequently, the figure of the saintly king, the war against infidels, and the idea of the fundamental otherness of non-Christians came to play leading ideological roles (Aavitsland 2015).

The conversion of Denmark, Norway, and Sweden was in fact double: not only was new faith gradually introduced, but these northern kingdoms were also transformed into literate societies. Literacy helped the Scandinavians identify with the Judeo-Christian past and with the Biblical landscape, securing for themselves a role in the history of Salvation and a place in the realm of Christendom. Their inclusion in the Christian oikumene comprised a double strategy. First, creating a Christian horizon involved adopting and remembering the vast amount of inherited texts, rituals, images and ideas transmitted through the media of written and painted codices, architectural forms, and liturgical practices. Second, the Scandinavians had to struggle to become part of this heritage. They were to reinterpret their own past within the narrative of salvation history. In this production of a new cultural and religious landscape of the North, Jerusalem proved a particularly potent topos, providing a forceful means for shaping a new religious and political identity. It was a centre to which the periphery, the finis terrae, could be connected. This claim is supported by preliminary research on a group of knight friezes in Danish medieval parish churches (12th-13th cen.); they testify to the ‘Crusader identity’ of the Scandinavian aristocracy in the twelfth and thirteenth centuries (Aavitsland 2014).

Bridget of Sweden (1303-1373). A powerful application of the Jerusalem code is found in the writings of the visionary mystic and European politician Bridget of Sweden. We want to investigate how the interpretation of Jerusalem fundamentally informed her works: as the physical goal of her pilgrimage, as an allegory and metaphor leading to moral teaching, as a vision of the eternal Kingdom of God (the New Jerusalem), and as a key to her theories of church architecture. Within this structure, we want to focus on Bridget´s political theology and her wide-ranging plan of reforms involving the church and society. During the last decades, her life and writings have attracted increasing scholarly interest (Sahlin 2001; Berglund 2003; Zochowska 2010; Falkeid 2014). With this project, we aim at a new contextualization of her theology and work.

Subproject 2

Subproject 2

Jerusalem in the Lutheran kingdoms of Denmark-Norway and Sweden (ca 1500-1700).

In the second subproject, we aim to investigate how the Jerusalem code was transformed during the Protestant Reformation and the process of confessionalization. The early modern Protestant legitimations of God’s chosen people were based on a paradigm of justification by faith, and no longer on physical translations of holiness or authority. Nevertheless, visual sources, poetry, hymns, historiography and other writings of Danish and Swedish theologians closely connected to the political regimes, testify to the pervasiveness of the multivalent employment of Jerusalem in order to legitimate secular and religious authorities. Moreover, these sources reveal a strategy of social discipline that contributed to the construction of a Lutheran identity.

The destruction of Jerusalem. We will engage in an international comparative discussion on the transmission, interpretation, and political application of the parabiblical tradition of Jerusalem’s destruction (70 AD) as told by Josephus (Groves, forthcoming). The medieval transmission of Josephus had legitimated the rejection of the Jews in Christian salvation history (Utterback & Price 2013), and it continued to do so in early modernity. A version of Josephus was translated into Danish in 1539 (Tidemand 1539) and frequently reprinted during the following centuries. The city of Jerusalem, as well as the Jews and the Romans, the actors in the classical Josephus transmission, here gained new interpretations that addressed the political and social context in the kingdoms of Denmark-Norway and Sweden.

The true Israelites. We aim to employ religio-political rituals, funeral sermons, and devotional and historiographical literature in order to explore how the Jerusalem code and the model of Israel shaped the confessionalization process. Although legitimized by ‘true faith’, the people of the protestant kingdoms, conceived of as the chosen people of God, were addressed with a religious and political language similar to that with which the Jews of the Old Testament had been addressed (Ekedahl 1999). The kings ruled the elect and modelled their rule on Old Testament ideal kings, and they prescribed collective penitential rituals that were based on patterns from the Old Testament. A central question, therefore, is how to understand this identification with the Jewish people: was it a rhetorical parallel to the past, or should it be understood as a succession based on a translation of identity (Goetz 1958; Assmann 1999; Oftestad 2010)?

Antichrist and anti-Jerusalem. We will also investigate how Jerusalem and Rome were set up as opposites, and how the idea of Jerusalem was transmitted in the Scandinavian and Baltic region – from late medieval times, through the period of Humanism, and to the Reformation and the age of confessionalization. The notions of Jerusalem, the chosen people, and proto-national thinking had already been combined in historiography before the Reformation. The German humanist and historiographer Albert Krantz (1448-1517) argued that the Nordic kingdoms were superior to others by referring to the moral weakness of the Roman Empire and the supremacy of the Goths as the true Israelites. Through the Reformation, the negative aspects of Jerusalem that were known from the biblical prophets’ moral criticism were perpetuated in the humanistic view of history and phrased as a religious criticism of the pope. Thus the prophetic speech of the Bible was no longer applied to the decadence of Jerusalem, but to the decadence of Rome. The true followers of God were no longer understood as a particular nation, as in Albert Krantz works, but as those who adhered to the Lutheran ‘vera doctrina’ (e.g., David Chytraeus´ chronicles (Bollbuck 2006)). Rome became the anti-Jerusalem, a negative code or allegory.

The quest for Jerusalem. In a diachronic perspective, we intend to investigate how religious actors treated Jerusalem as their explicit goal: the Christian knight, the cross bearer, the crusader, and the pilgrim all appear in early modern Scandinavian devotional literature. As medieval religious roles, they were all transformed according to the new paradigm of faith. And in line with, but also transforming medieval tradition, the geographical itineraries are supplemented by literature on the interior pilgrimage. One example of this is the Danish ‘guide to the Holy Sepulchre and the new Jerusalem’, printed in Copenhagen in 1616. In this text, the Holy Sepulchre is interpreted as one’s own grave, and Jerusalem as the afterlife (Dalby 1616).

Subproject 3

A sign in a Jerusalem street named after Selma Lagerlöf. Photo: zeevveez, Jerusalem, Israel.

Subproject 3

Jerusalem in the Eyes of Scandinavian Revivalists and Travellers (ca 1800-1920).

The many interpretations of Jerusalem continued in Scandinavian Christian culture throughout the nineteenth century. This can especially be seen in the hymns and devotional literature of the revivalist movements. During this century, those who claimed Jerusalem and the Holy Land to be their spiritual heritage were able to encounter the real and physical Jerusalem through new means, such as the missionary movement, biblical archaeology, increased tourism, travel narratives, and orientalism. The multifaceted connection to Jerusalem was negotiated anew. The rich material provides several perspectives of research:

Jerusalem as a political and religious allegory. First, we will investigate how, through the devotional literature, spiritual ownership of Jerusalem and the Holy Land were claimed. Here the influential nineteenth-century Norwegian preacher and social reformer Hans N. Hauge (1771-1824) is of special interest. In his writings, he used the model of Jerusalem to describe and motivate his flock, to set them up as distinct from, and in opposition to the religious and political establishment. Because Jerusalem is destroyed, he says, Jesus is not to be found in the temple. He is in the heart, and where the two or three are gathered in his name (Hauge 1800). The paradigm of true faith is decisive to this quest for Jerusalem and shapes its political potential; the goal is defined as a celestial Jerusalem, a place where the unclean, that is, ‘the other’, is not allowed. Another preacher with a characteristic application of the Jerusalem code is the revivalist of the Sami people, Lars Levi Læstadius (1800-1861). Studies on Læstadius’ sermons will provide perspectives on the Christian disciplining of the minority cultures of the North.

The reestablishment of the Holy City and the conversion of the Jews. The classical Christian interpretation of Jerusalem and the Jews built on the historical destruction of Jerusalem and the new role of the Christian church in the history of salvation. A clear break with this interpretation was argued for by the German Pietists (Spener in 1675), who opposed the rejection of the Jews and saw it as necessary that the Jews convert in order to fulfil biblical prophesies. This argumentation was in line with radical reformed political theologians who awaited the apocalyptical millennium (Rengstorf & Kortzfleisch, II, 1988) and who inspired a European movement which resulted in the nineteenth-century mission work among the Jews. The group called ‘Israel friends’ was established as early as 1844 amongst the Herrnhuts in Stavanger (Sweden: 1875, Denmark: 1881) (Skarsaune 1994). The movement was, and still is, highly informed by pre-modern models with religious as well as political impact. The Jewish mission became closely linked to the formation of Norwegian Christian identity. A remarkable missionary movement emanated from Norway, and its work amongst heathens was described as indirectly missionizing the Jews, whose expected conversion presupposed the conversion of the heathens (Dahle, 1893). The teacher at the Faculty of Theology in Oslo, Carl Paul Caspari (1814-1892), was a converted German Jew, international orientalist, and one of the most important representatives of Lutheran orthodoxy as well as of the Jewish mission in Scandinavia. The eagerness for converting the Jews was an expression of more than Christian love of one’s neighbor, and it reintroduced interest in the earthly Jerusalem based on pre-modern conceptions of history.

Jerusalem between utopia and experienced reality. Connected to the phenomenon of revivalism, we aim to investigate how the Jerusalem code motivated similar religious movements in Scandinavia and beyond. For example, a quest for a celestial Jerusalem  characterized the utopian communities of America that were populated by Scandinavian  settlers in the early nineteenth century, examples being Eric Jansson’s sect at Bishop Hill, Illinois (1846-60) (Wejryd 2002) and the Swedish involvement in the Mormons’ ‘New Zion’, Utah. The Swedish migration to Anna and Horatio Spafford’s American Colony in Jerusalem (1895/97), as depicted in Selma Lagerlöf’s novel Jerusalem, represents a special category of utopian movements since it combined the quest for a celestial Jerusalem with a specific earthly settlement in the Holy Land. Hence, in the current project, it constitutes a bridge to another engagement with Jerusalem characteristic of the nineteenth century, namely that of the cosmopolitan traveller providing first-hand descriptions of the Holy Land (e.g., Frederika Bremer in Livet i gamla varlden: Palestina (1860-62) or Sven Hedin in Till Jerusalem(1917)). It is our contention that through a juxtaposition of utopian visions of Jerusalem and firsthand descriptions of the holy city, we will be able to shed light on the different aspects of the Jerusalem code in nineteenth-century Scandinavian cultures ranging from America in the West to Jerusalem in the East.

Participants

Participants

Project core group (Oslo)

Prof. Kristin B. Aavitsland, project manager 
Kristin B. Aavitsland is professor in medieval culture and church history, MF Norwegian School of Theology. Trained as an art historian and specialized in Mediterranean and Scandinavian medieval art and religious culture, she has coordinated several research projects on medieval and early modern topics. She conducts the first subproject, ‘Jerusalem in medieval Scandinavia’, and ensures the diachronic and interdisciplinary perspective of the project as a whole . 

Dr. Eivor Andersen Oftestad, project researcher
Eivor Andersen Oftestad is a church historian and full-time RCN researcher at the project. Her previous research (University of Oslo) includes i.a. Jerusalem translations and the impact of the first crusade in Western Europe, as well as studies on the confessional culture of early modern Denmark-Norway. In 2014, she was employed by MF to develop the research project together with Kristin B. Aavitsland. Oftestad is responsible for the second subproject 'Jerusalem in the Lutheran Kingdoms of Denmark-Norway and Sweden'. She also conducts the project’s current seminars and the popular dissemination of the project.

Dr. Joar Haga, postdoctoral research fellow
Joar Haga is a theologian, trained in church history. He holds the position as post-doctoral fellow in the project. His PhD "Was there a Lutheran Metaphysics?" traced some aspects of the Lutheran doctrine of Christology from Luther to the early 17th Century. Other research areas include 19th Century doctrine of sin and interpretation of evil and the relationship between the (modern) state and the church. Haga’s main contribution to the project concerns the interpretation of "the new Jerusalem" in the book of Revelation in early 18th Century Denmark and its influence on politics, institutions, and architecture.

PhD. stud. Line M. Bonde, research fellow
Line M. Bonde is the project’s research fellow, enrolled on the doctoral program in church history/theology, MF Norwegian School of Theology. She holds a MA in Art History from University of Copenhagen. Her dissertation project belongs under subproject 1. The overall scope of her research is to investigate how conceptions of Jerusalem were materialized in the Scandinavian church interiors from the 12th and 13th centuries. Furthermore, she explores how these representations of the Holy City can be understood as an expression of a mind-set peculiar to the Scandinavians in the Middle Ages.

Ass. Prof. Ragnhild J. Zorgati 
Ragnhild J. Zorgati is associate professor in the history of religions at the University of Oslo. Her research explores different aspects of cultural encounters between Christian and Islamic civilizations. She is currently working on the theme of women as religious and political actors in Scandinavia and North-Africa in the late nineteenth century. Zorgati is responsible for the gender perspective of the overall project and conducts the third subproject, 'Jerusalem in the eyes of Scandinavian revivalists and travellers (ca 1800-1920)'. She contributes with studies on travel narratives.

Prof. Arne Bugge Amundsen
Arne Bugge Amundsen is professor in cultural studies and Dean of the Faculty of Humanities, University of Oslo. Since 1981 he has conducted, coordinated and participated in several national and international projects, producing comprehensive research on the cultural history of northern Europe from 1500-1900, with special emphasis on popular religiosity, religious landscapes, Pietism and the Enlightenment and religious revivals. As national coordinator for NORVECK (Research on Nordic Revivalism), he carries the responsibility for the investigation on revivalism and the religious utopian movements in the third subproject.  

Prof. Otfried Czaika
Otfried Czaika is professor in Reformation history at MF, Norwegian School of Theology. In his previous positions as head of the Research Department and head of the Manuscript Department at the National Library of Sweden, he has conducted several larger projects and extensive studies on cultural contacts between central Europe, the Baltic area and Scandinavia. Together with Eivor Andersen Oftestad, he is responsible for the second subproject.

Prof. Victor Plahte Tschudi 
Victor Plahte Tschudi is professor of architectural history and theory, AHO, Oslo School of Architecture and Design, and head of the advanced research center Oslo Center for Critical Architectural Studies (OCCAS). His special focus is on Jerusalem and its temple as powerful models and arguments of genealogy in Western architectural history and theory, not least during the Catholic Reformation in the 16th and 17th centuries. His contributions to the project provide an important theoretical and comparative perspective on the interpretations of Jerusalem in Scandinavian early modern cultures.

International advisory board

Prof. Bianca Kühnel, Hebrew University of Jerusalem. Through the last 30 years, Kühnel has been a leading international scholar on representations of heavenly and earthly Jerusalem in Christian and Jewish art, as well as on monumental translations of the Holy Land in medieval and early modern Europe. As the leader of the international project Projections of Jerusalem in Europe: A Monumental Network (2010-2015), she represents a most valuable context for the new Scandinavian contributions to this research field.

Prof. Mary Carruthers, New York University. The theoretical approach of the project is inspired by Carruthers’ expansive scholarship on medieval rhetoric and the translation of culture, which she has developed out from her innovative work The Craft of Thought: Meditation, Rhetoric and the Making of Images. 400-1200 (1998). Carruthers has also been involved in Kühnel’s project, Projections of Jerusalem in Europe.

Prof. Brad Gregory, Notre Dame University, Indiana, is an expert on Christianity in the Reformation era, a theme which he approaches comparatively and cross-confessionally. With his intellectually brave and thought-provoking publications – Salvation at Stake (1999) and The Unintended Reformation (2011) – Gregory has set the agenda of scholarly debates and contributed to formulating new questions and perspectives on how to study the past and the historiography of Christianity.

Prof. Mette Birkedal Bruun, University of Copenhagen, is leader of the ERC-founded project Solitudes: Withdrawal and Engagement, which investigates how early modern believers understood their being in the world and the ways in which this understanding comes to expression in texts, images, architecture, music and artefacts. Bruun represents a network of relevant Danish and international researchers and has been involved in the development of the Jerusalem code project.

Prof. Mats Malm, University of Gothenburg, is an expert in comparative literature and member of the Royal Swedish Academy of Letters, History and Antiquities.

Prof.Dominique Iogna-Prat, a director of research at the French National Research Centre (CNRS), has provided new comprehensions of Christian history through his monumental and influential books on medieval church history (1998; 2006).

Prof. John Tolan, Université de Nantes, leader of the ERC project RELMIN: Le statut legal des minorités religieuses dans l’espace Euro-Méditerranéen 500-1500. Tolan has specialized in the history of religious and cultural relations between the Arab and Latin worlds in the Middle Ages.

Affiliated researchers

Greg Reichberg, Peace Research Institute, Oslo 
Damien Kemp, University of Liverpool 
Kurt Villads Jensen, Stockholm University
Vidar L. Haanes, MF Norwegian School of Theology
Maria Husabø Oen, Stockholm University/ University of Oslo  
Anna Bohlin, Stockholm University​
Sivert Angel, University of Oslo​
Martin Wangsgaard Jürgensen, National Museum of Denmark​
Øystein Ekroll, NDR restorations, Trondheim
 

Publications

Publications

Visual Constructs of Jerusalem

Cultural Encounters in Late Antiquity and the Middle Ages (CELAMA 18)

B. Kühnel, G. Noga-Banai, H. Vorholt (eds.), Brepols 2014

ISBN: 978-2-503-55104-3

A comprehensive volume on European translations of Jerusalem in images, objects, places, and spaces  - all visual and material aids to commemoration and worship from afar - comprises papers by three of the researchers in the project Tracing the Jerusalem Code

KRISTIN B. AAVITSLAND: Defending Jerusalem: Visualizations of a Christian Identity in Medieval Scandinavia

EIVOR ANDERSEN OFTESTAD: Beyond the Veil: Roman Constructs of the New Temple in the Twelfth Century

VICTOR PLAHTE TSCHUDI: Heavenly Jerusalem in Baroque Architectural Theory

http://www.brepols.net/Pages/ShowProduct.aspx?prod_id=IS-9782503551043-1

 

Events

Events

April 24-26, 2017:

International conference: Jerusalem in Medieval Scandinavia: Kings, Crusaders, and Monastic Orders.
Co-arranged with University College of Southeast Norway.
Venue: Tønsberg Conference program

The ruins of St Olav’s Church of the Premonstratensian monastery in Tønsberg, late 12th century

March 6-8, 2017:

The International Saladin Days 2017. This year the organizers of this annual event, hosted by Litteraturhuset in Oslo, have choosen Jerusalem as their theme, and invited Simon Sebag Montefiore as key note speaker. Our project Tracing the Jerusalem Code will be represented by Ragnhild J. Zorgati and Eivor Andersen Oftestad. 

 

Spring 2017: 

Current seminar

 

October 28 and November 1-4, 2016: 

Jerusalem: Travel, City, Self. Project workshop in Oslo and Jerusalem
 
Workshop participants at the Haram al-Sharif, Jerusalem. From left to right: Anthony Bale, Line M. Bonde, Joar Haga, Eivor A. Oftestad, Anna Bohlin, Erling Sandmo, Kristin B. Aavitsland, Ragnhild J. Zorgati, Stefka Georgieva Eriksen.

Fall 2016: 

Current seminar 
 

April 27-29, 2016:

Strategies of Legitimation, Models of Authority: Jerusalem in Political Discourse 1100-1800. Project workshop in Rome


Workshop participants below the Arch of Titus at the Forum Romanum. From left to right: Therese Sjøvoll, Nils Ekdahl, Daniel Johanson, Lukas Raupp, Ragnhild J. Zorgati, Otfried Czaika, Line M. Bonde, Eivor A. Oftestad, Sivert Angel, Kristin B. Aavitsland, Bjørn Bandlien, Joar Haga. ​

April 2016:

Public lectures: Jerusalem in Norwegian Contemporary Literature

From the public event at Litteraturhuset, Oslo, April 1, 2016: Author Edvard Hoem and Senior Researcher Eivor A. Oftestad.

Spring 2016:

Current seminar

December 9-11, 2015

International conference: Tracing the Jerusalem Code: The Significance of Jerusalem in Western Christianity.
Venue: MF Norwegian School of Theology, Oslo

From the conference: Discussion after Prof. Erling Sandmo’s paper, chaired by Prof. Kristin B: Aavitsland

Fall 2015:

Current seminar 

Project launch September 11, 2015

at MF Oslo School of Theology,
1015 AM.  
Eventinformation.

 

Contact