Blogg

Homo på MF

I januar ble det arrangert en spennende fagdag om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) i Den norske kirke, her på Det teologiske menighetsfakultetet. Overskriften for dagen var «Åpen og ærlig». Norges kristelige studentforbund i samarbeid med Skeiv ungdom, Åpen Kirkegruppe, Fagforbundet TeoLOgene, Majorstua Unge Voksne-kirke, samt studenter fra MF og TF hadde satt sammen et interessant program for alle som ønsket å lære mer om LHBT og kirken. MF flommet over av alt fra studenter, til kirkelige ansatte og andre som hadde satt av dagen til dette arrangementet. Som student på MF, lesbisk og fremtidig kirkelig ansatt kunne jeg ikke annet enn å bli med. Programmet var variert, mange flinke foredragsholdere og spennende samtaler i pausene. Akkurat sånn en god fagdag skal være. Så all kred til arrangørene!

Men noe som overrasket meg mest var ting jeg overhørte i samtaler mellom andre deltagere. Det var flere som snakket om at de så vidt hadde turt å sette foten sin innenfor MFs fire vegger denne dagen, og andre kunne ikke skjønne at MF hadde stilt lokaler til disposisjon for arrangementet. MF som er en sånn konservativ institusjon med en negativ innstilling overfor mennesker med en annen legning enn den heterofile. Og valgte ikke alle homofile studenter TF som sitt studiested fordi de var umulig for dem å studere ved MF?

At MF historisk sett har vært det naturlige valget for de som hadde en mer konservativ holdning til blant annet homospørsmålet, er ikke vits å stikke inn under en stol. De som stiftet MF for litt over 100 år siden gjorde det fordi Teologisk fakultet på Universitetet ble for liberalt. Og sånn har de to insitusjonene stått ved siden av hverandre, i løpet av flere år, og nesten helt opp til vår tid. Man trenger ikke å gå mer enn 10-12 år tilbake for å finne situasjoner hvor MF-lærere med en mer liberal holdning møtte sterk motstand på MF. At MF skulle stille lokalene sine til disposisjon for et arrangement som fagdagen «Åpen og ærlig» tror jeg var utenkelig helt opp til begynnelsen av 2000-tallet.

Men MF har hatt sin utvikling. Det er en levende, teologisk og akademisk institusjon, og da er det ikke til å unngå at forandringer skjer!

Jeg begynte på MF høsten 2007. I 2009 kom jeg ut av det beryktede skapet. I alle sammenhenger jeg var med i, hadde jeg på forhånd laget en slagplan for hvordan «komme-ut-av-skapet»-prosessen skulle foregå. For meg var det viktig at ikke prosessen ble dramatisk på noen som helst måte og jeg ville for all del ikke miste mennesker som sto meg nær. Jeg var særlig spent på hvordan dette ville bli, blant annet i en MF-sammenheng. Og overraskende(?) nok har jeg ikke møtt på noe motstand blant medstudenter, lærere og skolens ledelse. Jeg følte meg velkommen den første dagen jeg kom til MF, og jeg har følt meg velkommen også etter at jeg kom ut av skapet.

Selvfølgelig er det mennesker på MF som mener at homofili er et spørsmål om synd, men de respekterer meg og det standpunktet jeg har tatt i nettopp det spørsmålet. Jeg har landet på at homofili ikke er synd og at jeg kan stå i en prestegjerning som den jeg er. Likevel, jeg møter mine medkristne (som de møter meg) med respekt uavhengig av hva slags syn de har på homofili. For jeg forstår hvorfor andre kan ta et annet standpunkt til spørsmålet enn det jeg har gjort. Det er en grunn til at de lærde strides. Det er ikke et enkelt tema med et enkelt svar. Den norske kirke har to syn på saken, og det krever at vi har respekt og toleranse for hverandres syn.

Jeg er glad for den utviklingen MF har hatt de siste årene, mot å være en akademisk institusjon med en lærer- og studentmasse som speiler hva Den norske kirke består av. Nemlig et herlig og spennende mangfold.

Mer Poster