Blogg

Ærefrykt

Det er et eller annet med lærerne på MF. Noe som gjør at jeg får en ærefrykt i meg. Når jeg møter på en MF-lærer i kantinen, i gangen eller når jeg kommer inn i et av auditoriummene, så kjenner jeg det i kroppen. Det er som vidsommen selv kommer meg i møte, fyller rommet jeg er i.

Det er ikke det at de er spesiellt skumle eller metafysisk fraværende, i fremtoning, klesmåte eller ganglag. De aller fleste er faktisk ganske blide, vennlige og imøtekommende! Du kan til og med banke på kontordøren dems med dumme spørsmål på tunga, spise lunsj med dem eller reise på studietur til Hellas sammen med dem. Ofte husker de navnet ditt og du får et vennlig hei eller hadet idet du springer enten ut eller inn av MF-bygget. De er heller ikke særlig akademisk arrogante. Jeg vil derimot påstå at lærerne på MF er ydmyke og oppriktig interessert i hva studentene har å komme med.

Ærefrykten kommer av kunnskapen. MF flommer over av kunnskap. Du merker kontordørene, særlig kontordørene til lærerne, buler utover. Av overfyllt kunnskap. Og når du trodde lærerne ikke kunne inntatt mer kunnskap så ser du dem smyge seg ut av biblioteket. Med et lass av bøker.

Det er som lærerne på MF aldri får nok av kunnskapen! De suger det til seg gjennom egen forskning, forelesninger og i samtaler med studenter, gjennom faktidsskrifter, bøker fra biblioteket, konferanser og andres forskning. Og denne kunnskapen er de ivrige på å ville dele. Med oss studenter for eksempel.

Sånt får jeg ærefrykt av.

Kommentarer (Kommentar moderering er aktivert. Din kommentar vil ikke blir synlig før den har blitt godkjent.)